Hjem Prøvekjøring Prøvekjøring: Mini Countryman

Prøvekjøring: Mini Countryman

Av Vegar Bjørge

Mini Countryman kom for første gang i 1960, og da som en stasjonsvogn med tredetaljer på sidene. Mye har skjedd siden den tid og man kommer nå med andregenerasjon Countryman på Nye Mini. Countryman har gått fra å være liten stasjonsvogn til litt liten SAV. Sports Activity Vehicle. Altså ingen SUV men noe mer sporty, og for mer aktive mennesker, som sikkert bor i enda større byer.

Sammen med en hel flokk biljournalister fra Norden gikk ferden opp til Gol Fjellstue for å kjøre Countryman på isen. Veien fra Gardermoen til Gol skulle foregå i Countryman med både bensin og diesel, manuelle og automatiske girkasser. Alle bilene vi prøvde var utstyrt med All 4 (Firehjulsdrift).

Turen går via fine fjellveier og Countrymannen får prøvd seg, i hvert fall litt. Den skal få litt mer utfordringer når den kommer ut på isen, men på speilblanke fjellveier er det også om å gjøre å holde dekka midt på veien. Sjåføren har sine fulle filler med å holde tunga rett i munnen. Heldigvis klarer både bil og sjåfør å komme seg helskinnet opp til fjells.

Nyhetene på Countryman er mange, men folkene hos Mini passer godt på, slik at den også er lett å kjenne igjen. Fronten har fått nye LED-lykter, og sirkeltemaet går igjen både utvendig og innvendig. Langs sidene ser man nye former som fresher opp Countryman og gir den også egen identitet. Sidevinduet helt bakerst har også fått en litt mer særegen form. Kledelig på en slik type bil. Bakerst legger man også merke til nye lykter som gir en tøff identitet i mørket. Her skal det være enkelt å se at man ligger bak en Mini.

Innvendig er det typisk Mini, og jeg kunne godt tenkt meg at de nå beveget seg vekk fra alle sirkler. Likevel er det noe med å holde seg til tradisjonene. Jeg fikk prøve den minste Cooper-utgaven med 3 sylindrer og 136 hk. Den hadde et fantastisk fint interiør med stoff/skinn. Om man har mulighet til elektrisk sete-justering er det bare og si ja takk. Det gjør nemlig at man kan vippe opp framkanten av sittedynen, og dermed sitter man nærmest perfekt. Rattet er stilig og her har Mini gjort helt riktig: Godt å holde i med passe mange knapper. Reguleringsmulighetene er også tilstrekkelige for mitt behov.

Om man flytter seg til baksetet får man seg en overraskelse. Her er det god plass og jeg har meget god plass bak meg selv. For 2 voksne går det fint å sitte bak over lengre strekker. Midterste plassen er noe begrenset, men barn klager sikkert ikke selv om den er litt hard, og baksetene er typisk utformet for to stykk. Mini Countryman har vokst 20 cm i lengderetning, 3 cm i bredden og har fått 7,5 cm mer karosseri mellom akslingene. Dette bidrar til den gode plassen, og folkene fra Mini regner nå med at flere velger dette som eneste bil i familien.

Dag en var viet landveiskjøring og Mini Countryman er en sporty bil med stramt og fint understell. Med en fin styring, fine motorer og gode girkasser, har man alle forutsetninger for gode opplevelser bak rattet. Likevel var det dag to av prøvekjøringen som viste seg å være morsomst. Lek på is er alltid gøy, så sant man slipper å gå på skøyter. Mini hadde gjort i stand flere øvelser hvor det meste handlet om drifting på is. Mini fungerer bra til slikt, og det var en håndterbar doning ute på glatta. Selvfølgelig kan man sladde mer med en gammel Volvo, men den fornøyelsen var det politiet som hadde gleden av oppe på Gol. Likevel var det små problemer å snurre en Mini også, og flere av oss journalister tok en brøytepinne eller to.

Billigste Mini Countryman koster kr 338 100,- og da får du 3 sylindret motor med 136 hk. For Cooper S med 192 hk betaler man kr 421 200,- og oppover. Dieselutgave med 150 hk starter på kr 359 900,- med 150 hk. Cooper SD med 190 hk har startpris på kr 414 100,-. Alle modeller kan leveres med både automat og All 4. I løpet av våren kommer Countryman også som Plug-in Hybrid, med samme drivlinje som BMW 225 XE Active Tourer.