X7 er en utypisk BMW. På den annen side er det en stund siden vi lot oss overraske over den tyske sportsedan-ekspertens inntreden i stadig nye segmenter. La oss finne ut hvordan BMW takler grenen mega-SUV.

Tekst og foto: David K Andersen

At vi hever øyenbrynene, om enn i stadig mindre grad, hver gang BMW kaster seg på nye biltyper, er mest fordi merkets røtter i sportslige sedan-modeller går så dypt. Hvilken annen grunn skulle det være til å virke overrasket over at en bilprodusent lager en SUV?

Men som sagt – vi har vennet oss til det nå. Og for BMW, har det såklart, på lik linje med andre merker, vært helt essensielt å gå ut av egen boble for å følge trendene i markedet.

Til nå har utvidelsene mot en biltype, som av natur ikke kan ha særlig mye med sportslig kjøring å gjøre, blitt forsvart med at BMW mot alle odds har klart å gjøre dem kjøreglade likevel.

Nå er jeg spent på om den tilnærmingen er mulig med X7 også. Men jeg tviler. På den annen side, er det kanskje ikke så viktig. BMW vil dekke alle segment, ergo må det også bli noen ikke-sportslige modeller. Så kanskje jeg bare skal la det med kjøreglede, i tradisjonell forstand, ligge.

Med i bildet, må vi såklart ta at denne bilen ikke nødvendigvis er ment for oss her i Norge. Ikke heller andre europeere. Med lengde på 5,2 meter og egenvekt på 2,5 tonn, skjønner vi at USA er markedet X7 er rettet mot.

Om den skulle passe oss godt også, blir det mer av en positiv bi-effekt enn noe annet.

Praktisk SUV med 7-serie-luksus

Den store grillen, mest kjent fra den nylige faceliften av 7-serie, hvor jeg finner den i største laget, passer bedre her. Deler av tiden synes jeg den er helt riktig, med tanke på bilens solide yttermål, andre ganger ser det litt rart ut. Egentlig ikke på grunn av størrelsen, den er vi vant til på mange biler i dag, men fordi nyre-formen i dette formatet, blir litt spesielt.

STORT GALLERI NEDERST I ARTIKKELEN!

Former og proporsjoner er konvensjonelle for biltypen, og jeg synes de typiske BMW-profilene i sidene, hofmeister-kinken og alt det der ser veldig bra ut. Mer spesielt, er den lave nedre vinduslinjen langs sidene. Med den kommer flott ustikt fra innsiden, men spesielt sportslig eller BMW-aktig er det ikke.

Men ok – dette er når alt kommer til alt en bil hvor plass og komfort for de reisende er viktigere.

X7 er en krysning av en praktisk 7-seter for familien og et SUV-alternativ for 7-serie-kundene. Det gjør at baksetet er et høydepunkt ut over det normale. Ikke bare er plassforholdene glimrende, komforten overgår det meste med fire hjul som kan kjøpes for penger.

Det meste er justerbart, elektrisk. Det gjelder også solskjermingen og andre detaljer. Sammen med brunt skinn fra øverste hylle, inkludert et svært imponerende arbeid med sømmer, samt myke hodeputer i semsket skinn og detaljene i alu-dekslene over Bowers & Wilkins-høyttalerne, føles dette veldig påkostet og eksklusivt.

Det gjør det også på tredje rad. Ikke fordi sittekomforten er på samme nivå (men til å være tredjerad i en SUV, er plassen god), men takket være velutstyrte forhold også her. Blant annet har den egen klimasone med separat digital styring fra taket og full elektrisk felling av midterste rad for tilgang. Varme i setene og koppholdere er også på plass.

Selv med alle tre seteradene i bruk, møter bagasjerommet bortimot Golf-klasse-størrelse. Du får såklart ikke med deg feriebagasje for 7, men de daglige greiene går fint. Feller du siste rad (elektrisk), blåser du imidlertid unna nesten alt annet. 750 liter er tallet.

Ved mer varebil-aktige behov, er det bare å trykke på knappen merket Max, med koffert under, i bryterpanelet. Da gjemmer alt av seter seg på elektrisk vis, og 2 120 liters luftrom ønsker kjøleskap, sykler eller andre betydelige gjenstander velkommen.

Den to-delte bakluke-løsningen er svært praktisk ved bruk av bare bakerste del av bagasjerommet, men gjør det ikke enkelt å nå langt inn de gangene det er nødvendig. Mulighet for å senke bilen 4 cm på luftfjæringen via knapp bak, letter imidlertid innlasting av tunge ting noe.

Luksus på førerplass

På førerplass er det luksuriøse innslaget enda sterkere enn på de bakre radene. At dette er en 7-serie for SUV-kunden, understrekes av enda mer oppmerksomhet rundt detaljer enn bak.

Setene, som både gir betydelige justeringsmuligheter og er et par vidunderlige eksempler på førsteklasses komfort, ser akkurat så innbydende ut som de er. Ekstra pris, setter jeg på knekken midt i seteryggen, hvor øvre del kan justeres separat. Det skjer via vippebryteren innfelt i selve ryggstødjusterings-knappen.

Det meste av elektriske motorer plassert bakover i kupéen kan styres fra egne knapper på førerplass – her ligger enda mer makt til føreren enn vanlig.

Ut over det, kan du egentlig bare nyte av alt. Det meste er kjent fra X5 allerede, men jeg finner det like hyggelig å se designen, materialkvaliteten og informasjonsteknologien her som der.

BMW kombinerer stor valgfrihet for oppsett med enkel betjening på en forbilledlig måte. Altså må du ikke lese instruksjonsbok for å bruke de vanligste funksjonene, men kan om du synes det er spennende å vite om alle mulighetene skjermer og knapper gir deg.

Rattet er for tykt i denne M-Sportutgaven om du spør meg, men flere svar på hvilke sider av denne førerplassen jeg ikke liker, har jeg ikke.

Sport og komfort ok, men…

Da finner jeg det enklere å kritisere enkelte sider av kjøreopplevelsen. Men ikke fordi det er noe å si på hverken fjæringskomfort eller sportslige ambisjoner.

Med interiøret vi allerede har snakket om, tillagt avansert luftfjæring, adaptive dempere og aktive stabstag, tilsvarer komforten et luksuriøst flyvende teppe. I alle fall med kjøreprogramvelgeren i sin mykeste innstilling.

Den slags komponenter i hjulopphenget, betyr også at avstanden mellom de mer komfortable innstillingene og de sportslige, stor. Som er bra. Det er jo ikke så mye vits å kunne velge mellom sport og komfort hvis ikke forskjellen er merkbar.

Med andre ord, er denne som tidligere SUVer fra BMW, imponerende dynamisk om du skulle velge å tråkke på langs svingete veier. Vekten, størrelsen og tyngdepunktet umuliggjør selvfølgelig kjøreglede på nivå med mindre og lavere doninger, men X7 føles aldri utilpass ved inspirert tilnærming til svingene.

Det jeg ikke synes funker helt i denne bilen, er styringen. Eller rettere sagt vektingen av den.

Det er veldig fint med motstand i rattet når du tråkker på, og det er heller ikke noe å si på respons eller kjørefølelse via rattet, alt tatt i betraktning.

Problemet er at X7 for meg, til tross for sine sportslige ferdigheter, er og blir en stor og komfortabel cruiser. Og i den type bil, passer det bedre med lett styring som lar seg kontrollere med venstrearmen i karmen, og noen lette fingre på rattet.

I og med størrelse, tyngdepunkt og vekt, igjen, er ikke karosseri-kontrollen av de beste, som medfører at X7 i likhet med andre slike biler gjerne må styres litt langs landeveien for å holdes i sjakk – via små rattbevegelser. Den er jo ikke «tung på rattet», men det krever samtidig mer energi enn ønskelig fra min side.

Turbo? Ja takk, jeg tar fire

Under panseret sitter den klassiske BMW-sekseren, her i diesel-utgave og påmontert fire stykk turboladere.

Med det, blir dette verdens sterkeste diesel-sekser (i en bil): 400 hestekrefter og 760 Nm. BMW utnytter dessuten de fire turboene på finurlig vis. Du har to lavtrykksturboer som ikke trenger kraftig eksostrykk for å spinne i vei. Det gir masse krefter helt fra bunnen av registeret, og en betydelig følelse av å sitte i noe med betydelige fartsressurser, skulle du ønske å trykke hardt på gasspedalen.

Så har du to høytrykks-snurrer, som trår til fra rundt 2 000 omdreininger og deretter gir deg maksimal effekt.

Triksene er imidlertid flere enn som så. Ved pen kjøring under 2 500 omdreininger styres eksosen forbi den ene høytrykksturboen for at ting skal gå lettere når ikke mer krefter trengs.

Og skulle du brått trykke gassen til gulvet, stenges lavtrykksturboene helt ute fra moroa, sånn at de to andre får enda mer eksostrykk og Newtonmeterne kan strømme på med voldsom kraft.

I praksis klarer du ikke å merke at alt dette foregår under panseret, men det er kult å vite at det er så avanserte ting som skjer der.

Sammenlignet med en 30d-motor, har du merkbart raskere tilgjengelige krefter. Og når 2,5 tonn diesel-SUV tar 0-100 km/t på 5,4 sekunder, er det langt mer imponerende og interessant å være med på enn når tilsvarende akselerasjon oppnås i en elbil. Måten kreftene aldri tar slutt på, selv lenge etter at du burde sluppet gasspedalen, er mildt sagt tilfredsstillende.

Det tilhørende støybildet er ikke spesielt interessant, men bidrar istedet til å styrke komfortbildet, så det er greit.

Konklusjon

Det kan virke detaljfokusert å trekke frem styringens vekting i totalbildet, men for meg skaper elementet en viss disharmoni i X7. Dessuten er det ikke så mye annet å kritisere, i alle fall ikke om du tar bilen for det den er. Altså ser bort fra at den ikke er elektrifisert og dessuten koster veldig mye penger. Den er kort og godt som en 7-serie, bare at den går over alt og har massevis av plass. Det er mer enn nok til å la drømmene om den ultimate familiebilen dvele lenge ved X7.

Galleri:

Data:

BMW X7 M50d
Pris fra 1 298 200 (30d)
Pris testbil 1 853 900
Motortype R6 diesel, 4 x turbo
Motorvolum ccm 2 993
HK o/min 400 4 400
Nm o/min 760 2 000 – 3 000
Sek. 0-100 km/t 5,4
Topphastighet km/t 250
Forbruk blandet l/mil 0,70 – 0,74
Utslipp CO2 g/km 185 – 193
Egenvekt kg 2 460
Tilhengervekt kg 2 600
Bagasjerom liter 326 – 2 120
Lengde mm 5 151
Bredde mm 2 000
Høyde mm 1 805
Akselavstand mm 3 105