Prøvekjøring: Opel Insignia 1.6T 200

Rimeligste Insignia er ingen racer, og de med større motor er kostbare. Kan denne nye versjonen tette hullet i midten, på både økonomi og fartsressurser?

Av David K Andersen

Inngangsbilletten til Opels populære nye mellomklassebil er en 1,5-liters bensinmotor på 165 hestekrefter. Takket være den, har det vært mulig å skaffe seg bilen til under 400 000, i alle fall i teorien. Det har også mange gjort.

Til tross for lavere vekt enn hos forgjengeren, og turbo-lading, snakker vi imidlertid stor og ikke spesielt lett bil. Om det ikke går direkte tregt på akselerasjonsfronten med 1,5-literen under panseret, savner du det gode suget mer effekt og moment gir.

I den andre enden, befant 260-hesteren seg – en bensinmotor som ga de fartsressursene bil og chassis fortjener. Men da ble det kostbart, og dessuten er nå den motoren borte fra programmet – etter innførselen av den strengere sertifiserings-standarden WLTP nå i høst.

Mens du på dieselseiden har hatt bredt utvalg med 136-hester, 170 og 210, har det altså manglet en passe kraftig bensinmotor til åkei pris. Nå kommer den.

Bjørnesterk

Vi har kjørt motoren tidligere, den befinner seg nemlig under panseret på Astra 200 også, hvor den har gjort en glimrende jobb. Turbomotor på 200 hestekrefter i en kompaktbil er tilnærmet den perfekte drivlinje. Derfor har Astra med denne under panseret har vært et knallkjøp for de som ønsker noe ut over det vanlige, uten at hverken koster voldsomt eller innebærer stivt, senket chassis og spoilere an mass.

Mens den virkelig føles supersterk og rask med 1,6-literen, roes det hele et hakk ned i Insignia.

Motoren er bjørnesterk, så skyvet er godt. Mellomregisteret er virkelig kraftfullt. Men istedet for å kjennes uvanlig rask (som lillebror), blir Insignia effektiv og lettkjørt. Forbikjøringer går unna i en fei, og følelsen av å ha krefter i overskudd passer den store bilen perfekt.

I tillegg til gode fartsressurser og betydelig bedre trekkeevne med fullastet bil enn lillebror på 165 hestekrefter, utmerker 1,6-literen seg for øvrig med god demping av støy og vibrasjoner. Opels diesel-alternativer i Insignia er om ikke bråkete, så heller ikke de smootheste på markedet. Denne føles langt mer raffinert.

Derimot havner naturlig nok forbruket høyere her enn på diesel. Vi noterte mellom 0,65 og 0,8 liter pr mil, avhengig av fordelingen mellom landeveiskjøring og bykjøring. Det er omtrent som forventet av en bensinbil på denne størrelsen.

Nå har vi skrevet nokså mye om Insignia allerede, så istedet for å ramse opp hvordan det står til med utstyr, plass, komfort eller sportslige egenskaper en gang til, anbefaler vi å for eksempel lese testen av Country Tourer eller nye GSi. Kortversjonen er imidlertid at Insignia Sports Tourer er en særdeles komfortabel og romslig stor familiebil.

Nesten facelift

Det vi kan snakke litt mer om, er imidlertid noen mindre, men nokså hyggelige oppgraderinger på 2019-modellene.

Det er ikke så mye at vi kan kalle det facelift, men Opel har det med å stadig gjøre små forbedringer fra år til år. Uten egentlig å gjøre så stort nummer ut av det forsåvidt.

Denne gangen er det først og fremst snakk om nytt innhold og grafikk på infotainmentsystemet. Det har funkert rimelig bra tidligere også, men den litt kjedelige hvite bakgrunnen med sorte bokstaver på, kun avbrutt av mindre røde elementer her og der, er nå skiftet ut med mer moderne saker som også byr på flere farger.

De brukes blant annet til å kode funksjonene de står for. Det blir definitivt mer oversiktlig og raskt å finne frem når du etterhvert vet at blå gjelder lyd, gul telefon, grønn navigasjon og rød klimaanlegg.

Kart og andre ting er også forbedret. Systemet virker rett og slett enklere å bruke, mer intuitivt, og stiligere å se på, etter oppdateringen.

Head-up displayet, nå som før av ekte type som viser informasjon i frontruta og ikke på en plastikkbit på toppen av dashbordet, har også fått nytt utseende. Vi liker spesielt versjonen med turteller under speedometeret. Funker glimrende ved aktiv kjøring, og minner egentlig litt om hva du ellers får i M-biler fra BMW eller andre hotte saker.

Du kan også se hva du spiller av på anlegget, og navigasjon. Via et enkelt panel til venstre for rattet, kan du med tre vippebrytere heve og senke displayet i ruta, og velge hva slags info du ønsker deg. En langt bedre løsning enn å gjemme betjeningen langt inne i infotainmentsystemet.

Instrumentene på sin side oppdateres også. Som før har du analog turteller, bensinmåler og temperaturmåler, mens midtre del av instrumenteringen er digital.

Insignia er forresten en av få biler på markedet hvor du kan ha full kontroll på både lading og oljetemp mens du kjører. Vi liker rikholdig instrumentering, selv om det kanskje er litt gammeldags.

Midterste del av skjermen er tilegnet speedometer, men også her er det litt nye farger og design ute og går. Her kan du også velge å ha en del annen informasjon fremme om du ønsker.

Et lite minus må gis til lesbarheten på speedometeret, som ikke er spesielt god, du ender gjerne opp med å lete litt med øynene før du finner ut hvor fort du kjører. Men det er ikke så viktig egentlig – i realiteten bruker jeg bare head-up displayet uansett.

1 av 8

Pris og dieselalternativ

Prisen for herligheten er i Grand Sport-utgave 494 900, mens denne stasjonsvognen betinger 504 900. Det er gode priser, du får med en hel del utstyr på kjøpet, blant annet AGR-seter. Samtidig må du betale ekstra for ting som skinnseter, head-up, 360-graders kamera og litt sånt. Også OPC styling-pakken koster ekstra, men anbefales på det sterkeste – som du ser, er den seriøst fet.

Testbilen ender dermed på 571 700 kroner. Ikke helt gratis der altså, men likevel noe rimeligere enn premium-konkurrentene. Selv om de skulle ha hybrid og dermed lavere avgift.

2-liters dieselen på 170 hestekrefter er nok den største konkurrenten, selv om det koster ytterligere 25 000 kroner. Men kan du klare deg uten bensinmotor, er den et glimrende valg. Både på grunn av sine 400 Nm i dreiemoment og lavere forbruk, men også siden den i motsetning til denne, er utstyrt med 8-trinns automatgir. Den kassa er betydelig skarpere enn denne eldre 6-trinns enheten. Selv om sistnevnte forsåvidt gjør jobben greit uten å irritere.

Konklusjon

Du vet vi er Insignia-fans her på Bil og Motorbloggen. Vi liker den store, svært komfortable og velutstyrte bilen. Få matcher på langtur, plassforholdene er gode og sikkerheten høy. Ikke minst liker vi kjørefølelsen – Insignia føles tysk, solid, og kanskje litt tung på veien. En skikkelig milsluker. Det nye bensinmotor-alternativet fyller definitivt et hull i rekken, og den passer på mange måter bilen perfekt. Ikke over seg rask, men likevel nok til at du har det lille ekstra, som gjør totalfølelsen i en stor bil som dette så mye bedre.

1 av 12

Data: