Test: Opel Corsa-e

Nye Corsa-e er ikke bare en elbil, den har tatt småbilsjarmen tilbake. Her er første ordentlige test på norsk jord.

Tekst og foto: David K Andersen

Vi har fulgt nye Opel Corsa nøye frem mot lanseringen. Først kjørte vi en prototype i fjor vår, så var vi blant de første som fikk se det endelige resultatet og snakke med sjefdesigneren, før vi igjen var på ballen med prøvekjøring av den ferdige bilen i november. Men det var fossil-utgaven.

Nå er det elbilen som gjelder. Og det er jo den som er mest aktuell for Norge – ikke mange kjøper små fossilbiler her lenger.

Tradisjonell på nytt vis

Dette er Opels andre elbil, etter Ampera-e som kom i 2017. Den har jo gjort et slags mini-comeback etter at ventelistene forsvant, og vi testet den derfor på nytt i fjor.

Den er imidlertid ikke Ampera-e sin etterfølger, og det er ikke fordi den er et GM-basert produkt, mens nye Corsa-e slekter til PSA (som kjøpte Opel i 2017).

Nei, nye Corsa-e er en annen type bil på alle måter, bare lengden minner litt (men Corsa er kortere enn Ampera). Dette er en konvensjonell småbil, mens Ampera-e fremstår mer som en liten flerbruksbil i form og plassutnyttelse.

Med batterikapasitet på 50 kWt og rekkevidde på 330 km, er heller ikke Corsa-e en banebryter slik Ampera-e var. Særlig avanserte måter å følge kjøring og forbruk på, eller spesielle løsninger som er nye og innovative, mangler også.

Corsa-e er en småbil tvers igjennom, uavhengig av om den er elektrisk eller ikke. Det betyr først og fremst at den ikke skal være for dyr, som i sin tur er forklaringen til at den ikke setter rekorder på rekkevidde eller tech.

Men det betyr ikke at den henger bakpå. Godt over 30 mil rekkevidde er skikkelig bra det, for en liten elbil. Langt bedre enn årets premiumnyheter i klassen, Mini Cooper SE og Honda e.

Egenvekt på, til elbil å være lave 1 455 kg, og lavt karosseri, gjør susen på forbruk. Vi lå på 1,3 til 1,4 kWt per mil ved normal landeveiskjøring i henhold til fartsgrensene og uten særlig mye motorvei. Med tøffere tempo, enten det var på svingete veier eller motorvei, havnet vi i samme område som oppgitt forbruk, 1,65 kWt per mil.

Den er også bra på hurtiglading for klassen, og tar 100 kW. Dette ble dessverre ikke testet i denne omgang.

Det går i det samme hva fartsressurser gjelder. Ikke raskest, men rask. 136 hestekrefter og 260 Newtonmeter sørger for 0-100 km/t på 8,1 sekunder. Altså er det ikke 200 hester og 6- eller 7-komma et eller annet.

Men litt over 8 til 100? Det er jo nesten hot hatch-territorium uansett, det. Og sånn føles det også, for fra stillestående og med Sport valgt på vippebryteren i midtkonsollen, er suget virkelig godt.

Den bryteren er forresten viktig i sammenhengen, for i Normal-modus har du bare 100 hestekrefter. Som er mer enn nok egentlig, du kommer neppe til å gidde å velge sport særlig ofte.

Bare når du skal raskt forbi bilen foran i høyere hastigheter, kunne den hatt mer power. Men sånn er det gjerne med elbiler – de gir litt tapt etter 100, enten de har 136 eller 336 hestekrefter.

Det med at Corsa-e er mer vanlig småbil som også er elektrisk, fremfor å være veldig veldig elbil, om du skjønner, går egentlig igjen i alt med denne bilen. Og det gir den både svakheter og kanskje litt overraskende; noen store fordeler.

Ulempene

Ser vi på ulempene, eller i alle fall det noen kommer til å regne for det, dreier det seg om to ting.

Først er det instrumenteringen. Den er veldig enkel. Digital i begge flater, altså med 7-tommers skjerm rett foran deg, og 10-tommers infotainment i midten.

Begge er veldig enkle, det er ingen muligheter for fancy grafikk, bredt utvalg av ulike utseender og stiler, eller spesielt utfyllende kjøre-, forbruks- eller elbilrelatert informasjon.

For mange vil imidlertid akkurat det også være en fordel. Begge skjermene er nemlig ekstremt enkle å bruke. De er også tydelige og lettleste. Og selvfølgelig har du det aller meste av nødvendig informasjon, inkludert forbrukstall og andre ting.

Rett frem, tydelig og greit, men altså ikke fancy eller spennende å fordype seg i for tech-nerder.

Det andre gjelder plassforholdene. En elbil har som vi vet gjerne noen fordeler mot fossilbiler her, men i Corsa utnyttes ikke de. Denne bilen produseres jo side om side med bensin-utgavene, og er i prinsippet samme bil, bare med batteri og elmotor istedet for bensintank og tradisjonell motor.

I tillegg har Opel valgt å gå for lav, sporty stil på karosseriet. Forrige Corsas tendens mot flerbruksbil med kort pansert og høyt tak, er borte.

Den lange akselavstanden bilen har, spises delvis opp av samme filosofi: Panseret er relativt langt og dominerende i designen, sånn at selve kupéen er flyttet bakover.

Ser bra ut, spesielt i denne Orange Fizz Metallic-lakken som ikke koster ekstra, men er ikke best for plassutnyttelsen.

Du ender dermed opp med forholdsvis korte bakdører, som ikke gir best tilgang til baksetet, og om ikke dårlig plass i baksetet, så ikke klasseledende blant småbilene heller. Voksne kan fint sitte der, men det er ikke bilens sterkeste side.

Bagasjerommet tar 267 liter i Corsa-e. Litt mindre enn fossilutgaven som tar 309. For å gi et bilde, tar eksempelvis Renault Zoe 338 liter, mens en Ford Fiesta 311. Det er altså litt mindre her, men ingen småbil gir det bagasjerommet en familie på tur kan leve med, så veldig mye å si har dette ikke.

En frunk til ladekablene hadde imidlertid vært fint.

Fordelene

Tar du plass bak rattet, trykker inn startknappen og begynner å kjøre, viser Corsaen seg fra sin beste side.

Du sitter glimrende til småbil å være. Setene er relativt store og komfortable (her har Corsa gjennom alle generasjoner skilt seg ut mot konkurrentene). De kan videre, sammen med rattet, justeres i særdeles rikelig monn til alle kanter. Jeg som liker å sitte lavt og langt tilbake, med rattet trukket godt ut, har det perfekt.

Og selv om tech-følelsen kanskje ikke er så stor, er denne mer eller mindre maksimalt utstyrte testbilen proppet av sikkerhets- og komfortutstyr som går ut over hva du vanligvis finner i småbilklassen.

Adaptiv cruisekontroll, nøkkelløs tilgang og start samt navi med Live-funksjon fra TomTom og masse annet er én ting. Helautomatiske adaptive LED Matrix lys, er vi imidlertid ikke vant til i slike biler. Veldig bra å ha i Norge.

På veien er det ved siden av lettkjørt følelse og velkalibrert drivlinje med naturlig respons fra gasspedalen, høy komfort som dominerer.

Støynivået er lavt, enten du måler etter liten elbil- eller småbil-standard.

Og så gir chassiset glimrende fjæringskomfort. Som er nokså overraskende, siden bensin-utgaven vi kjørte tidligere er svært sportslig i måten den kjører på.

Her er istedet god flyt prioritert. Hadde det ikke vært for at du merker vekten (selv om den er lett til elbil å være, er det en tung småbil) fra det relativt enkle hjulopphenget når du treffer store hull, kunne dette like gjerne vært en storbil med luftfjæing.

De sportslige kjøreegenskapene kastes ikke helt på dør heller, selv om komforten er satt høyest. Jeg hadde det moro både langs svingete asfaltveier, og på ekspedisjon i godt driv over mange mil grusvei inne på Finnskogen.

Legg til direkte og kjapp styring med helt riktig vekting, og dette er en trivelig bil du vil se frem til å kjøre, enten det er til butikken eller på langtur.

Konklusjon

Mer gjennomsnittlig enn best på plass, tech-følelse og pris (den er relativt kostbar med alt utstyr). Men den elektriske biten er glimrende, både hva gjelder forbruk og rekkevidde, ladeegenskaper og i kjøring. At den er så enkel å bruke, og har så høy komfort, er andre høydepunkter.

Småbiler er bedre når de ikke prøver så hardt å være som større, dyrere biler, men istedet utnytter kompakte mål, lav vekt og strenge budsjettkrav til å sjarmere og skape kjøreglede. Der scorer Corsa-e på høyt nivå, og gjør at vi liker bilen svært godt selv, og tror du også vil gjøre det.

Galleri:

1 av 29

Data: