Test: Mercedes E 200 Cabriolet

I takløs Mercedes E-klasse kommer våren tidligere enn i andre cabrioleter. Egentlig er det nesten sommer hele året, også om vinteren. Dette er cabrioleten du kan kjøre året rundt.

Tekst og foto: David K Andersen

Cabrioleten har ikke hatt det lett de siste årene – hva skjedde? Roadsteren har jo overlevd, men tenk tilbake til 90-tallet, du fikk jo småstilige takløse biler fra omtrent alle bilprodusentene. No more. Kanskje var det plåt-cabbene tiåret etter som endte det. De med automatisk ståltak som tok så mye plass at både bakseter og bagasjerom forsvant. I tillegg til at de var… vel, stygge.

Uansett: Fireseters cabrioleter vokser ikke på trær lenger. Selv E-klassen var fraværende noen år, men de kom tilbake med forrige generasjon. Tenker man tilbake på superstilige W124 cabriolet fra 1991 (korrekt modellnavn på den var A124), synes jeg imidlertid den nå utgående modellen manglet litt på nettopp det; stilen.

Dermed: Si hei til helt nye E-klasse Cabriolet. Er det en ting det ikke mangler på her, er det stil. Bare se på den. Slank og luksuriøs i utseendet. Eksklusiv og linjelekker. Hoder vris i unaturlige vinkler når den passerer.

Design og følelse

Til og med når taket er på, slik det gjerne er om vinteren, vekker denne oppmerksomhet. En ting er å få en fireseters cab til å se bra ut med taket nede. Det viktigste da er egentlig bare å klare å gjemme det helt sånn at det ikke stikker opp og gjør bakenden på bilen rar. En annen er det å få den til å se bra ut med taket på. Suksess, Mercedes.

Å ta fatt på bilen er like hyggelig som å se på den. Dørene er veldig lange og tunge, så allerede der skjønner du at noe er på gang. Og selv om du slik som jeg, har kjørt nye E-klasse en rekke ganger, stopper du rett og slett litt opp så snart du har tatt plass bak rattet.

Dette er jo et spesielt interiør, vi kan ikke si noe annet. Om man liker designen eller ikke får være opp til hver enkelt, men du lander ikke i dette førersetet uten å imponeres. Det er nok miksen av teknologi, representert ved de to 12,3-tommers skjermene plassert ved siden av hverandre, og den generelle følelsen av luksus.

Her er det forseggjort, og med en rekke fine detaljer. For eksempel det i testbilen sorte treverket. Eller stemningsbelysningen. Forskjellen fra en vanlig E-klasse er ikke så stor, men luftdysene har eget utseende og gjør faktisk litt mer med helhetsinntrykket enn man skulle tro.

Cabriolet

Cabrioletens stofftak er veldig stort, og via et trykk på knappen i forkant av armelenet, senker det seg med verdighet ned i bakenden på 20 sekunder. Det er en fascinerende operasjon å følge med på. Taket folder seg på nøye planlagt vis, og når det skal på igjen kan du for eksempel legge merke til en rekke små tråder som er koblet opp på ulikt vis for å sørge for at det holdes stramt og tight. Det bor ikke så rent lite ingeniørkunst i denne store stoffbiten.

Selv er jeg hverken cabriolet-spesialist eller førstereisgutt på takløs biltur – jeg befinner meg mitt inni der et sted. Det jeg vet er i alle fall følgende: Å kjøre uten tak på vinteren er kaldt. Det er nok med høst egentlig. Eller som nå; vår.

For et eller annet sted trekker det. Samme hva. Det kan godt hende vind-avvisningen i toppen av frontruta er bra, men da trekker fra et annet sted det på lårene. Eller litt i nakken. Eller det er bikkjekaldt rundt rattet. Jeg har hatt til gode å kjøre en takløs bil i kjølig vær uten å fryse, enten det er her eller der.

E-klasse cabriolet derimot, gjør en helt annen jobb enn jeg har opplevd tidligere. For det første er generell fartsvind ekstremt godt skjermet. I toppen av frontruta har den noe Mercedes kaller Aircap, som er en slags ekstra spoiler for å lede luften høyere opp og over kupéen. Med sidevinduene oppe, er det bemerkelsesverdig rolig inne i bilen. Selv i 100 km/t.

Detaljene ikke glemt de heller. Ikke trekker det noe særlig i fanget, ikke langs sidene og ikke oppe ved rattet. Jeg sier ikke at du kan kjøre i t-skorte når det er minusgrader altså, men dette er bra.

Airscarf topper det hele av – viftene i nakkestøtten sender varmluft rundt nakken. En svært behagelig opplevelse.

Nå er det selvfølgelig ikke meningen, når jeg sier at E-klasse er en svært god helår-cabriolet, at man nødvendigvis skal kjøre med taket nede hele vinteren. Poenget er hvordan den oppfører seg med taket på.

Igjen er konklusjonen imponerende. Det støyer nok bittelitt mer, spesielt oppe i fart, og når du for eksempel passerer en vogntog på motorveien. Men det er ikke mye, og jeg opplevde aldri lydkomforten som dårlig. Du snakker alltid enkelt med de andre i bilen. Selv inne i tunneler – et typisk sted cabrioleter gjerne avslører hvor vellykket isoleringen av taket er.

Og så føles alt så solid og ordentlig. I de fleste biler med stofftak, synes du liksom litt synd på bilen hvis det regner. Eller du ligger bak en buss i salt-slush-tåke en vinterdag. Det er ikke sikkert E-klassen liker sånne ting bedre enn andre cabrioleter, men den gir ihvertfall ikke inntrykk av at den misliker det og at du burde kjøre hjem og parkere i garasjen til været blir bedre.

Relativt praktisk

Komfort og godt potensiale for helårsbruk der altså. Plassen er det litt dårligere stilt med, men alt kommer såklart an på hva du sammenligner med.

Foran sitter du selvfølgelig helt normalt i fantastiske seter og med massevis av plass og justeringsmuligheter til alle kanter. Baksetet kommer du forholdsvis enkelt inn i via elektrisk tilting av setet foran – samtidig som ryggen legges forover, går seteputen opp.

Vel på plass er det nok benplass så lenge ikke den som sitter foran er for lang. Takhøyden er det litt dårligere stilt med, men funker for meg på 1,75. Greit nok så langt, problemet er egentlig vinkelen på baksetets ryggstød – det er omtrent helt rett opp og ned og ikke spesielt komfortabelt å sitte i for en voksen person. Så er det også Isofix-fester der, så det passer nok best for barn. I alle fall på langtur.

Bagasjerommet tar i utgangspunktet 425 og er dermed for biltypen særdeles romslig. Men det forutsetter at en slags takbeskytter som brukes når taket er av, felles opp. Dermed er det ikke mulig å kjøre under åpen himmel samtidig som du bruker hele bagasjerommet. Uansett opplever jeg dette som svært romslig og praktisk sammenlignet med eksempelvis en BMW 4-serie cabriolet med ståltak, så du har igjen noe for å bevege deg en klasse opp.

Komfort

Når det gjelder resten av kjøreopplevelsen, den som ikke er cabriolet-sensitiv, minner det mye om en vanlig Mercedes.

E200 cab veier 1 755 kg. Det er 110 kg mer enn Coupé-utgaven og må være godkjent, jeg kan ikke påstå jeg merker noen spesiell forskjell i måten bilen kjører på.

Med mindre du går for en eller annen AMG-variant av E-klasse, er ikke bilen spesielt sportslig, og det er heller ikke denne. Styringen er perfekt vektet, men er uten spesielle tilbakemeldinger fra asfalten. Og selv om veigrep og kjøreegenskaper ikke på noen måte er slappe eller dårlige, er ikke bilen satt opp på en måte som innbyr til hardkjør på svingete veier eller den type ting.

Den klarer det helt fint, ingen problemer, men det er liksom ikke noe poeng i det. Dette er en komfortabel og avslappende bil å ferdes i, og på det området lykkes den latterlig godt.

Den litt snaue bensinmotoren på 184 hestekrefter holder derfor i sammenhengen finfint. Den gir deg ikke noe ekstra – ikke noe å skrive hjem om. Men samtidig fyller den også et særdeles viktig cabriolet-krav: Den er stillegående og vibrasjonsfri. For med taket av, en fin sommerdag, vil du enten ikke høre motoren i det hele tatt, eller du vil høre en vakker sang av noe med 6 eller flere sylindre. I E200 får du første alternativ og det er helt fint.

Konklusjon

E200 Cabriolet er veldig god på å være cabriolet. Antagelig bortimot best. Den bryr seg ikke om vær eller temperatur med taket på. Og skulle du finne på å ta det ned i kaldere enn optimalt vær, noe vi har mer eller mindre konstant i Norge, gjør den en kjempejobb med å lure kald luft unna og gjøre deg så komfortabel som mulig.

Kombinerer du det med luksusen, de tross alt imponerende plassforholdene biltypen tatt i betraktning, og mengder med komfort, kommer du ut med en pakke som er like attraktiv som den ser ut som.

1 av 18

Data: