At Ford Mustang er tøff, trenger man ikke være bilnerd for å mene. De fleste snur seg når man hører en slik komme. Det hjelper med den dype bassen fra V8eren, og blåfargen vekker også oppmerksomhet. Det at snøen ligger i mengder på bakken, gjør det hele mer absurd. Kan en sterk amerikansk sportsbil kjøres på vinterføre uten at man trenger abonnement hos Falken?
Av Vegar Bjørge
V8 er bra, Ford Mustang er bedre og vinter er ikke til å holde ut. Derfor er det bra våren har kommet, og at man kom seg gjennom den mest snørike vinteren vi har hatt på mange tiår. Jeg gjorde mitt beste for å få noen uforglemmelig øyeblikk i det hvite landskap, og en uke med Ford Mustang som snøplog, slo det aller meste.
Jeg har kjørt en del Mustang, både i Norge og utlandet. Jeg har prøvd cabrioleten og coupeen. 2,3 EcoBoost og GT med V8. Manuell og automat. Jeg har kjørt Mustang både vinter, vår og sommer. Hva er best?
For å ta testbilen først, så er det en manuell giret GT med en sterk 5,0 liters V8 under panseret, og uten muligheter for å ta av taket. Tro meg. Denne er perfekt. Den Grabber Blue fargen med tøffe sorte fartsstriper gjør den godt. Kanskje en Racing Red hadde vært enda bedre, men jeg veit sannelig ikke.
«421 mustangkrefter er ikke lett å holde orden på, og man bør være forsiktig på vinterføre. Den spinner lett på våt asfalt, og det er enkelt å miste kontroll». Det var advarselen jeg fikk før jeg tok testbilen ut for en uke på hvitt underlag. Dermed antok jeg også at innstillingen for banekjøring var helt uaktuell å bruke denne gangen.
De første milene gikk unna på våt asfalt, og etter noen forsøk på akselerasjon i makelig tempo, ble jeg ganske skuffa. Den er absolutt ikke farlig når innstillingene er satt til normal. Understell, drivverk og styring blir påvirket av hva man velger av kjøreprogram. Og Mustang har spennende muligheter for den som ønsker. Jeg veksler mellom sport og normal på turen hjem, og finner egentlig ut at Mustang er en rolig turkamerat. Missforstå ikke, for den er absolutt ikke doven!
Akselerasjon til 100 skal gå unna på under 5,0 sekunder, også for oss med litt treg reaksjon. Jeg tester ikke tid, men ser at hastighetsmåleren bærer av gårde i et sinnsykt tempo. Slepper gassen ved oppnådd lovlig hastighet, eller deromkring, og smiler fra øret til øret. Det er et trøkk til seteryggen som vitner om at det går unna, i tillegg er det et brøl fra V8eren som gir gåsehud fra stortå til isse. Ute er det minus 5, men Mustangen varmer mer enn bare hjertet.
Etterhvert beveger vi oss inn i vinterland på landsbygda hvor brøytebilene er like hyppige å se som snø i Sahara. Dermed går våt asfalt over til vinterføre, uten at jeg egentlig reflekterer særlig over det. Har et godt tempo, men tar igjen noen sjåfører i feriemodus, uten at jeg reflekterer særlig over mulighetene for å kjøre forbi. Starter heller øvelsen «Hvor lavt turtall tåler V8eren».
Det er så fantastisk herlig lyd i denne V8eren, og når den brummer lavt på lave 800 omdreininger, høres det fortsatt ut som den er fornøyd. Lykke tenker jeg, og glemmer det påkostede stereoanlegget fra en eller annen amerikansk underleverandør. I nær fremtid skal det byttes ut mot B&O Play, uten at det betyr nevneverdig.
Etter noen dager hvor både jeg og Mustangen lærer å kjenne hverandre bedre, blir det mer utforskende kjørestil. Vinterføre er det som gjelder, og når familien er med, handler det om snøprogram, der antispinn kobles inn så fort du er nær gassen. Dermed er det tydelig at Mustang helt klart kan brukes av alle på vinteren. Uansett hvordan jeg kjører, slipper den ikke taket i underlaget. Selvfølgelig blir akselerasjonstiden til 100 langt unna 5 sekunder, men det går likevel unna i et høyt tempo. Om man lærer seg å ta rolig gassbevegelser, og være forsiktig i svinger, slipper antispinnsystemet og jobbe kontinuerlig.
Etterhvert virker Mustangen som om den kjeder seg, for den tigger om at snøprogrammet velges bort. I normal modus er det lettere å få litt hjulspinn. Slippet på bakhjulene er fortsatt av det kontrollerbare slaget, og bakenden er enkel å holde i sjakk, selv om den kommer godt utafor idealsporet. I sport modus er Mustangen også kontrollerbar, og enda morsommere å kjøre. Av en eller annen grunn blir det større våte ringer under armene på skjorta, men hva gjør det?
Blåisen ligger på alle veier og strømannen har reist på ferie. Det virker ihvertfall slik. Og mens andre må la bilen stå, og Statens Vei Vesen anbefaler hjemmekontor, så er Mustangen og jeg i sving. Test er test og en uke går alt for fort. Isen er heller inget hinder, og sportsbilen med de brede dekkene, er nok et merkelig syn, når alle andre biler står og fryser i garasjen. Egentlig har jeg og Mustangen så bra selvtillit, at vi kunne vært redningsmannskap, men vi har ikke tid.
Overalt tar Mustangen seg fram, og etter et nytt tonn med snø, brøytebiler som har tatt ferie, og fortsatt kjøretid igjen, begir vi oss ut på brøyteoppdrag. Det skal nemlig ikke så mye snø til før frontleppa subber. Det er tøft med snø fykende over panseret og langs sidene, og en Mustang som så vidt synes i alt det hvite.
Siste kvelden sitter jeg å funderer over om jeg kunne hatt en slik bil, og kjørt den hele året. Det er nok ikke opp til Mustangen, for den tåler godt vinteren. Så spørs det hvor god sjåfør man er, eller hvor flaks man har. Kanskje hadde jeg en haug med flaks, eller mange tusen engler som passet på meg denne uka. Uansett var jeg ikke i nærheten av å få et tilbud. Kanskje jeg er for feig……
Et år med denne kunne endt i katastrofe, for man tester etterhvert grenser. Et eller annet sted i horisonten er det også en grense for Mustang GT. Tror ikke jeg skal utforske den……
Konklusjonen blir dermed:
V8 er bedre enn EcoBoost. Coupe duger hele året. Manuell eller automat er en smaksak, og jeg går for manuell. Og ja, Mustang er morsomt om vinteren, men tryggere om sommeren!
