BMW har laget sin første GTI-bil med forhjulsdrift, eller hot hatch om du vil. Fikk de det til? Vi har testet 128ti.

Tekst og foto: David K Andersen

Jeg vet ikke om den sto på agendaen hele tiden, eller om muligheten til å lage en bil som dette dukket opp i etterkant. Siden BMW er BMW, var det sikkert planlagt.

Uansett var muligheten up for grabs, og de tok den. Plutselig hadde jo BMW en kompaktbil med forhjulsdrift på programmet. Så hvorfor ikke lage en GTI-killer og ta opp kampen med Golf GTI, Ford Focus ST og resten av gjengen?

BMW har tross alt en viss arv å ta vare på når det kommer til sportslige biler, så det er gått grundig til verks. Ikke så grundig at det står M noe sted i navnet, men grundig.

Betydelige oppgraderinger 

Kraftigere stabstag og stabstaginnfestinger fra M135i xDrive (les test her) er montert. Chassiset er senket 10 mm, og har dempere og fjærer utviklet bare for 128ti.

Mellom forhjulene har du en Torsen limited-slip-diff, som plasserer kreftene levert gjennom 8-trinns automaten ut til Michelin Pilot Sport 4-dekkene. Den har også eget oppsett for styringen, og større bremser.

Motoren er en kjenning fra før, den sitter i en rekke modeller. Vi snakker 2-liters bensin turbo og 265 hestekrefter. 0-100 km/t leveres på 6,1 sekunder.

De utvendige tegnende er flere, og aningen mer lekne enn vi er vant til fra BMW. Som passer fint for en bil som dette.

Rød kontrastfarge går igjen i bremsekalipere, langs de «ti»-spesifikke sideskjørtene med bokstavene limt på foran bakhjulene, og i fronten. Du har blank svart grill, speilhus og diffuser, og ett eksosrør på hver side bak. Egen takspoiler og tøffe 18-tommers felger hører også med.

Om du vil, kan det røde temaet gå igjen på innsiden, med røde kontrastsømmer flere steder og «ti» brodert inn i midtarmelenet. Testbilen kjører med mer dempet, blått tema.

Klinger bokstavene «ti» kjent fra før, er forresten det helt riktig. De står for Turismo Internatzionale, og har tidligere beriket modeller som 1800ti, 2002ti og 323 og 325 Compact på 90-tallet.

Ekte hot hatch

Da 1-serien skiftet over til forhjulstrekk ble det sagt at de fleste kundene ikke tenkte på slike ting (i dette segmentet), og heller ville sette pris på bedre plassforhold. Det kan nok stemme for utgavene med mindre motor, eller for M135i med firehjulsdrift.

For denne derimot, not so much. Med 265 hestekrefter og 400 Newtonmeter på forhjulene, er det komplett umulig å ikke merke at kreftene deles ut foran. Det er jo det som definerer denne moro-bil-typen.

Men vær ærlig nå: Hvis du har eid eller kjørt en hot bakhjulsdreven 1-serie før – hvor ofte tok du den til grensene på svingete vei slik at du kjente den slapp bak og driftet lett, mens du kjørte på tørre, svingete veier?

Nettopp.

Og det er jo poenget. Ikke bare med 128ti, men med alle hot hatcher. De har tross alt levert noen av de aller mest underholdende kjøreopplevelsene i over 30 år nå. Årsaken? Du kan enkelt ta dem helt til grensen, uten at risikoen er altfor stor.

Det beste med 128ti, og det som gjør den til en av de beste i denne klassen akkurat nå, er at BMW lykkes med å sette den opp slik at du kan gjøre nettopp det.

Den er ultrapresis, kontant og uten antydning til å gjøre noe annet enn å gå på skinner gjennom svingene så lenge du holder deg på, si 70-80 prosent av maks. Det er greit nok. Men dra på litt mer, ta hastigheten opp til et nivå hvor du nærmer deg grensene, og dette er usaklig kult.

Følelsen som leveres via ratt og sete, hvor du kjenner på kroppen at dekkene slipper ørlitt sideveis, uten at bilen verken krenger eller understyrer, er akkurat det jeg er ute etter.

Så kombinerer du det med påvirkningen mengden gasspådrag og oppslipp har på balansen fra sving til sving, og mellom dem, og du oppnår det vi nå etter hvert må få lov til å begynne å kalle god gammeldags, ekte kjøreglede.

Jeg har ikke vært blant de mest skeptiske til BMWs overgang til forhjulsdrift på 1-serien, men for akkurat 128ti, var jeg ganske spent på forhånd. Den har jo visse ting til felles med Mini Cooper S, som jeg synes kanskje mangler bittelitt på det jeg snakker om over.

Men ingen grunn til det, for BMW lykkes imponerende med 128ti. De gangene du bestemmer deg for å ta en tur, bare for å kjøre og ha det moro, leveres underholdning og adrenalin i store mengder.

Og som det er i forholdet mellom Golf GTI og R, er det mellom 128ti og M135i xDrive: Så lenge du er på tørr asfaltvei, er den motorsvakere, forhjulsdrevne varianten kulere.

Ikke bare fordi den er satt opp på en måte som raskere tar deg til et nivå hvor du får forsterket følelse av hva bilen holder på med, men også fordi 128ti er 80 kg lettere. Og litt fordi mangelen på drivverk til bakhjulene, som på en måte skal dras med i prosessen, gjør opplevelsen en anelse renere.

Kraftpakke

400 Nm er mye på en kompaktbil, og 265 hestekrefter betyr 20 mer enn i Golf GTI. Effektutviklingen og draget i mellom-registeret er voldsom, og plasserer deg godt inn i seteryggen. Du er også nødt til å holde i rattet om veibanen ikke er helt slett.

Gassresponsen er svært rapp i Sport-modus, selvfølgelig uten at du oppnår samme, helt direkte forbindelse slik eldre hot hatcher med sugemotor byr på. Men det er ok, du kan jo ikke kjøpe slike biler lenger, og så veier den brutale momentutviklingen i stor grad opp.

Lyden, som i Sport er forsterket gjennom lydanlegget, er både kul, og ikke minst svært tydelig. Vi kunne tatt enda mer, men så lenge EU-begrensninger setter stopper for det, er dette ok – du lurer aldri på, ikke en gang under vanlig kjøring, om dette er noe utenom det vanlige. Det brummes alltid.

Mer futt helt på toppen av turtallsregisteret, kunne jeg gjerne tatt – slik at det kraftige mellom-registeret oppgraderte til en siste, maksimale dytt – helt på toppen før du girer.

Men akkurat det, er jo også det som skiller de hakket heftigere i denne klassen, med mer effekt. Som Honda Civic Type R, eller denne bilens egne bror, M135i xDrive.

Til hverdags

128ti har ikke adaptive dempere, så det er ingen forskjell på fjæringskomforten mellom de ulike kjøreprogrammene. Jeg liker egentlig det. Da unngår du å lure på om du fikk den beste opplevelsen gjennom de svingene du tilfeldigvis, nettopp dro på litt i.

Men bilen er selvfølgelig nokså stivt satt opp, så på dårlig vei, har den ikke spesielt god flyt. Ikke at det hadde hatt så mye å si med justerbare dempere – det er ofte fjærene som gjør at enkelte ujevnheter forplanter deg videre.

Annet enn det, er 128ti som alle andre 1-serier. Det betyr en ryddig, kontant og enkel kjøreopplevelse, med intuitive kontrollorganer.

Interiøret minner mye om det du finner i 3-serien. Det betyr stram og forholdsvis konservativ og tradisjonell design, men også med det moderne preget digital instrumentering, stor infotainmentskjerm og detaljer som klimaanlegg-seksjonen gir.

Kvalitetsfølelsen er glimrende, lite føles så solid som dette. Bare ta tak i et kantet utformet dørhåndtak med blå kontrastsømmer og dra igjen førerdøren, så kjenner du hvor landet ligger.

M Sportssetene i Alcantara har hel rygg inkludert nakkestøtte, hvor hullet tvers gjennom øverst, spiller på motorsport. Et lite M-flagg på siden av seteryggen, og de samme fargene i sikkerhetsbeltene, er subtile og veldig stilige detaljer.

Sittestillingen fungerer utmerket takket være gode justeringsmuligheter, og selv om setene ikke er av de aller sportsligste du finner, holder de deg fint på plass gjennom svingene.

Av testbilens ekstrautstyr, som tar den fra startpris for 128ti på 512 100 kroner til 614 880, kan nevnes rattvarme, automatisk bakluke, nøkkelfri tilgang, panorama glasstak, adaptive LED-lys og head-up display. Den var også utstyrt med Harman Kardon lydanlegg til 8 500 kroner, og som alltid i BMW, låter nettopp Harman Kardon ekstra godt. Det krysset i listen, anbefales på det sterkeste.

Til slutt får du selvfølgelig bonusen tverrstilt motor og forhjulsdrift gir, sånn rent praktisk. Baksetet er faktisk bra, det – et par voksne sitter slett ikke ille. Bagasjen får fint plass på 380 liters rom – det er som på en hvilken som helst bil i kompaktklassen.

Konklusjon

Dette stemmer nærmest overraskende godt. Du må selvfølgelig legge bakhjulsdrevne tanker på hylla og tenke nytt i BMW-sammenheng. Men her har de fått til noe på første forsøk. 128ti er ikke bare en svært kompetent kjøremaskin på svingete veier, den er mye kulere å kjøre enn jeg turte håpe på. Er du litt forsiktig med ekstrautstyret, gir 128ti tonnevis med kjøreglede for pengene.

Galleri:

Data:

BMW 128ti
Pris fra 512 100 (128ti)
Pris testbil 614 880 (med utstyr)
Drivlinje 8A FWD
Motortype R4 bensin turbo
Motorvolum ccm 1 998
HK o/min 265 4 750 – 6 500
Nm o/min 500 1 750 – 4 500
Sek. 0-100 km/t 6,1
Topphastighet km/t 250
Forbruk blandet l/mil 0,61 – 0,65
Utslipp CO2 g/km 139 – 148
Egenvekt kg 1 445
Tilhengervekt kg 0
Bagasjerom liter 380 – 1 200
Lengde mm 4 319
Bredde mm 1 799
Høyde mm 1 434
Akselavstand mm 2 670