Test: Mercedes S560 Coupé

Selv om Mercedes også har blitt sterke på relativt folkelige modeller, er det liten tvil om at store luksusbiler fortsatt sitter solid plassert i ryggmargen.

Tekst og foto: David K Andersen

Som den bilentusiasten, bensinhodet og optimisten jeg er, forsøker jeg ofte å rettferdiggjøre prisen på bilene jeg tester. Sånn fremfor å forkaste en stakkars testbil bare fordi den koster litt for mye. Vel, den jobben ble muligens i overkant vanskelig akkurat nå.

For om du tar med deg et par hundre tusen til banken og gir dem det som egenkapital på billånet, ender du likevel opp med et månedsavdrag på denne bilen pålydende noenlunde saftige 36 000 i 5 år.

Mercedes S-klasse Coupé er ikke en bil du sparer til, eller tøyer privatøkonomien litt for å kjøpe deg. Det er en bil du enten har råd til eller ikke. Jeg antar dermed det er greit å være mindre interessert i om prisen kan rettferdiggjøres.

Samtidig blir man selvfølgelig nysgjerrig på hvor bra en bil kan bli. For det er der vi er nå. Dette er nemlig toppen av hva Mercedes kan tilby.

La oss få unna overraskelsen først. 

S560 er drøye 5 meter lang og veier over 2,1 tonn. Alle ting normalt, burde den ikke være all verden på svingete norske fylkesveier.

På generell basis, er det hverken effektivt eller givende med tanke på kjøreglede, å komme for fort inn i svingene.

Der ligger også S-klasse Coupés største ulempe i denne type virksomhet. Den går nemlig noe helt kokko fort når du trykker ned gassen. 4-liters V8 med to turboer gir 469 hestekrefter og 700 Nm. Som i sin tur tar doningen til 100 km/t på 4,6 sekunder.

Motoren en komfort-booster av dimensjoner i vanlig kjøring, men den kan altså også tro den er en AMG-maskin, og kaste deg forover med uant styrke. Akkompagnert av et passe deilig V8-brøl og smell i eksospottene når du slipper gassen.

Øvelsen er ikke så rent lite tilfredsstillende, og det er der vekt-problemet kommer inn i bildet. Ettervirkningen av forrige sving, som du ga på alt du hadde ut av, er nemlig at farten inn mot neste blir voldsomt høy. Når 2,1 tonn tysk ingeniørkunst skal ned til riktig hastighet igjen, blir det mye bremsing.

Ikke at bremsene har noe problem med det – hallo – de er bygget for å ta doningen fra 250 km/t på autobahn dagen lang. Det jeg prøver å si, er at du merker at du bremser ned en tung bil. Gang etter gang, langs favorittveien. En bil som kanskje ikke, eller i alle fall trodde jeg ikke, den var beregnet for sånn kjøring.

Men det er den. For bortsett fra følelsen av å stoppe opp veldig mange kilo når du bremser hardt, som ikke er særlig sportslig i sammenhengen, oppfører S560 seg forbasket bra.

STORT BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN!

Styringen er om ikke sportsbilsdirekte, så presis nok, og dessuten kalibrert på en måte som gjør det intuitivt og tilfredsstillende å styre bilen. Enten det er i inngangen til svingen eller når du justerer linja litt underveis.

For øyeblikket er selvfølgelig Sport+ valgt i kjøreprogramvelgeren, sånn at den senkes og stives opp på luftfjæringen, får bedre gassrespons, holder girene lenger og mer til.

Ikke understyrer eller lener seg gjør den heller, såfremt du ikke går inn for fort. Og det skal du jo ikke, ref ovenfor. Forresten kan bilen komme med et system som gjør at den lener seg, men da inn i svingen – som en motorsykkel.

Med glimrende gassrespons, masse krefter, og en brukbart levende kjøreopplevelse, hvor det ikke mangler på tilbakemeldinger fra bilen om hva den holder på med, er altså S560 overraskende kjørevillig. Selv på svingete norske fylkesveier. Sett av søndag morgen til en svingom på favorittveien – her leveres kjøreglede. Ikke betingelsesløst, men like fullt.

Vipp den over i Comfort og halvér gassfotens tyngde derimot…

…og du har komfort på et nivå som ikke er dagligdags. Hva kan egentlig være bedre? Ikke vet jeg, men sannsynligvis en Bentley eller Rolls-Royce. Jeg har problemer med å forestille meg at noe annet kan være en bedre reisevenn på langtur enn S-klasse Coupé.

Fjæringen er én ting. Du flyter fram på luft. Som du også kan i en rekke andre biler. Men likevel ikke på samme måten. Dette er bare bedre. Ikke er det huskete heller, bare helt riktig. At korte skarpe ujevnheter kan merkes er ok – sånn er det med luftfjæring, og sånn er det med så store og brede hjul.

Støynivået er en annen ting. Den er selvfølgelig veldig stille, men lydkomfort dreier seg om mer. For noen lyder må det være, og da gjelder det å gjøre dem så behagelige som mulig. For eksempel kan man la en stor V8 bensinmotor spille vakkert men ytterst diskré, langt der i bakgrunnen. Det er egentlig finere enn om det hadde vært stille som i en elbil.

Skaper velvære

Ikke så strikt og tysk i designen faktisk. S-klasse har når jeg tenker etter, vært litt små-crazy innvendig helt siden W220 kom i 1998. Mercedes har dratt designen mye lenger enn både de selv, og tyske bilprodusenter generelt, pleier.

Det er store buer, litt svulstig nesten. Mange skryter av «bold» design, «frekt» i mangel på et bedre norsk ord, uten at realiteten nødvendigvis er sånn. Her derimot, gjelder det.

Tanken er naturligvis at du skal føle at du sitter i noe utenom det vanlige, men også, og ikke minst: Du er ikke flau over det.

Ved siden av mye design, preges interiøret også av teknologi. Nå har vi riktignok fått mange av de samme greiene inn i både E-klasse, og til og med nye A-klasse, men dette er likevel noe annet.

Alt du kan tenke deg er til stede. Store skjermer med masse valgmuligheter, høyoppløselige kameraer rundt hele med flott visning innvendig, Burmester lydanlegg integrert på vanvittig måte i designen, stemningsbelysning, nattkamera, ja, du har alt og litt til.

Materialene er selvfølgelig eksklusive og føles påkostet enten du ser på dem eller tar på. Muligens med unntak av enkelte småting som luftdysene for baksetet.

Fargekoordineringen i de ulike elementene er nøye planlagt, og bidrar sammen med all plassen, til det luftige, lyse og enestående luksuriøse miljøet.

MER HEFTIG MERCEDES? LES TEST AV G500 HER!

Luftig for to

For det er veldig god plass i S-klasse Coupé. Nei, vi snakker ikke om baksetet nå, selv om det i motsetning til hos eksempelvis BMW 8-serie Coupé, er fullt brukbart selv for voksne av middels lengde.

Dette dreier seg om de to forsetene. Det er jo dem, eller de heldiggrisene som sitter i dem, denne bilen handler om. Selv for lange personer, tilbys et hav av plass i alle retninger.

Og sittekomforten da. Milde Moses. Bare se på de seteputene – jeg vurderte faktisk å sove i bilen en natt. Burde være minst like komfortabelt som ettermiddagsluren i reclineren hjemme (jeg er singel og komfortorientert, ergo har jeg recliner fremfor designer-sofa med 100 puter i – jeg vet du rynket på nesa av referansen).

Ryggstødet står ikke langt tilbake, og så har du selvfølgelig ventilasjon og ikke minst markedets antagelig beste massasje, inkluderende valget mellom opsjoner som «Hot Relaxing» eller «Activating».

Bagasjerommet tar for øvrig 400 liter, og duger dermed mer enn nok til plassbehovet for to.

Kan dette

Du har riktignok nye BMW 8-serie, men den er mer av en Grand Tourer med sportslig tilsnitt, og presterer ikke samme ekstreme luksus- og komfortopplevelse.

Store luksusbiler er noe Mercedes har holdt på med i alle år, og akkurat som i S-klasse, er det noe som skinner gjennom også her.

Ikke sånn at du kan ta og føle på det, men det er noe med atmosfæren og totalopplevelsen, som gir et solid inntrykk av at det å lage denne typen bil, er noe man kan på Mercedes.

Det er mye målbart å la seg imponeres av, enten det er hestekrefter, antall utstyrskoder eller kvaliteten på skinnet i dashbordet, men følelsen du sitter igjen med, er minst like viktig i S-klasse Coupé.

En 5-meters todørsbil med skyhøy pris, er jo med fornuftige øyne en nokså idiotisk idé, men på fortryllende vis får Mercedes konseptet til å virke som den naturligste ting i verden. Mot alle odds, mer harmonisk og intuitivt perfekt enn det meste annet. Det selvsagte valget for to med de høyeste krav til luksus, stil og komfort.

Galleri:

1 av 30

Data: