Den fossile småbilen er død. Vi tar farvel-tur, med en av de siste, mest moderne med bensinmotor: Opel Corsa 1.2 Turbo.
Av David K Andersen
Jeg elsker småbiler. Du vet, Fiesta, Polo, Yaris, Micra, Punto, 208, C3, Corsa, og alle de andre.
Hvorfor? Fordi det å lage en som er bra, er innmari vanskelig. Og fordi det er så vanskelig, må de virkelig trå til med alt de har. Og når de gjør det, og får til det de prøver å gjøre, blir resultatet desto bedre.
Hvorfor vanskelig? Ganske enkelt fordi en småbil må kunne nesten alt en større bil kan, uten å koste noe. Den skal være sikker, samtidig som den må være liten og lett. Den skal være både komfortabel og morsom å kjøre. Og ha alt utstyret du venter. Pluss plass til 5, og bagasje (om enn trangt). Prisen? Fra 100 000 kroner, må bilprodusentene regne med å selge den for før avgifter.
Småbilene utgjør det største segmentet i Europa, 2,24 millioner biler solgt i 2020. Og for veldig mange av kundene er det hovedbilen, familiebilen, og kanskje den eneste de har.
Bare tenk litt på det: Mange av bilhistoriens helter har vært småbiler. Bobla, Fiat 500, Citroën 2CV, Volkswagen Golf, Renault 4. Og 5. Peugeot 205 og Fiat Uno. Listen er lang.
Så at jeg elsker småbiler er ikke så rart. Har du eid noen av de jeg nevnte nå og tenkt at det var en kjedelig, personlighetsløs doning som ikke er noe god å kjøre? Nettopp.
Men nå er det altså slutt på de med bensinmotor. I Norge, vel og merke. For her gjør avgiftene de elektriske utgavene like rimelige, eller faktisk billigere enn fossil-versjonene.
Dermed kjøper ikke folk småbil med bensinmotor lenger. I alle fall ikke i samme utstrekning som før. Som igjen betyr at Opel for eksempel, nå bare selger elektrisk Corsa (det finnes fortsatt helt fossile småbiler for salg i Norge, fra andre merker).
En liten nedtur
Småbilene har ikke alltid vært like bra, faktisk har det skortet litt de siste 15 årene.
Strengere krav til kollisjonssikkerhet, gjorde i kombinasjon med at de stadig vokste for hver generasjon, at de ble store og tunge sammenlignet med før.
Visste du for eksempel at en moderne småbil er omtrent like tung som en Volvo 240?
Og det er jo problemet når de blir elektriske også, for da blir de enda tyngre. Småbiler skal være lette. Det er jo det som gjør dem så glade og morsomme.
Funnet formen
Vekt- og størrelses-utfordringene, er imidlertid i ferd med å stoppes for de fossile småbilene.
For eksempel ble ikke Toyota Yaris større da den kom i helt ny utgave i fjor. I stedet, holder den nye seg under 4 meter – som er ganske uvanlig for en småbil i dag.
Toyota sier Yaris ikke må bli for stor og tung. De har altså skjønt det, og har da også fått frem en morsom og velkjørende småbil. Som forresten er den nest mest populære i Europa nå.
Opel gjorde sammen med Peugeot mye av det samme for et par år siden. Riktignok er ikke Corsa og 208 ikke fullt så korte som Yarisen, men de er lave og lette.
Faktisk veier Opel Corsa med lite utstyr og motor under tonnet. Når så du det sist i en småbil?
GTI light
Sammen med en 1,2-liters turbomotor i bilen jeg kjører her, på hele 130 hestekrefter, går 0-100 km/t på bare 8,7 sekunder.
Legg til vellykkede kjøreegenskaper, og denne lille bilen er bortimot fest på hjul å kjøre.
Jeg synes ikke PSA, nå Stellantis, sine plattformer alltid fungerer helt optimalt i alle de forskjellige bilene de danner grunnlaget i. Men CMP, som denne Corsaen sitter på, sammen med blant annet Peugeot 208, er virkelig fulltreff.
Igjen kan vi takke lav vekt, her klarer Opel å kombinere komfortabel fjæring med spretne og morsomme kjøreegenskaper. Ikke noe juks med adaptive dempere eller sånne ting, bare et velutviklet og gjennomført chassis, hvor lav vekt og lavt tyngdepunkt gir ingeniørene muligheten til å kombinere de to motstridende egenskapene i samme bil.
Akkurat som på tidenes antagelig beste småbil: Peugeot 205. Jeg kjørte en sånn for ikke lenge siden, og ble forbløffet over hvordan den fløt perfekt bortover veien med ekte fransk komfort, samtidig som den var kjempekul å presse i svingene.
Man blir glad av sånt. Ingeniørkunst som gir masse kjøreglede med enkle midler og smarte konstruksjoner, fremfor å bare montere inn det ene hjelpemiddelet etter det andre (både elektronisk og mekanisk) for å kompensere for idiotisk grunnkonstruksjon, som tilfellet er med dagens store trend: SUVene. Og også elbilene.
Til og med den analoge instrumenteringen, det enkle infotainmentsystemet og den brukervennlige styringen av klimaanlegget, tiltaler. Det hører hjemme i en sånn bil.
Og det funker. Og du har alt. Ref. lenger opp. For du har virkelig alt du trenger. For eksempel LED Matrix hovedlys, som Corsa var først med i småbilsegmentet. Langt mer fornuftig pengebruk enn motoriserte stabstag for å forsøke å få en diger SUV til både å være komfortabel og sportslig.
På bakseteplass er imidlertid ikke Corsaen best i klassen. Det må nevnes. Men det holder nok for de som skal sitte der, de turene de skal sitte der.
Dessuten har Opel prioritert kjørestillingen for føreren i denne nye generasjonen. Du sitter forholdsvis langt bak i bilen, kan dra med deg rattet ut, og så er setet montert lavt. Det gjør at du får bedre føling med hva bilen holder på med. Som er lik bedre kjørefølelse. Som er lik morsommere å kjøre.
Sportssetene skader heller ikke.
Jeg kunne tatt en manuell kasse, for jeg liker å gire, men ok. Det er vanskelig å klage på en velsmurt 8-trinns automat.
Elbilen gir håp
Akkurat når den egentlig er ferdig som fossilbil, har på mange måter småbilen altså returnert som en favoritt. Lettere og morsommere igjen. Endelig. Gamle kunster hentet opp fra det glemte.
Men det er også litt håp ute og går her. For nettopp det at Corsa er en lett konstruksjon fra begynnelsen av, hjelper også den elektriske utgaven som nå er i butikkene.
1 455 kg er selvfølgelig krise i en småbil, sett i lys av alt jeg har vrengt ut av meg i avsnittene over. Men det er ikke 2 tonn heller. Og det er lettere enn andre elektriske småbiler.
Og mest av alt har Opel klart å ta med en del av den fine kjørefølelsen fra bensinbilen jeg kjører her, over til elbilen.
Corsa-e fikk virkelig kjørt seg inne på Finnskogens grusveier under testen min i fjor sommer, og leverte overraskende kjøreglede. Selv om den hovedsakelig er satt opp for komfort.
Med fremtidens lettere og mer kompakte batterier, er det forhåpentligvis ikke så lenge til de elektriske småbilene kan bli like store favoritter som de fossile var.
