Test: Mercedes-AMG GLE 63 S 4Matic+

Mercedes har laget et monster som kan fungere hver dag hele året – men ikke uten kompromisser.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

Det er lett å spørre seg: «Hva i alle dager er poenget med en slik bil?»

En diger SUV, med 612 hestekrefter, et oppgitt forbruk på godt over liter’n og en prislapp på to og en halv million.

Hvem er det som kjøper noe sånt? Vel, noen er det i hvert fall:

Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken har ikke mindre enn 15 slike doninger blitt solgt det siste drøye året – pluss 11 stykker som har gått for en AMG 53-variant.

Legg til tre bruktimporterte utgaver i samme periode, så har faktisk 29 AMG-utgaver av GLE funnet veien til Norge i løpet av 2021 og frem til i dag.

Klisjé med nyanser

Så hva er det disse 29 stykkene egentlig får, sånn rent utover det åpenbare?

Klisjeen er enkel: Et monster av en bil, med altfor mye krefter og skyhøyt bensinforbruk.

Det er heldigvis litt mer nyansert enn som så.

Et trent øye ser at det er noe spesielt med hvordan denne AMG-GLE-en ser ut. Digre felger og bremseskiver, svære luftinntak foran (riktignok mye av det uten funksjon), den spesielle Panamericana-grillen – og ikke minst fire svære eksosåpninger i hekken (også en i overkant pynting av sannheten …).

Og det er ikke sånn at man tviler spesielt når den lysende startknappen trykkes inn heller.

Her skal det suges inn luft til fire liter med slagvolum – fordelt på åtte sylindre. Når det skal dras på skuffer to turboladere ekstra mye luft inn, og når det skal dras ekstra på hjelper en liten elmotor til (vi er i 2022, dette er en «mildhybrid», må vite), slik at totalen blir 612 hestekrefter og null til hundre på formidable 3,8 sekunder.

Og ja, jeg hører dere tre som med besserwisser-tone i stemmeleiet på autopilot begynner «men den elektriske SUV-en min til en tredel av prisen gjør det på to komma fjert».

Javel, flott.

Om du tror GLE 63 S-akselerasjonen er tafatt er du enten ufattelig blasert, eller så vet du rett og slett ikke hvordan V8-akselerasjon faktisk føles.

Løp og kjøp (opplevelsen) mens du enda kan, sier jeg bare.

Fra plastikk til solid alu

Men det er heldigvis flere fasetter i AMG-opplevelsen.

For det er ikke sånn at man ofrer veldig mye av Mercedes-følelsen når man går for en AMG-utgave, bare litt.

Fra man tar i dørhåndtaket første gang, til man parkerer for siste gang. Kvalitetsfølelsen er klassisk moderne Mercedes: Jevnt over meget bra, men pussig plast-følelse i noen helt essensielle berøringspunkter- og flater.

Girvelgeren er ett eksempel, knappene til klimaanlegget et annet.

Derimot føles knappene på rattet som om de er frest ut av solid aluminium, og de grove håndtakene i midtkonsollen er ikke bare visuelt tilfredsstillende i en svær SUV som dette – de er nok helt på sin plass både i et kjøre-over-røft-terreng-perspektiv så vel som i kjøre-så-dekka-hyler-i-svingene-perspektiv.

La skryten flyte…

Når vi først er inne på interiør-skryten: Måten de to store skjermene i dashbordet er integrert på funker også visuelt bra, de har høy oppløsning med tilhørende skarp grafikk og MBUX-systemet Mercedes har hatt noen år nå er kanskje litt uoversiktlig i begynnelsen, men har mange fiffigheter for de som tør bruke litt tid på å sette seg inn i alle funksjoner og snarveier.

Og jeg digger at Mercedes fortsatt tilbyr de herlige, gule instrumentene i digital form, som gir et koselig nikk tilbake til 124- og 190-generasjonen Mercedes-modeller.

Den nevnte girvelgeren er fortsatt til stede i form av en liten spak på høyresiden av rattet. Å veksle mellom fremover og bakover med en fingertupp, samtidig som begge henda er på rattet er fantastisk – og spesielt hendig i trange situasjoner med litt frem-og-tilbake-jukking. Spesielt hendig i en lang og brei bil som dette uten bakhjulsstyring.

For det skal ikke være noen tvil: Dette er en svær bil. Og det må åpenbart kompromittere sports-følelsen noe.

Selv med setet i laveste posisjon sitter man høyt – ruvende over det meste annet som ferdes på norske krøtterstier.

Fyrrig med en flikk

Kan man kjøre på bane med denne? Klart man kan – man kan kjøre hva som helst på bane, det handler bare om innstilling – men det er ikke nødvendigvis en bil jeg ville valgt å kjøre på bane med. Det er ikke det en slik bil handler om.

Men ute på veien savner jeg ikke et sekund en stivere eller mer krenge-fri opplevelse. Hva SUV-er angår er dette stramt, fast og særdeles lett å stole på. Styringen er godt vektet, og kan til og med by på litt tilbakemeldinger i ny og ne.

Når inspirasjonen finner veien til sjåføren (og det burde ikke være vanskelig i en slik bil) gjør den seg ikke kostbar for å bli med på dansen.

En liten flikk på «Dynamic»-bryteren i midtkonsollen setter bilen i foretrukken sports-modus, og den svarer umiddelbart på aktiveringen med en nedgiring og tilhørende bjeff gjennom de nyåpnede spjeldene i eksosrørene.

De drøye 600 hestene kommer suksessivt til live for hver millimeter høyrefoten tør å trykke – men i praktisk talt alle forhold er det ikke mange sekundene av gangen pedalen kan (eller bør!) møte gulvteppet.

For mye av det gode?

V8-brølet som manifesterer seg gjennom nakkehår i giv akt og følelsen av en bil som «legger seg på bakbeina og sparker fra», er mer enn nok til å glemme livets snubletråder for et øyeblikk, og å jakte tangeringspunktene på landeveien blir faktisk moro – i hvert fall en liten stund.

For jeg må innrømme at jeg blir litt … mett.

En bil som er så svær og tung klarer ikke gi meg den ufiltrerte kjøregleden, det blir rett og slett litt mye av det gode.

Og det er mulig å bli mett i hverdagen også, for selv med Mercedes og AMGs aller beste hoder på saken, klarer de ikke lage noe som flyter uanstrengt de gangene man ikke behøver «max attack», som med en slik bil strengt tatt er de fleste anledninger.

Selv i ultrakomfortable og nær sagt uendelig justerbare seter blir det hele en stiv og noe stumpete opplevelse.

Så, ja. Det er lett å spørre seg: «Hva i alle dager er poenget med en slik bil?»

Og jeg må innrømme; jeg har ikke helt svaret på det selv. Heller ikke etter å ha kjørt bilen flere hundre kilometer over noen dager.

Det betyr dermed ikke at den har en slags plass i hierarkiet. Det er bare det at den kanskje fungerer best som en «se hva vi kan få til»-bil enn et konsept som faktisk har noen praktisk plass i det virkelige liv.

1 av 33

Tekniske data: