Test: Mercedes-AMG GLE 53 4Matic+ Coupé

Er nye GLE Coupé en kostbar og unødvendig bil, eller i AMG 53-utgave den perfekte miksen av alt det beste fra Mercedes?

Tekst og foto: David K Andersen

Trenger du en praktisk luksus-SUV med masse plass, kan du velge en Mercedes GLE (tidligere ML). Er derimot en vakker og stilren 2-dørs bil drømmen, er E-klasse Coupé et godt alternativ.

Skulle en røff og kapabel offroader være det viktigste, stiller Geländewagen opp. Og om du er opptatt av økonomien i det hele, kan Mercedes tilby ladbare varianter av snart hele programmet.

Til og med denne stor luksus-SUVen kan være en sparegris, takket være kombinasjonen av enorm batterikapasitet og firesylindret dieselmotor under panseret i den ladbare hybrid-utgaven GLE 350de. Vi testet den i sommer og fant at den både kom rekordlangt på bare strøm, og dessuten hadde oppsiktsvekkende lavt fossilt drivstoff-forbruk etter at batteriet var tømt.

LES TEST AV MERCEDES GLE 350de 4MATIC HER!

Denne bilen derimot, som lyder navnet Mercedes-AMG GLE 53 4Matic Coupé, er ingen av de delene. Og den kan potensielt bare være en av dem, du får den nemlig også som ladbar hybrid.

Det den imidlertid kan være, er en perfekt miks av alle bilene over. I tillegg til hva den allerede er da, såklart. Nemlig et in-your-face-statement av et status-symbol. For alle vet, at når det ruller en GLE Coupé i AMG-format forbi på gata, sitter det en bak rattet som gjør det bra.

Det er litt av ideen med hele biltypen, altså SUV-Coupé. Den sier tydelig i fra til alle, at her kommer det en som vil ha en moteriktig, diger SUV, men som egentlig ikke trenger all plassen, så da kjøper man en coupé-utgave av den istedet. Antagelig mer for å understreke at man er kapabel til å bruke mye penger på bil, enn fordi coupé-linjen i taket gjør at den er så fantastisk vakker.

Med det sagt, er det ikke annet å si enn at coupélinjen i taket gjør GLEs utseende godt. Nå står selv vanlige GLE, med sin særpregede C-stolpe, uvanlig godt ut i mengden på design, men dette er rett og slett hakket tøffere.

Denne AMG-utgaven distanserer seg tydelig fra de rimeligere modellene via helt egen grill med bulende, stående spiler. Nettopp denne enorme, rett-opp-og-ned, høye og barske fronten, og det høye lange panseret, gir i møtet med den klassiske coupé-linjen i øvre del av bakenden, bilen temmelig ekstremt utseende.

Det er liksom feil å sette de to elementene sammen, men så blir resultatet likevel tøft. Dette er dessuten andre gang GLE kommer i coupé-utgave (her kan du lese vår test av forgjengeren), og den har klart å bli både slankere og fetere på én gang, siden sist.

Om GLE Coupé er en penere bil å se på enn konkurrentene BMW X6 og Porsche Cayenne Coupé er en smakssak, men jeg konstaterer i alle fall at Mercedes både er flinke til å skille bilen markant fra en vanlig GLE i uttrykket, og til å understreke det lett absurde med en krysning av SUV og coupé, via designen.

Fortsatt god plass

På den praktiske siden skal det sies at selv om denne bilen er mindre fornuftig enn en vanlig GLE, betyr ikke det an den er upraktisk. 655 liters bagasjerom er mer enn i nesten alle andre biler, enten de er stasjonsvogner eller SUVer. Det er bare det at du ikke kan laste fullt så høyt, bakerst.

Så stort er bagasjerommet, at det ikke er spesielt enkelt å nå helt inn når bilen er såpas høy. Hvis vi skal finne noe mer reelt på minussiden enn potensialet til å laste høyt.

Baksetet er også svært romslig, og enkelt å komme ut og inn av. Det virker imidlertid til at Mercedes har vært nødt til å plassere det litt lavere enn i en vanlig GLE, for å bevare hodeplassen under det synkende taket. Sistnevnte har de klart, men knevinkelen blir som en konsekvens, vel skarp.

Midtsetet er dessuten ikke det høyest prioriterte med denne innredningen. Plassen er fin og seteputen myk og god. Bredden er også tilstrekkelig, problemet er at ryggstødet både er hardt og har unaturlig vinkling. Det utfellbare armelenet med koppholder på baksiden, er forklaringen.

Luksuriøst som alltid

Du ser stigtrinnene testbilen er utstyrt med. I det store og det hele utgjør de førerplassens eneste minus verdt å nevne. Er du rundt 150 høy er de sikkert kjekke, men for alle over det, er det mer naturlig å tråkke utenom, enn via dem.

Det betyr i praksis at om du vil holde buksebenene rene i prosessen, er inngang og utgang en akrobatisk øvelse som paradoksalt nok gjør det mer slitsomt å gjennomføre prosessen her enn i en lav personbil.

Vel inne på plass, er det ikke bare like fint som i en hvilken som helst GLE, men enda litt finere enn det også.

Du har de sedvanlige doble 12-tommers skjermene foran deg, styrt enten via berøringsfølsomme flater i rattet, touchpadden i midten, berøringsfølsomhet på skjermen til høyre, eller samtaler med damen fra «Hey Mercedes». Hun trenger forresten et norskkurs.

MBUX som det kalles, er i en av sine siste versjoner her, og gir deg nærmest uendelige muligheter til å spille på lag med bilen og justere alt mellom himmel og jord. Det er nesten så det er mer å utforske her, enn den gangen du skiftet fra Nokia til iPhone.

Det kan nesten føles overveldende å få komplett oversikt over all funksjonalitet og alle innstillinger. Her er det til og med flere enn vanlig, siden AMG leverer egne og veldig kule skjermvalg for instrumenteringen, samt utvidede kjøreprogrammer.

Men det er litt av poenget også. MBUX er ikke bare en måte å kontrollere bilen på, det er en greie i seg selv, å ha et så komplekst system. De som bare vil bruke de enkleste funksjonene finner greit frem til dem, mens de som ønsker å sitte ute på gårdsplassen og nerde til langt utpå kvelden, kan gjøre det. Å ha det sånn, har blitt en del av premium.

Byggekvalitet og materialbruk er enestående, og så er jo designen av interiøret, som er lik den i en vanlige GLE, helt fantastisk. De kraftige håndtakene i midten som minner om at du tross alt sitter i en kapabel offroader, de fire luftdysene i midten, vippebryternes plassering bak touchpadden, seksjoneringen av dashbord-designen: Dette er et herlig interiør.

Denne AMG-utgaven byr i tillegg på eget ratt i nappaskinn, karakterisert av de doble nedre spilene, og AMGs ultrakule kjøreprogramvelger og hurtigknapper for kjørerelaterte funksjoner.

Setene har dessuten en fantastisk kombinasjon av skinn, glatt, perforert og semsket. Justeringsmulighetene gir perfekt kjørestilling, og kombinasjonen av komfort og sport, er optimal for bilen.

Du kan velge blant flere farger og materialer i både seter og dashbord i denne AMGen, enn i en vanlig GLE Coupé. Testbilen er konservativt spekket med de sedvanlige sorte treinnleggene og mørke farger i alt, men har kan du krysse av for både karbonfiber og rødt skinn om du måtte ønske.

En perle med litt å trekke på

Under panseret sitter AMGs versjon av rekkesekseren fra den nye serien av modulære bensin- og dieselmotorer.

Tre liters motorvolum og en turbo som lader dobbelt i kombinasjon med elektrisk kompressor som spinner den opp for å unngå turbofordrøyning, gir 435 hestekrefter og 520 Nm.

Et mildt 48-volts hybridanlegg leverer opp til 22 ekstra hestekrefter og 250 Nm for kortere perioder via EQ Boost-funksjonen.

Og milde Moses for en herlig motor dette er. Rekkeseksersangen er fantastisk, spesielt om dy trykker på knappen så klaffene i eksosen åpner og gir mer lyd.

Responsen er kjapp og naturlig, og du har både moment og turtallsvillighet. Vibrasjoner og noen som helst form for uønsket oppførsel, eksisterer ikke.

Jeg må også trekke frem automatkassen med 9 gir. Dette er kanskje verdens beste automatkasse for tiden. Den kan om ønskelig være mer kontant og brutal enn BMWs 8-trinns-kasse i M-modellene, og så har den ingen av dagens generelle tegn til omprogrammering for lavere utslipp hvor høye gir holdes for lenge og girkassene bruker altfor lang tid på å gire ned og finne riktig trinn når du raskt ønsker å øke hastigheten. Et fantastisk stykke ingeniørkunst.

Via AMG Performance 4Matic+, settes kreftene i asfalten på effektiv måte, og gir akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 5,3 sekunder.

Med alt det sagt, er dette en bil på godt over 2 tonn, så for deg som virkelig har dårlig tid, er nok en V8er og 63-utgaven å foretrekke. Den bruker bare 3,8 sekunder til 100. Til tross for at motoren i denne 53en isolert sett er en av de beste jeg har kjørt på lenge, gjør den denne AMG-utgaven bare 0,4 sekunder kjappere til 100 enn en GLE 400 diesel.

Forbruket, for den som måtte være interessert, som er ingen i denne bilens tilfelle, ligger på ned mot 0,8 liter på mila om du kjører pent på landeveien, men regn med drøye literen som i snitt.

Litt sportslig, mest komfortabel

En av grunnene til at jeg liker de store Mercedes-SUVene godt, er at de i motsetning til de tyske konkurrentene ikke prøver særlig på å være sportslige å kjøre. De ligger godt på veien og kan takle høye hastigheter for biltypen, men fokuset er på komfort og avslappende atmosfære. Det passer en tung SUV godt.

Sånn er i all hovedsak også denne AMGen, det er først og fremst en komfortabel bil. Luftfjæring er standard og styringen gir stabilitet og gjør det enkelt plassere bilen i veibanen med sin eksakte følelse og riktige vekting. GLE er selvfølgelig også meget støysvak.

De enorme hjulene, her med vinterdekk og i dimensjon 315 på 21-tommere bak, og en rekke oppgraderinger fra AMG på chassiset, gjør nok en vanlig GLE noe mer komfortabel på dårlig vei, men generelt er den helt topp også her.

Skulle du velge å dra på i svingene, har AMG klargjort for deg. 53en er utstyrt med aktive stabstag som tilpasser seg både etter valgt kjøreprogram, og veien. Det øker komforten på rett vei og når du cruiser, og hindrer krenging i svingene når du tar i.

Videre har den AMG Ride Control+, som kombinerer luftfjæring og adaptive dempere med evne til å kontinuerlig justere alle fire hjørner individuelt. Selvfølgelig i henhold til valgt kjøreprogram i Dynamic Select.

Siden Mercedes tar offroad-kjøring seriøst i alle SUVer, selv om de er levert av AMG, finnes også slike program å velge på. Trail, Sand og Slippery. Maksimal heving, som gir 55 mm ekstra bakkeklaring, tillates aktivert i opp til 70 km/t.

Hvor sportslig bilen faktisk føles å ratte langs en svingete vei kan diskuteres, men med den kontante motorresponsen, fravær av lening takke være stabstagene, den lynraske girkassen, de store hjulene og full kontroll på chassiset, kan du i alle fall forsere svinger i absurde hastigheter.

Og skrur du ned tempoet litt, og legger deg på et mer rytmisk nivå fra sving til sving, er det definitivt dynamisk tilfredsstillende følelse oppe til salgs. Jeg tar den, og kaller det riktig for biltypen. Og merkbart bedre i denne AMGen enn i en vanlig GLE.

Konklusjon

På den ene siden koster denne AMGen i runde lag en halv million mer enn en GLE Coupé i ladbar utgave med dieselfirer. Det er mye, kanskje for mye for de fleste. På den annen side er dette en ganske annen bil. Sekseren gjør den kanskje ikke så lynrask som vi er vant til fra en AMG, men den tilfører et helt annet raffinement og kraftregister enn en hybrid eller dieselutgave, og hever bilen til et annet nivå. Faller du i tillegg for designen og setter pris på komforten og luksusen, er dette definitivt et eksklusivt og ikke minst komplett valg. At den er dyr, er tross alt mer av et status-pluss, enn noe negativt. Samtidig er den mye rimeligere enn en 63. En ganske perfekt miks, med andre ord.

Galleri utvendig:

1 av 21

Galleri innvendig:

1 av 21

Data: