Hjem Prøvekjøring Prøvekjøring: Kia Rio

Prøvekjøring: Kia Rio

Tekst og foto: David K Andersen

Kia nøyer seg ikke med SUV-, elbil- og hybridsuksess. Nå er
det småbilklassens tur – en helt ny Rio er våpenet. 
Småbil er vrient. Klassen ikke er så stor i Norge, men i Europa er den størst. Rundt 3 millioner slike biler selges i året, og veldig
mange av dem fungerer som bil nummer 1 for familier. Dermed skal både baksete
og bagasje være romslige. Sikkerheten må også ivaretas. Samtidig må ikke bilen
bli for stor – da er den ikke brukbar i byene. I tillegg skal en småbil være
morsom: Kul å kjøre, friskt design og spreke farger. Ja, og så skal den ikke
koste stort.
Som om ikke det skulle være nok, slåss Kia i denne klassen
mot konkurrenter med lang fartstid og nærmest legendariske varemerker. Polo,
Fiesta, Corsa og Clio for eksempel – biler solgt i millioner av eksemplarer her
i Europa i en årrekke. Polo er for eksempel over 40 år gammel.
Veien til suksess for nye Rio er dermed ikke selvskreven, men
potensialet er enormt. Relativt beskjedne 68 000 Rio ble solgt i Europa i fjor.
I Norge er situasjonen litt annerledes – her er over
halvparten av småbilene elektrifiserte. Kia har til og med sin egen – Soul
Electric. Men ikke alle kan ha elbil, og med startpris en bit under
200 000 kroner, burde nye Rio bli et bra alternativ for de som ønsker en
rimelig allroundbil.
Attraktiv, praktisk, dynamisk og sikker, er nøkkelordene Kia
har brukt i utviklingen av den nye modellen. La oss se om de har rett.
To skoler
For tiden er det to tydelige retninger innen bildesign. På
den ene siden har du de som tar den langt ut. Tenk for eksempel på nye NissanMicra som vi prøvekjørte forrige uke, eller Toyota CH-R: Frisk linjeføring med
store karosseri-profiler som bølger seg fra front til bak, «floating roof» og
utradisjonelle måter å gjøre detaljene på. I den andre enden finner du
Golf-skolen: Tradisjonelle proporsjoner og linjer hvor målet er at bilen skal
se muskuløs og premium-aktig ut.
Nye Rio faller definitivt inn i sistnevnte kategori. Her er
det lite design-galskap eller nye triks, men heller en forfining som
tar sikte på å tilfredsstille den store bredden. Kanskje er det lurt om du skal selge mange
biler. Og jeg er temmelig sikker på at ettersom årene går, holder den
forsiktigere stilen seg mer tidløs.
Faren er naturligvis at bilen blir litt kjedelig å se på,
men der synes jeg Kia klarer seg fint. Langt og høyt panser sørger ikke bare
for fine proporsjoner, men gir et muskuløst inntrykk. Bilsidene er tegnet på en
måte som trekker bilen mot bakken, og sammen med de store 17-tomsfelgene
testbilen vår er utstyrt med, har Rio sjeldent fin «stance» – altså den sitter
sportslig og fint på hjul og asfalt. Den korte hekken med
lite overheng, og de fine tredimensjonale baklysene, avslutter et vellykket
utseende. Du kan forresten velge mellom 8 farger, 3 av dem er nye nå.
Enkel men velutstyrt
Innvendig er også designet nokså forsiktig. Fokuset er
«planken» tvers over dashbordet som kan spesifiseres i ulike farger og
materialer. Den sørger for å gi interiøret en horisontal følelse.
Instrumenter, infotainment og knappepaneler er lagt ut på
normal måte. Førstenevnte er analoge, lettleste og har en informasjonsskjerm i
midten hvor du kan bruke kjørecomputeren eller få opp info om musikkavspilling
eller lignende.
Infotainmentsystemet er nytt og har 7-tommers touch-skjerm,
men også hurtigknapper ved siden av. Enkelt å bruke, og med temmelig stilig
plassering midt på, opp og ut av dashbordet. Apple Carplay og Android Auto
følger med.
Som vanlig i Kia, er knapper og justeringsjul plassert ut i
egne seksjoner sortert etter formål. Veldig smart, og siden Rio er en småbil
uten altfor mange funksjoner å justere på, er antallet knapper begrenset. Biler
blir ikke enklere å bruke enn dette.
Kvalitetsfølelsen bærer mer preg av at ting er godt skrudd
sammen og fritt for skrangel enn luksus-følelse. Alt er i hardplast, med unntak
av panelet rett foran passasjeren, som på enkelte modeller kan spesifiseres i soft-touch materiale.
På utstyrs-siden er det meste på plass. Varme i rattet,
nøkkelfri tilgang og 6 høyttalere, er eksempler på utstyr som går ut
over hva vi er vant til i en småbil. Klima-anlegg, elektriske vinduer og alt
det «vanlige» er selvfølgelig til stede i tillegg.
Det praktiske
Som vanlig når ny modell kommer, er den litt større enn den
gamle. Rio vokser med 15 mm på lengden og ender på 4 065. Akselavstanden
har økt med 10 mm, og så er den slik trenden for tiden er; både bredere og
lavere enn utgående modell.
Foran finner de fleste seg til rette, og akkurat som i nye
Micra, gir Kia deg særdeles gode justeringsmuligheter for ratt og sete. Du kan
senke setet lang ned om du vil, og med rikelig teleskopjustering på rattet, får
du det med deg i fanget. Jeg sitter meget godt her, men om du liker å sitte
høyt og rett, kan du naturlgvis også gjøre det.
Forsetene kjennes påkostede i måten de er utformet og
stoppet på. Ikke så veldig store, men store nok og med passe sidestøtte. Flere
timer bak rattet er ikke noe problem – du kan fint reise på langtur.
Med 3,1 cm bedre skulderbredde og noen millimeter ekstra
benplass i baksetet, kan du faktisk ha med deg voksne på den langturen også. I
alle fall så lenge de i forsetene ikke skyver setene sine i bakerste posisjon.
Takhøyden er fin og sittekomforten bra.
Interiøret byr også passasjerene på mange steder å legge fra
seg ting. Foran girspaken finnes et stort rom, du har doble koppholdere og
store dørlommer med egen plass til store flasker. USB-uttak til baksetet er
ifølge Kia nytt i denne klassen.
Bagasjerommet avslutter den praktiske biten på topp. 325
liter er blant de absolutt største i segmentet, og felles baksetet, går det inn
980 liter.
Dynamisk
Kia snakker mye om kjøreegenskaper, fjæringskomfort og
styring. At de kunne by på alt fra forferdelig humpete bakveier til autoslalom
på Estoril-banen under denne internasjonale presselanseringen av bilen i
Portugal, tyder på at de burde ha noe på gang.
Som en av få bilmerker som selv produserer selve stålet i
bilen, sier Kia det er enklere å optimere karosseristruktur og materialer. Ved
hjelp av smart design og utstrakt bruk av høy-fast stål, er det nye karosseriet
30 prosent stivere enn den gamle.
Med det i bunnen, kan det nye hjulopphenget utstyres med mer optimerte dempere og fjærer slik at både kjøreegenskaper og komfort
bedres. Bilen er utstyrt med MacPherson foran og torsjonsfjæring bak slik som
før, men oppsettet er helt nytt, blant annet med mer skråstilte dempere bak.
Kjøreegenskapene på bane og svingete veier imponerer
absolutt. Rio understyrer riktignok trygt når grensen nås, men før det skjer,
har du her en kvikkstyrt tass som føles villig og lettkjørt i svingene. Et
litte gassoppslipp sørger forresten for at understyringen kureres og bakenden
pent og rolig kommer. Morsomt.
På banen krenger den litt, men ikke nevneverdig slik at
kjappe retningsskifter betyr store karosseribevegelser. Styringen har fortsatt
den elektriske servoassistansen montert på rattstammen og ikke nede på tannstangen,
så veifølelse er det ikke så mye av før du når grensen. Den er imidlertid
betydelig mer direkte og rask på styringen enn tidligere, og det gjør at du får
en følelse av at bilen liker svingete veier.
Helt som en Ford Fiesta eller Mazda 2 er den nok ikke når
det kommer til tilbakemeldinger og kjørefølelse, men Rio plasserer seg
definitivt blant de mest kjøreglade og morsomme bilene i klassen.
Den gjør det dessuten uten at det går på bekostning av
fjæringskomfort. Selv på ekstremt dårlige asfaltveier med lappeteppe av
asfaltklatter, kjører den med full kontroll og uten slag eller skramling fra
hjulopphenget. Det er ikke så innmari lenge siden du fikk følelsen av at
småbilen du satt i straks kom til å falle fra hverandre ved kjøring på sånne veier.
På finere vei er flyten toppers – raffinert for biltypen.
Komfortbildet svekkes noe av dekkstøy, det kan være lurt å
vurdere 15- eller 16-tommere om du er opptatt av dette. Vindstøyen virker
imidlertid til å være godt dempet, så sammen med den fine fjæringen, gode
seter, bra sikt og sånne ting, blir det mange komfortpluss for Rio.
Turbotreff
Du kan bestille den med 1,4-liters turbodiesel på enten 77
eller 90 hestekrefter, eller med det som kommer til å bli den mest populære
motoren i Norge: En tresylindret 1-liters turbo bensinmotor på 100 hester.
Jeg prøvekjørte en 90-hesters diesel først, og den passer
bilen utmerket. Støy og vibrasjoner er godt dempet og 240 Nm dreiemoment en stor
bonus. Godt avstemt pedlafølelse og girskift gjør den lettkjørt. Med lavt forbuk,
er kanskje dette valget for deg som har lang pendlervei eller veldig mye
langkjøring.
Tingen er imidlertid at den lille bensinmotoren er enda
bedre. Nå skal vi ikke sammenligne Rio og forrige ukes nye Micra altfor mye i
denne omgang, men det er ingen tvil om at mens det er noen fjær å plukke på
turbomoteren i Micra, går 1-literen i Rio til topps på alle punkter.
Den har fint dempet motorlyd, føles sterk og gjør bilen
rask, har lavt forbruk og ikke minst drar den jevnt fra lavt turtall og kan by
på særdeles gjennomarbeidet gasspedalfølelse og respons. Med en
femtrinns manuell girkasse som klikker presist fra gir til gir, er det en glede
å ta med Rio opp i fart hver eneste gang.
Med fullastet bil på motorveien i høy hastighet må du
fortsatt gire ned og trykke hardt på gassen om farten skal økes, men det er jo
grenser for hva 172 Nm kan få til i en forholdsvis stor bil. Utslippet fra
motoren starter for øvrig på lave 94 CO2 pr km.
Sikkerheten må tas på alvor. I tillegg
til forbedret passiv sikkerhet, er ikke uventet autobrems som også leser
fotgjengere på plass. Systemet jobber med både kamera og radar, og da er
egentlig det meste klart for adaptiv cruisekontroll, men det får du faktisk
ikke.
Filskiftvarsler som piper om du glir over veistripene uten å
vite om det er standard, og blindsone-varsler samt varsling for kryssende
trafikk bak bilen ved rygging, kommer senere i år.
Konklusjon
De fleste småbilene er utviklet i og for Europa – nye Rio er
imidlertid en global modell som skal selges over store deler av verden. Sammen
med relativt forsiktig design og noe begrensede muligheter for personifisering
via ulike farger og detaljer sammenlignet med en del av konkurrentene, er dette
potensielle minus-punkter for nye Rio.

På den annen side er det etter den første prøvekjøringen
vanskelig å finne noe særlig å pirke på, faktisk liker jeg det veldig godt. Bilen ser kompakt og tøff ut,
interiøret byr på bra utseende, glimrende funksjonalitet og perfekt
kjørestilling. Dessuten er plassforholdene meget gode. Legger du til et meget
kompetent chassis og en fantastisk liten bensinmotor, synes jeg dette fremstår
som ett av de bedre valgene du kan gjøre. Prisene er det lite å si på, så dette blir et godt småbilvalg i Norge.
Priser og utstyr: 
Rio kommer i to utstyrsnivåer og med tre motorer. Classic Edition med 100 hk bensinmotor er rimeligst og koster 194 900 kroner. Active utstyrsnivå med samme motor koster 219 900. Med 77-hesters diesel følger Classic Edition utstyr. Den koster 199 900, for 30 000 til får du 90 hester og Active-utgave. Benins Active er vår anbefaling.

Begge utgavene er velutstyr – Classic Edition er ikke en spareutgave uten noen ting. Eksempelvis er alt sikkerhetsutstyret standard på begge. Det samme gjelder stereo med 6 høyttalere, varme i rattet, cruise, ryggekamera og mye mer. De viktigste tilleggene på Active Edition er midtarmelene, auomatisk klima, regnsensor og 7-tommers infotainment med navigasjon.


Data:
Bensin: R3 turbo, 998 ccm, 100 hk v/4 000 o/min, 171,2 Nm v/1 500 – 4 000 o/min, 5-trinns manuell, 0-100 10,7 sekunder, toppfart 188 km/t, forbruk blandet 0,41 l/min, utslipp CO2 94 g/km.
Diesel: R4 turbo, 1 396 ccm, 90 hk v/4 000 o/min, 350 Nm v/1 500 – 2 000 o/min, 6-trinns manuell, 0-100 12 sekunder, toppfart 175 km/t, forbruk blandet 0,32 l/mil, utslipp CO2 92g/km.
Lengde 4 065 mm, bredde 1 725 mm, høyde 1 450 mm, akselavstand 2 580 mm, egenvekt 1 080 – 1 155 kg, tilhengervekt 1 000 – 1 100 kg.