Renault var en av de første med den populære biltypen. Nå er det klart for andre generasjon Captur, som også blir ladbar. Vi finner ut retningen de tar konseptet.

Tekst og foto: David K Andersen

Småbiler, altså modeller som Renault Clio, Opel Corsa, Ford Fiesta, VW Polo og mange andre, har i flere tiår vært blant det absolutt mest populære bilene i Europa. I sør brukes de som familiens eneste bil, mens de lenger nord har vært fine nummer-to-biler.

LES TEST AV NYE RENAULT CLIO HER!

Som for alle andre bilstørrelser har imidlertid SUV- og crossover-trenden også nådd B-segmentet, og Nissan som var en av de første, har gjort stor suksess med Juke. Renault var ikke lenge etter med første generasjon Captur i 2013, og siden den gang har klassen vokst voldsomt. I dag eksisterer det rundt 20 ulike crossovere i småbilstørrelse.

Den store fordelen, ved siden av at de er enklere å gå ut og inn av og gir god oversikt i trafikken, er at disse crossoverne er aningen større enn de tradisjonelle småbilene, og de har ofte mer fleksible interiørløsninger.

Det er grunnlaget for BCUV-klassens suksess de siste årene. Renault alene, har solgt over halvannen million av første generasjon Captur.

Designmessig er den nye modellen, i likhet med nye Clio som vi kjørte for første gang tidligere i sommer, en videreutvikling av eksisterende stil fremfor noe helt nytt.

Det er imidlertid enkelt å se forskjell på ny og gammel Captur, for denne er betydelig mer voksen og stilfull i fremtoningen enn forgjengeren. Hjulene er større, så med designtriks som fremmer horisontale elementer, har den mye bedre stance.

Som med forrige utgave, kan du i stor grad påvirke utseendet ved å velge mellom ulike kombinasjoner av farger og styling. Hele 90 versjoner er mulig.

Den har også særdeles stilige lys, både foran og bak. Men spesielt bak. Den C-formede LED-signaturen integrert i skjermer og bakluke, er noe av det stiligste vi har sett – uansett klasse eller pris.

Captur vokser med 11 cm på lengden, så at den fremstår mer moden enn før, har ikke bare med Renaults design-guru, Laurens van den Ackers innsats å gjøre.

I baksetet er det 1,7 cm mer kneplass, og hele 4 cm økt bredde. Det er dessuten flyttbart forover eller bakover med 16 cm, som gjør at bagasjerommet på maks tar hele 536 liter. Det er stasjonsvogn-nivå.

Under skallet, sitter Captur på samme nye plattform som Clio, den heter CMF-B. Det betyr at det er mulighet for elektrifisering, og nettopp det, kommer til å påvirke Capturs popularitet betydelig her i landet neste år.

Denne bilen kommer nemlig som ladbar hybrid til våren, den får systemeffekt på 160 hestekrefter, batteri på 9,8 kWt og rekkevidde på 45 km i henhold til WLTP-måten å måle på.

Ikke størst batteri eller lengst rekkevidde, men den første så kompakte bilen på markedet med slik drivlinje. Når den samtidig er en crossover, tror vi dette kommer til å bli en populær bil i Norge. Renault regner forresten med den kommer til å få tilhengerfeste med 1 200 kg tillatt tilhengervekt.

Første test av den ladbare utgaven må vi vente med, her tester vi to fossilutgaver med bensinmotor. Begge er 1,3-litere med turbo – den ene med 130 hestekrefter og manuelt gir, den andre med 155 og dobbeltclutch-automat.

Mens vi venter på den ladbare utgaven, er Capturs interiør den desidert største nyheten.

En ting er at den kommer med 10-tommers digital instrumentering og stor infotainmentskjerm i porttrettformat på 9,3. Begge er forresten svært påkostede i utførelse og oppløsning, og ser mer ut til å tilhøre en premiumbil enn en rimelig liten crossover.

Kanskje enda viktigere, er hvor fint det er der inne. Det er ingen tvil om at Renault, som på nye Clio, har lagt enorme ressurser inn på å heve følelsen i interiøret. Det gir nærmest spektakulære resultater, for på plass bak rattet i Captur, tar det maks to sekunder å fastslå at alle konkurrenter gruses.

Det varierer selvfølgelig noe mellom de ulike utstyrsutgavene, men i de middels til høye nivåene vi testet her, er det vanskelig å si at Captur oppleves som noe annet enn en bortimot fullverdig premiumbil på innsiden.

Flere paneler er skinnkledde, mens de fleste andre har overflater i myke plastmaterialer som føles like påkostede her som i en Audi. Oppmerksomheten rundt detaljer er også uvanlig stor, enten det gjelder måten startknappen er innfelt på, eller hvordan det føles å vri på hjulene til klimaanlegget. Det hele føles dessuten godt sammenskrudd og massivt.

Designen understreker inntrykket, og byr på særdeles kule detaljer som den flytende bryggen den ultrastilige girvelgeren på automat-utgavene befinner seg på. Med 18 ulike valgmuligheter på farger, kan du som på utsiden i stor grad selv også påvirke stemningen innvendig. Som også 8 fargevalg på stemningsbelysningen kan.

Alt er selvfølgelig ikke på topp, jeg kunne gjerne tatt et volumhjul et sted, audio-kontrollene på rattet i stedet for på pod bak, samt noe bedre brukervennlighet i infotainmentsystemet (dette er imidlertid milevis bedre enn på eldre Renault-biler).

Men når også setene og sittestillingen foran er nokså optimale, er det ikke mulig å bli annet enn imponert av interiøret i Captur.

Baksetet og bagasjerommet er dessuten romslige for klassen, takket være utviklingen fra forrige generasjon. Flere kan bruke denne som familiebil nå enn før.

Så er det som regel sånn at når det brukes mye ressurser på en ting, kan noe annet lide – i alle fall så lenge det ikke er snakk om en kostbar premiumbil.

Det er til en viss grad tilfelle også for Captur, for kjøreopplevelsen gir ikke noe spesielt. Eller, det er kanskje ikke helt riktig å si, for styringen er direkte og fin, for ikke å snakke om perfekt vektet.

Og det er ikke noe å utsette på hverken kjøreegenskapene når du tar i på en svingete vei, eller komfort. Det er bare det at ingen av delene utmerker seg spesielt, eller imponerer på noe vis.

Kjører du fort i svingene vil den begynne å krenge og understyre litt tidligere enn enkelte konkurrenter. Og over skarpe ujevnheter i veibanen, er fjæringen i stiveste laget.

Av de to motorutgavene jeg testet denne gangen, foretrakk jeg faktisk 130-hesteren med manuelt gir. Den er mer enn sterk nok, og siden Renault nå byr på fantastisk fin girkasse som er presis og sportslig i følelsen når du girer, blir kombinasjonen svært tilfredsstillende.

Den større 155-hesteren er selvfølgelig sprekere når du presser den, men automatkassen er ikke alltid helt med på notene. I vanlig kjøring fungerer den imidlertid feilfritt med effektive, myke giringer.

Det er fortsatt noe frem i tid før nye Captur er på markedet, så på nåværende tidspunkt, er hverken priser eller ankomsttidspunkt til Norge klare. Det er heller ikke helt spikret om Renault kommer til å ta inn disse fossilutgavene i påvente av den ladbare hybriden, eller om vi må vente helt til den er klar til våren før Captur kommer hit.

Vi kan imidlertid anta at om fossilutgavene kommer til Norge, så burde prisene ligge rundt 300 000 kroner, slik de gjør for konkurrentene.

Når du i tillegg til god design og et av de romsligere interiørene, får så høy standard innvendig, burde Captur selv med bensinmotor kunne friste.

Og så får vi se hva prisen på den ladbare havner på. Like stort prisavslag som for større biler med tilsvarende drivlinje er det av naturlige grunner ikke sikkert man oppnår, men at den vil gi mye for pengene og rimelig dagligkjøring, er i høyeste grad å vente.

Galleri:

Data:

Renault Captur TCe 130
Pris fra Ikke klar
Pris testbil Ikke klar
Motortype R4 bensin turbo
Motorvolum ccm 1 333
HK o/min 130 5 000
Nm o/min 240 1 600
Sek. 0-100 km/t 10,6
Topphastighet km/t 195
Forbruk blandet l/mil Ikke klart
Utslipp CO2 g/km Ikke klart
Egenvekt kg 1 234
Tilhengervekt kg 1 200
Bagasjerom liter 536 – 1 275
Lengde mm 4 227
Bredde mm 1 797
Høyde mm 1 576
Akselavstand mm 2 639