Test: Honda Jazz Hybrid

Nye Honda Jazz er sannsynligvis verdens enkleste bil å leve med. Dette er hvorfor.

Tekst og foto: David K Andersen

Når Honda lanserer fjerde generasjon av småbilen Jazz her i Europa, er de sanne mot eget konsept idet kampen skal kjempes mot etablerte enere i segmentet som Renault Clio, Opel Corsa, Ford Fiesta og Volkswagen Polo.

Trenden, helt nylig stadfestet av Toyota Yaris som vi kjørte for første gang forrige uke, hvor også småbilene blir lavere, får lengre panser og mer tilbaketrukket kabin, for økt dynamisk design og følelse, tilsluttes ikke.

Istedet hentes som alltid med Jazz, inn elementer fra flerbruksbilen. Fokuset på maksimal plassutnyttelse og smarte løsninger er større enn noen gang.

Det gjør ikke bilen noen tjenester på design, om målet er å se mest mulig ut som en tradisjonell hot hatch. Er det derimot ønskelig å skille seg sånn akkurat passe ut, er dette fint nok, og jeg har sansen for den underbitte fronten med de store øynene.

Mye plass

Og naturligvis «lett å leve med»-elementet, som starter allerede idet du skal inn i bilen. Foran er dørene uvanlig store for å sitte på en småbil, og istedet for å stige ned, som du gjør i de fleste konkurrentene, eller litt opp som i en SUV, er det bare å skli rett inn.

Det samme gjelder bak, hvor dørene riktignok ikke er så store, men til gjengjeld åpner med nesten 90-graders vinkel. Det gjør det ikke bare enkelt å ta plass, men også å lene seg inn over junior som sitter i barnesetet – for å sette på sikkerhetsbeltet.

Plassen i baksetet er nærmest gigantisk i forhold til konkurrentene. Fire voksne kan lett reise i denne bilen. Også bagasjerommet er stort, men med 304 liter ikke blant de aller beste i klassen.

Hondas prioritering av bakseteplassen fremstår som smart. Det er viktigere å kunne ha plass til et par voksne i ny og ned enn om bagasjerommet er på 300 eller 340 liter – det blir uansett ikke stort nok til å gjøre en småbil til fullgod familiebil.

Imidlertid er det fleksibiliteten som er det store. «Magic Seats» som Honda kaller det, innebærer at bensintanken sitter under forsetene istedet for under baksetet. Det betyr at du kan vippe opp seteputen ved et håndgrep, og skape spesielt stor lastehøyde, eksempelvis om du skal ha med en større potteplante.

Kanskje viktigere, er måten bakseteputen legges ned på gulvet når ryggen felles, sånn at hele gulvet er lavt og flatt med nedlagt baksete.

1 av 5

Fra førerplass

Foran finnes flere løsninger som gjør det ekstra lettvint å bruke Jazz i hverdagen. Dobbelt hanskerom, koppholdere både ute på sidene og i midten, og enkle tilkoblingsmuligheter, står på den listen.

Og så er selvfølgelig dette enkelt å bruke. Knapper, hendler og vrihjul er plassert der du venter og gjør det de skal. Videre har den en svært tydelig og enkel digital instrumentering, som du kontrollerer via gode rattknapper på venstre side.

Infotainmentskjermen på 9 tommer i midten er like fin å utnytte som de to store i Honda e. Tydelig, oversiktlig, intuitiv og kjapp i reaksjonen. Apple Carplay er naturligvis på plass.

Mye av interiøret kjennes dessuten nokså høyverdig. Kvalitetsfølelsen og presisjonen om du vrir på volumhjulet for eksempel, matcher enkelt tyske premiumbiler. Det er som i småbiler flest nokså mange flater med hardplast, men detaljer som det myke fine trekket på det øvre hanskerommet, drar opp totalinntrykket.

Også setetrekkene faller i smak, de er stilige og tilfører fin følelse i interiøret. Justeringsmulighetene for seter og ratt er svært gode, du kan sitte både høyt og rett, eller lavt og tilbaketrukket.

Med det sagt, kunne sittekomforten foran vært noe bedre. Seteputene er relativt flate, og de som er lange vil både savne lengre setepute og mulighet til å justere vinkelen på den.

Tilbake til lett å leve med-temaet, legger du kanskje merke til de doble A-stolpene – igjen inspirert av flerbruksbiler. Det litt uvanlige, er at den fremre er svært tynn, slik at den ikke hemmer sikten er enn nødvendig. Dermed har du mer eller mindre panorama-utsikt, som gir god oversikt over trafikken fra den luftige førerplassen.

1 av 11

Hybrid

Honda var, sammen med Toyota, på 90-tallet først i verden med hybridbiler. I etterkant har Toyota satset mer helhjertet på løsningen, men i og med den nye hybridutgaven av CR-V, er Honda tilbake for fullt.

Teknisk sett er ikke systemet det samme mange kjenner fra Toyota, men i virkning er de nokså like.

Jazzen slipper turtallet høyt noe lettere enn en Toyota med fjerdegenerasjons fullhybrid under kraftig akselerasjon, men til gjengjeld har Honda lagt inn programmerte «girskift», som gjør at når du trykker gasspedalen i bunn, oppfører den seg tilnærmet likt en bil med automatgir.

I vanlig kjøring er det imidlertid sjelden et tema. Da bidrar elmotoren sånn at bensinmotoren sjeldent er hørbar.

Forbruket kommer svært godt ut, jeg lå på 0,43 til 0,44 liter per mil i snitt under testuken. Selv gjennom en 10 mil lang økt med testing av kjøreegenskaper og dynamikk på forlatte svingete veier, i særdeles kvikt tempo, ville den ikke over 0,48.

Tallene er aningen høyere enn for nye Toyota Yaris, men den er omlag 250 kg lettere enn Jazzen, så forskjellen ligger nok mer der enn i systemets effektivitet.

Uansett kjører du lenge på hver liter med denne bilen, og ikke minst er det veldig enkelt å leve med en bil du aldri trenger å lade.

På veien

Det er mulig du må betale litt for brukervennlighet, plass og fleksibilitet akkurat her, for selv om Jazz har svært gode kjøreegenskaper og kan kastes rundt svingene betydelig friskere enn du noen gang kommer til å gjøre – uten å miste grep og fatning – er den ikke spesielt inspirerende å kjøre.

Det er på en måte ikke poenget med denne bilen. Men styringen er riktig vektet, direkte og fin, og som sagt er det ikke noe du kan kaste etter den, som den ikke makter å håndtere.

Komforten på sin side er fin, med lavt støynivå for klassen, og fin flyt. Sistnevnte gjelder imidlertid så lenge veien er noenlunde smooth. Over større, skarpe ujevnheter, oppleves den som i overkant stiv i fjæringen.

Først og fremst, og her kommer vi enda en gang tilbake til det med enkel å leve med, er Honda Jazz ekstremt lettkjørt. Her er det bare å trykke på startknappen, velge D med den tradisjonelle girspaken, trykke på gassen og kjøre i vei.

Følelsen i pedalene er naturlig, og du oppnår alltid det du forventer enten du trykker litt på gassen, mye på bremsen, eller korrigerer med rattet.

Sammen med åpen og luftig følelse fra førerplass, den gode sikten ut og snerten størrelse, blir det ikke enklere å kjøre bil enn dette.

1 av 10

Konklusjon

Honda setter andre mål for småbilen enn konkurrentene. Enkel å bruke, uansett hva du skal med den, gode plassforhold og fleksibelt interiør med smarte løsninger, er greia. Og der leverer den også betydelig bedre enn alle andre småbiler akkurat nå. Den er kanskje ikke like tøff i designen, eller morsom å kjøre som en del andre, men sammen med attraktiv innkjøpspris (den er rimeligere enn selv små elbiler!), Hondas skuddsikre driftssikkerhet og kvalitet, og svært beskjedent drivstofforbruk, er det lite å lure på om du er på jakt etter en bil som er så enkel å bruke og leve med i hverdagen som mulig.

Data: