Tekst og foto: David K Andersen

Kia later til å ville slå til på alle fronter med nye Rio. Den skal selge på design, teknologi, plass, komfort, dynamikk, utstyr og sikkerhet. Blir det for mye å gape over?

Av en eller annen grunn kommer småbiler i klynger. Vi fikk en gjeng nyheter i 2015, og i år kommer det jammen en til. Citroën C3, Nissan Micra og denne Kia Rioen. Og så har Toyota Yaris fått facelift, og snart kommer nye Ford Fiesta. Det gjør også Suzuki Swift, og senere på året Volkswagen Polo.

Så, hva er vitsen med å ta opp det som et poeng? Jo, det skaper oppmerksomhet om klassen. I sin tur kanskje det kan medføre at flere kjøper småbiler. Og hva er bra med det? Jo, småbiler er smarte, morsomme å kjøre, og så koster de mindre enn en gjennomsnittlig elbil. Derfor liker jeg småbiler, og derfor tror jeg mange andre hadde likt dem også – om de bare hadde forsøkt.

For det selges ikke så mye småbil i Norge. Nede i Europa er de enormt populære og går unna i hundretusentalls. I Norge selges det mye Toyota Yaris, mens konkurrentene ikke helt ser ut til å finne de store volumene lenger.

Dermed: Hvordan er Kia Rio? Er den smart, morsom og rimelig? Og kan den true Yaris?

Design
Denne bilens utseende skal tiltale alle. At det har vært et mål under utviklingen, er det liten tvil om når du ser på den. At Rio er stygg, kan ingen si.

Faren med tilnærmingen, er naturligvis at den samtidig blir kjedelig og upersonlig i framtoningen. Med unntak av bakenden, finter Kia det momentet ut på elegenat vis. Best er den foran – den litt rett-opp-og-ned-aktige fronten er tøff og typisk Kia. Tett sort grill og stort luftinntak under ser dessuten moderne ut.

Høy vinduslinje langs sidene gjør bilen litt mer muskuløs, og rødfargen på testbilen passer utmerket i kombinasjon med de sorte detaljene og mørke vinduene. Felgene er fine de også.

Bakenden funker ikke fullt så godt, akkurat der blir bilen litt intetsigende. Men lys-signaturen i lyktene hjelper.

Interiør
I likhet med utsiden, har man vært relativt forsiktig med innsiden. Småbiler pleier å kunne slå til med spesielle og kule former på dashbordet, men Kia spiller safe.

Ikke at den er kjedelig. Det grå plastpanelet tvers over setter sammen med infotainmentskjermen og innrammingen av den med luftdyser og en alu-list, preg. Instrumentene er helt konvensjonelle, mens utformingen av klima-anlegget klemmer på med litt mer design.

Kvalitetsfølelsen er god om du tenker soliditet og varighet, men jeg finner bare hardplast i alle flater. Sånn er det i småbiler, men ett enkelt soft-touch panel, for eksempel i bilens farge foran passasjeren, som i nye Nissan Micra, hadde dratt opp en del. Etter et par dager, ofrer jeg imidlertid hardplasten lite oppmerksomhet.

Brukervennligheten i Kia har vi snakket om før. Sammen med søstermerket Hyundai, snakker vi rett og slett best. Ingen andre biler er enklere å bruke, enten det gjelder å lese av instrumenter, bruke kjørecomputer, eller håndtere infotainment. Rio er intet unntak – full pott. Ekstra pluss for glimrende start-meny i infotainment-systemet og måten ratt-knappene virker på.

Appropos ratt – det er både sportslig å se på og godt å holde i. Varme har det også. Det kan dessuten justeres både opp og ned og inn og ut med rimelig grei løpelengde. I tillegg er justeringsmulighetene for førersetet uvanlig gode for klassen – du kan senke det veldig lavt om du vil.

Setene i seg selv er helt fine – jeg har ikke spesielle klagepunkter. Et under av komfort er de selvfølgelig ikke, og ikke er sidestøtten spesiell, men de er gode å sitte i, også over tid. En viktig ting ved dem, er at selv om de ikke er voldsomt store, belaster de ikke utsiden av lårene for mye sånn det er i mange andre mindre biler.

