Test: Mercedes GLE 350 de

Mercedes GLE 350 de feier all konkurranse til siden: Ingen har lenger elektrisk rekkevidde, og dieselforbruket er sensasjonelt lavt. Den perfekte store luksus-familie-SUVen?

Tekst og foto: David K Andersen

Dagens Mercedes GLE er den fjerde generasjonen i modellserien siden introduksjonen av ML i 1997. Lansert i fjor, er SUVen som konkurrerer med populære biler som Volvo XC90 og BMW X5, en stor, romslig og luksuriøs doning. Dette er for mange norske familier den ultimate drømmebilen.

Etter å ha testet den 300 d-utgave i fjor høst, er det nå endelig tid for «Norgesbilen» 350 de. Altså den ladbare hybriden.

Og vi kan bare få det unna først som sist: Om rekkevidde på strøm, og påfølgende forbruk av fossilt drivstoff er det som teller, er dette verdens beste ladbare hybrid.

Sammen med et knippe andre merker var Mercedes blant de første med ladbare, eller plug-in som mange kaller dem, hybrider. Forrige GLE med slik drivlinje kom i 2016, da var det snakk om en 3-liters bensin V6 under panseret. En flott bil, men rekkevidden på strøm var kort, og da batteriet ble tomt, var bensinforbruket høyt.

Store forbedringer  

Siden den gang har utrolig mye skjedd. Langt mer energi kan lagres i batteriene enn for bare få år siden, nye biler i dag er konstruert for batteriplassering fra starten av (så det ikke stjeler for mye bagasjeplass), og ikke minst har teknologien som samkjører og optimaliserer drivlinjen blitt langt mer utviklet.

Vi snakker andre generasjon ladbare hybrider, og GLEen vi har om hendene her er den fremste eksponenten for dem.

Batterikapasiteten er på hele 31,2 kWt. Det er altså større enn på den oppdaterte Nissan Leafen fra 2015 som den gang ble bejublet for sin lange rekkevidde. Forgjengeren GLE 500 e hadde for øvrig batterikapasitet på 8,7 kWt. Her går utviklingen fort.

På papiret, målt i henhold til den realistiske WLTP-metoden, skal GLE 350 de ha rekkevidde på inn til 99 km på strøm. I vår faste testloop, som vi denne gangen måtte kjøre flere ganger, gikk den hele 113 km før dieselmotoren startet!

Det var riktignok i 18 varmegrader og i et tempo som ikke gir fartsbøter, men resultatet er utrolig. Bilen veier tross alt 2,6 tonn tom, og klokket inn på 2,84 tonn (med meg inni) på Statens Vegvesens vekt, som jeg noen ganger svinger innom.

Dette er ikke alene batterikapasitetens fortjeneste, forbruk på denne testrunden på 1,99 kWt per mil, er fantastisk lavt.

Diesel istedet for bensin

I motsetning til BMW, som med sin andregenerasjons ladbare hybrid gikk fra bensinfirer til rekkesekser, fortsatt på bensin, har Mercedes gått fra V6 bensin til 2-liters dieselfirer. Her er det altså full splitt i strategi mellom erkerivalene.

Mercedes-løsningen gir like store smil når dieselforbruket leses av, som når den elektriske rekkevidden måles.

Dieselmotoren på 194 hestekrefter har en elmotor på 136 tillagt før den møter 9-trinns-automaten og 4Matic-systemet. Det gir systemeffekt på 320 hestekrefter og 700 Nm.

Vår faste runde på 15 mil hvor vi starter med fulladet batteri, ga forbruk på 0,3 liter diesel per mil. Det er veldig bra, men kanskje enda mer imponerende, er det at den bare trenger 0,6 liter per mil når du kjører med tomt batteri.

Det er umulig å komme bort fra at en moderne firesylindret dieselmotor er en svært økonomisk løsning. Den bryr seg også langt mindre om å drasse på ekstra vekt (du har jo med et stort batteri her) enn en bensinmotor gjør.

Med fem personer og bagasje i bilen, brukte den 0,61 liter per mil på en 688 km lang tur. Uten å lade (med plugg). Det er nesten ikke til å tro for en bil som da må ha veid nærmere 3 tonn, er høy og bred, og ruller på 275 mm brede dekk. BMW X5 45e, brukte i vår test som du kan lese i denne linken, til sammenligning nærmere literen per mil på tomt batteri.

Oppsummert, kjører du altså nesten alltid elektrisk med en GLE 350 de, og de få gangene du ikke gjør det, går den i praksis på sola i ryggen og hjemlengsel.

Alt er ikke perfekt

Som med alt, følger også diesel-løsningen til Mercedes med noen ulemper. Jeg mener da ikke på utslippsfronten, siden dette er diesel og ikke bensin. Her snakker vi OM654-motoren som måles ned mot 13 g/km NOx og selvsagt slipper ut langt mindre CO2 enn noen tilsvarende bensinmotor gjør.

Istedet handler det litt om krefter, og en del om luksus.

Tar vi det med kreftene først, er det mer enn nok av dem. 0-100 km/t på 6,8 sekunder holder i lange baner enten det er til sportslig kjøring eller kvikke forbikjøringer.

Men du blir frakjørt av BMW X5 45e og Volvo XC90 T8. Bare så du vet det.

Et surere tap, er imidlertid bortfallet av det luksuriøse tilskuddet en 6-sylindret motors raffinerte gange tilfører en luksusbil.

Vel oppe i hastighet hører du ikke noe til motoren i GLEen, men når du akselererer, er den der. Ikke plagsomt, den er godt dempet på både støy og vibrasjoner, men mer enn nok til at du skjønner hva slags motor som sitter under panseret.

Og ganske langt unna den vibrasjonsfrie, muskuløse og behagelige summingen en motor med flere sylindre gir.

I en bil til halvmillionen, eller kanskje tre kvart også, er det helt greit. Men i en komplett, stor luksus-SUV som dette, med prislapp nærmere 1,1 millioner kroner, føles det litt som om det siste lille mangler. Det som setter prikken over i-en i en ellers så komplett premium-bil.

I den grad det er et tema da. Dette er kanskje ikke noe du legger merke til før du eventuelt setter deg i en tilsvarende bil med 6 eller flere sylindre under panseret og glir avgårde.

Komfort

Mye handler om en behagelig reise i Mercedes GLE. Luftfjæringen har en formidabel oppgave med å holde et høyt og tungt karosseri under kontroll, så skarpe ujevnheter forsvinner ikke på samme måte som i en lavere sedan eller stasjonsvogn med lignende løsning. Men generelt, er flyten langs veien helt fantastisk, og gjør bilen til en langtur-mester av de sjeldne. Uendelig behagelig for både fører og passasjerer.

Den er også lettkjørt, selv om den er stor. Som er viktig og litt av poenget med en bil som dette: Den skal være enkel å kjøre i byen, og mer oversiktlig enn en lav bil. Svingradiusen er imponerende liten, og skulle du på noe tidspunkt ha problemer med å se ut, serveres HD-bilder fra alle mulige vinkler på skjermen i dashbordet.

Setene foran er på vanlig Mercedesvis superkomfortable, og følger trenden med bred sittepute og sidestøtte hovedsakelig i ryggen. Altså slipper du å sitte med lårene halvveis på toppen av harde sidestøtter, samtidig som du faktisk holdes på plass i svingene via ryggstødet. Alle: Bare gjør det sånn, ok?

Eneste miss, og den er utstyrsrelatert, er at testbilen ikke har perforert skinn i setene. Denne merkelige feilen er felles for alle de tre tyske premium-merkene: Du får dem med seter i en eller annen slags mellom-versjon, som altså er påkostet nok til både å være skinntrukne og by på himmelsk komfort, men hvor det ikke bare mangler ventilasjon, som en Opel eller Kia til 350 000 kroner har, men ikke har perforering i skinnet heller. Bare for å sikre at du er gjennomsvett i baken og på ryggen når du kommer dit du skal en varm sommerdag. Dette er ikke bra nok på biler i denne prisklassen.

Justeringsmulighetene for sete og ratt er glimrende, og om du er vant til forrige generasjon GLE, sitter du svært mye bedre i denne. Avstander mellom sete, ratt, gulv, pedaler og armelener er mye bedre avstemt i denne nye generasjonen.

Den indre bredden skaper dessuten sammen med glasstaket svært god følelse av rom og luftighet. Selv om du sitter nede i en cockpit med høy midtkonsoll. Helt perfekt.

Samme to ord kan med fordel brukes om de to ytterste plassene i baksetet på testbilen, som ikke bare har egen utforming av benken innrettet mot to personer, men også elektrisk justering baksetet, splittet 60/40 mellom hver side.

I bakerste posisjon og med ryggstødet behagelig vinklet, kan de fleste både sitte med bena i kors og sove godt. Midtplassen er ikke like bra med denne seteløsningen, men selv der sitter voksne helt allright.

Stigtrinnene er imidlertid som alltid en miss. De gjør det unødvendig vanskelig å gå ut og inn av bilen uten å bli skitten på buksebenene. I prinsippet er det mer energikrevende å skritte utenom dem, enn det er å reise seg opp når du skal ut av en vanlig, lav E-klasse. Dermed er mye av poenget med SUV borte. I tillegg ser det teit ut. Unngå om du kan.

Tilbake til de gode nyhetene, tar ikke batteriet plass i bagasjerommet. Du misser rommene under gulvet, men over, er det likt.

Det betyr at du med baksetene bakerst har god plass, mens du ved å skyve dem noe forover, har ekstremt god plass.

Lettlastet er det også, og skulle tilgangen være høy, kan du bare trykke på en knapp i bagasjerommet, så slipper bilen seg ned på luftfjæringen.

Trekker du forresten stor tilhenger, har du også kommet rett: 3,5 tonn er så bra det får blitt.

Luksusen

Med alt det sagt, kan vi ikke unngå å snakke om noe av det Mercedes GLE handler mest om. Nemlig premium og luksus.

Temaet er tydelig bare du ser på bilen utenfra, som nok er viktig for mange. Det gjelder å vise at du ikke kjører rundt i noen billigbil.

Og det befester seg momentant når du tar plass bak rattet. Bare bilens innvendige bredde, som allerede er nevnt, setter tonen.

Det følges opp av utsøkte materialvalg, stilig design, høy byggekvalitet og masse tech.

De to 12,3-tommers skjermene kjennes igjen fra flere Mercedes-modeller, og er like glassklare, fleksible og intuitive å bruke her som ellers. Venstre berøringsfølsomme flate med tilhørende knapper i rattet styrer skjermen foran deg, mens den høyre kontrolleres av panelet på høyre rattspile.

Mulighetene er ekstremt mange, så det tar litt tid før du forstår deg på alt og husker hva du må gjøre for å få det eller det til å skje, men jo mer du bruker bilen, jo mer logisk og smart er det.

Vil du ikke trykke på rattkontrollene, kan du også bruke touchpadden i midten, som om enn veldig bra, kanskje ikke er fullt så bra som et godt hjul/joystick-basert system. Eller du kan bare trykke på midtskjermen, den også er berøringsfølsom.

Stemmestyringssystemet «Hey Mercedes» er også på plass, så vil du heller snakke engelsk enn trykke på knapper eller bla i menyer, kan du gjøre det.

Konklusjon

Andre generasjon ladbare hybrider gir stor tro på konseptet for fremtiden, Mercedes GLE 350 de er det beste eksempelet på det. Ikke bare sprenger den alle rekorder på elektrisk rekkevidde, den bruker knapt nok fossilt drivstoff etter at batteriet er tomt heller. Noe røff gange i dieselfireren, og begrensede sportslige ambisjoner (om det skulle være viktig i en slik type bil), er eneste minuspunkter i en svært romslig, komfortabel og luksuriøs familie(drømme)-SUV.

Galleri:

1 av 32

Data: