Tekst og foto: David K Andersen

Renault er ikke akkurat kjent for store SUVer – kan nye Koleos endre det?

Jeg vet ikke helt hva vi skal kalle denne SUV-typen, vi snakker nesten 4,7 meter. Omtrent som Mitsubishi Outlander og Skoda Kodiaq. En gang hørte de til «kompakt-SUVene», men vi er kanskje litt forbi det nå.

Men samma det, trenger vi egentlig å plassere den i en klasse? Vi kan vel like gjerne slå fast at vi snakker god familiebil-størrelse.

Først og fremst for familien

Så la oss ta den biten med en gang. For etter en uke i Koleos, er det nettopp det jeg tenker denne bilen er: En god familiebil.

Bagasjerommet er ikke voldsomt, men 530 liter er rikelig og holder for de aller fleste. Bakluka går opp av seg selv, enten du bruker nøkkelkortet, knappen på luka eller vifter med foten under støtfangeren. Terskelen er lav, baksetene kan felles via en hendel fra bagasjerommet og utformingen er fin, blant annet med et par rom på sidene for småting.

Det er imidlertid ved ankomst baksetet, at familiebil-kortet får maks uttelling. For det første er det enormt – de fleste vil ha sitte-med-bena-i-kors-plass. For hodet kan det være litt trangere for dem over 185, i alle fall om bilen har panorama glasstak.

Men det får du igjen for. Den andre store greia er nemlig baksetets høyde. At det gir komfortabel knevinkel for voksne er fint, men barn vil elske det. Sikten ut til siden er nemlig fenomenal. Med lyset og åpenheten som kommer med panoramataket, som for øvrig er åpningsbart, tviler jeg på at yngre generasjoner kan ha et bedre sted å være enn dette.

Når bakdørene har hele 77 graders åpningsvinkel, og dørene går utenpå kanalen helt ned slik at ikke buksebenene blir skitne på vinteren, skal du stå på for å slå andre seterad i Koleos.

Den kunne sannsynligvis kommet som syv-seter, lengden tatt i betraktning, men det gjør den ikke. Renault er antagelig ikke så interessert i at den skal spise av Grand Scenics kake.

For de som sitter foran er det heller ikke så galt. Plass er det naturligvis nok av, og setene har greie justeringsmuligheter. På bilde se de komfortable ut, det er de også, men ikke i samme grad som hos mellomklasse-bilen Talisman. Her føles det litt hardere og mindre påkostet.

Typisk Renault

Designen innvendig er i tråd med nyeste modellgenerasjon fra Renault, du kjenner deg lett igjen med den store 8,7-tommers infotainmentskjermen i portrett-format. Og de digitale instrumentene selvfølgelig.

Blått stemningslys her og der, lykkes for det meste i å gi deg en følelse av noe ekstra. Selv om LED-diodene i dørsidene kunne hatt en stiligere avslutning enn den bråstoppen de har. Virker litt som det har vært viktig med stemningslys, men ikke fullt så viktig hvordan det ble.

Kvalitetsfølelsen er imidlertid gjennomført god, så selv om det ikke er mye premium-følelse, er dette et veldig komfortabelt og fint sted å befinne seg. Myke overflater de fleste steder, og ikke minst solid følelse, sørger for det.

Ekstra pluss for bra lyd i anlegget levert av Bose. 12 høyttalere og sub gir både trøkk og kvalitet. Utstyrsnivået ellers er også høyt i testbilen, den har elektrisk justerbart sete, skinn, varme i baksetet, parkeringsassistent, automatisk innfellbare speil, varme i frontruten og masse annet. Adaptiv cruisekontroll mangler dessverre.

God tegning

Nå som vi etterhvert som vi har blitt vant til hva Renault leverer av utseende under sin høyt profilerte design-sjef Laurens van der Acker, er det ingen overraskelse at også Koleos har det visuelle med seg.

Den deler mye med Nissan X-Trial under skallet, men enten man legger øynene på interiøret eller utsiden, skulle man ikke tro det – her snakker vi typisk Renault av siste generasjon.

Profilen fra siden er i utgangspunktet veldig standard SUV, men den brekkes opp av det som skjer nederst på dørene, og ikke minst av linjen som går fra oversiden av lyktene og ender opp i et luftinntak-aktig deksel på for-dørene. Funker fint, og sammen med den typiske Renault-fronten, er dette som sagt design som faller i smak. Burde være omtrent passe spiselig for de aller fleste uten være hverken pregløst og kjedelig, eller for crazy.

På detaljnivå, synes jeg, og igjen gjelder jo dette de fleste Renault-modeller, det er noe kult ved både LED-signaturen foran, og ikke minst at du ser hele LED-innsatsen til hovedlyset, med påskriften LED Pure Vision.

På veien

2-liters dieselen på 177 hestekrefter er perfekt til bilen, jeg synes en SUV som dette gjerne fungerer best med nettopp en slik motor. Du har 380 Nm tilgjengelig, så sammen med effekten, har du nok til forbikjøringer, tung last og tilhenger. Du har dessuten følelse av å ha noe i bakhånd – det gir en snert av luksusfølelse når du sjelden er nødt til å dytte gassen helt ned for å komme opp i fart.

Med fornuftig forbruk, blir dette som sagt en fin motor i en bil som dette. Dessverre er den ikke spesielt stillegående og vibrasjonsløs. Ingen krise altså, men det er en god stubb igjen til de beste dieselfirerne her.

Girkassen er en trinnløs CVT-enhet, men fungerer overraskende bra. Det er nok ikke sånn at jeg foretrekker denne over en vanlig automatkasse eller en dobbeltclutch, men den har ikke de helt store ulempene heller. Først og fremst holder den seg for god til å slippe turtallet i taket ved enhver anledning, så Koleos føles mer naturlig i akselerasjons-prosessen enn mange andre biler med CVT.

Ulempen er at kassen når bilen presses ikke alltid er så rask som jeg ønsker, eller gjør sånn jeg tenker at den bør. På den annen side, er ikke Koleos på noen måte en bil med sportslige ambisjoner, så jeg velger å ikke la akkurat dette være et minus – det er rett og slett lite relevant.

På kjøreegenskaper og komfort, er bilen veldig A4 – altså er det vanskelig å peke på spesielle ting den er bra eller dårlig på. Istedet gjør Koleos jobben slik du forventer av en SUV på denne størrelsen.

Flyten på middels til fin vei er fin, så her holdes komfortnivået høyt. På dårligere veier, fungerer det ikke like bra, her kunne gjerne hjulopphenget fjernet flere bevegelser istedet for å sende dem videre inn i karosseriet.

Firehjulsdriften All Mode 4×4-i, gir deg mulighet til å velge mellom Auto, Lock eller 4×2. I praksis står vel denne bilen alltid i Auto skulle jeg tro, men det er i alle fall fint å kunne låse den i firehjulsdrift når forholdene blir ekstra vanskelige, slik de har vært mange steder i Norge denne vinteren. Bilen føles for øvrig forhjulsdrevet det aller meste av tiden, uten at det kan karakteriseres som en ulempe.

Konklusjon

Design og familie-egenskaper er styrkene til Koleos. Spesielt baksetet – det vil raskt bli en favoritt blant barna. Resten av bilen holder omtrent normal-nivå for klassen, og det synes jeg egentlig er ganske bra gjort av Renault, som ikke akkurat er de mest bevandrede i SUVenes verden.

Prisen er testbilens største ulempe. Den er forsåvidt ikke vanvittig dyr med tanke på størrelse, utstyr og motorisering, prisen er 579 700 kroner (med absolutt alt utstyr). Men det er et prisnivå hvor utvalget er stort. Den forhjulsdrevne 130-hesters dieselen fra 374 900 kroner, burde imidlertid være et meget interessant kjøp for den som vil ha en romslig og stilig familie-SUV.

Data:

Renault Koelos 175 4WD Xtronic
Pris fra 374 900 (130 hk diesel FWD)
Pris testbil 579 700
Motortype R4 diesel turbo
Motorvolum ccm 1 995
HK o/min 177 3 750
Nm o/min 380 2 000
Sek. 0-100 km/t 9,5
Topphastighet km/t 201
Forbruk blandet l/mil 0,59
Utslipp CO2 g/km 156
Egenvekt kg 1 822
Tilhengervekt kg 1 650
Bagasjerom liter 530 – 1 677
Lengde mm 4 672
Bredde mm 1 843
Høyde mm 1 673
Akselavstand mm 2 705