Lenger akselavstand sammenlignet med utgående modell, kommer i all hovedsak baksetet til gode. Der kan to voksne sitte helt fint. Eventuelt kan også tre voksne få plass, men kanskje ikke uten at noen dytter igjen døra fra utsiden. Om føreren er over snittet lang, må han jekke opp setet og ta det litt forover for at benplassen skal holde. Men det gjør ikke så mye, for også det er en grei måte å sitte bak rattet på i Rio.

Bagasjerommet har økt med 13 prosent og tar nå 325 liter. Det er bra og ikke veldig langt unna kompaktklassen, hvor snittet ligger på ca 380 liter.

På plass, er det faktisk sånn at Rio nå gjør nesten samme jobb som en bil i klassen over. Er dette punktet det viktigste for deg, har du med andre ord muligheter til å spare opp mot 100 000 kroner ved å velge denne bilen fremfor en i kompaktklassen.

På veien
Enten du er i byen, eller på en svingete vei, er Rio overraskende morsom å kjøre. Den er ikke dynamisk på samme måte som de beste i klassen, men den føles lett og direkte. Og det virker som om du har ett filter mindre mellom deg og veien enn i større biler. Akkurat sånn en småbil skal være, med andre ord.

Resultatet er at det er morsomt å kjøre litt kjappere enn nødvendig når du navigerer rundt i byen, og svingene på landeveien tas gjerne i god fart. Du har et hint av gokart-følelse, og når den i tillegg viser villighet til å bli presset, funker altså dette riktig så godt.

Den tre-sylindrede turbomotoren på 100 hestekrefter er den samme vi som vi finner i Cee’d GT-Line, men altså i en nedtrimmet versjon. Det mister den litt spiss av, men likevel er denne motoren et stort løft for Rio.

Turbomatingen gir masse moment, og effektregisteret er ekstremt bredt. Så fleksibel er den, at det faktum at du ikke får den med annet enn 5-trinns manuell kasse, ikke høster minuspoeng. Eksempelvis drar Rio rent og godt fra 20 til 95 km/t på andregir.

Midt i registeret går den best, så forbikjørings-egenskapene på tredjegir er veldig fine. Girkassen er for øvrig en drøm å bruke, med distinkte, fine slag og passe lett gange.

På minussiden noteres vibrasjoner i overkant på tomgang, og noe ullen gassrespons.

Forbruket lå på drøyt 0,6 liter pr mil totalt gjennom min test-uke. Tenker du litt over gassbruken, burde du rimelig enkelt kunne se 0,5-tallet.

Støy- og fjæringskomfort er på det jevne for en småbil – det settes ingen nye standarder, men den gjør det heller ikke dårlig.

Testbilen var utstyrt med 17-toms hjul. De ser bra ut, og bidrar antagelig noe til økt kjøreglede. De fjerner nok samtidig noe av fjæringskomforten over små skarpe ujevnheter. Lenger og mykere ujevnheter svelges veldig fint, og flyten på landeveien er topp.

Konklusjon
Jeg går inn i testperioden med to spørsmål. Blir Rio gjennomsnittlig og personlighetsløs fordi Kia vil den skal være bra på alt? Og er den litt morsom, slik jeg synes en småbil skal være? På første spørsmål er den på visse områder i grenseland, men jeg synes den er innafor på design og ikke minst på plass, ergonomi og utstyr. Dessuten kan den i tillegg til å være ekstremt lettkjørt, også være morsom. Jeg antar også at sikkerhetsnivået er blant de beste i klassen, den har som eneste småbil autobrems med fotgjengerleser.

Kan du leve med litt enklere komfort, gjør strengt tatt nye Rio både jobben til en småbil, og det meste av en kompaktklasse-bils oppgaver også. Til 219 900 kroner er det en bra deal.

Data:

Kia Rio 1.0T Active
Pris fra
194 900
Pris testbil
219 900
Motortype
R3 turbo bensin
Motorvolum ccm
998
HK o/min
100 4 500
Nm o/min
171,5 1 500 – 4 000
Sek. 0-100 km/t
10,7
Topphastighet km/t
188
Forbruk blandet l/mil
0,43
Utslipp CO2 g/km
99
Egenvekt kg
1 080
Tilhengervekt kg
1 000
Bagasjerom liter
325 – 980
Lengde mm
4 065
Bredde mm
1 725
Høyde mm
1 450
Akselavstand mm
2 580