Tekst og foto: David K Andersen

SUV med coupé-form har tross enkelte spådommer om det motsatte kommet for å bli. Klarer GLC å foredle idéen og ta biltypen til nye høyder?

Bare for å ta det med en gang. Dette er altså coupé-versjonen av populære GLC. Bokstaven C i navnet gjenspeiler slektskapet til C-klassen på samme måte som Een i GLE (tidligere ML) peker mot E-klasse. Håper det plasserer den for deg om du skulle lure.

Så – hva er egentlig greia med en coupé-SUV? Er ikke det litt rart? Egentlig ikke. SUV er så vanvittig populært for tiden at for veldig mange kjøpere er det ikke engang et alternativ å vurdere ei stasjonsvogn – SUV er det eneste man tar med i betraktningen. Med det som utgangspunkt, er det mye mer sense i en coupé-versjon: Selvfølgelig vil du jo vurdere et stiligere alternativ til boks-formen en slik bil som oftest har.

Og som en stilig versjon av standard-GLC, synes jeg denne gjør en meget bra jobb. Det var BMW X6 som i sin tid startet denne nisjen – den tror jeg de fleste kjøpte fordi den var tøff eller fordi de ville ha et status-symbol. De samme tingene kan fint være kjøpsårsaker til denne også, men i tillegg har GLC Coupé faktisk fine linjer og er en pen bil.

Sammenlignet med erke-konkurrenten BMW X4 er GLC mye mykere i linjene og ikke minst enklere og renere i designet. Fronten er stor, vertikal og tøff, men så blir den snillere og mykere jo lenger bakover du går.

Stilig design på detaljnivå, jeg tenker lys foran og bak, grill, felger, skjermbreddere og så videre, sørger for topp sluttresultat for GLC. Folk snur seg etter den på gata, og dessuten vedder jeg på at de fleste ikke skjønner at det er en GLC og ikke en GLE.

GLC Coupé har mindre plass innvendig enn GLC, men forskjellen er nok mindre enn du tror. Fordi Coupé er litt lenger, og fordi bagasjevolum måles under nakkestøttehøyde, skiller det bare 5 liter mellom dem – Coupé tar 500 blank. Med baksetet nedlagt og måling opp til taket blir forskjellene større. 1 400 liter mot 1 600.

Bagasjerommet er lettlastet, men gulvet er høyt. Testbilen kan imidlertid senkes i bakenden via en knapp i bagasjerommet. Felling av baksetet skjer enkelt med knapper både fra bagasjerommet og baksetet.

Baksetet er komfortabelt og byr på fin plass for to voksne. Midtsetet er imidlertid ikke særlig høyt prioritert og bredden der bak er noe begrenset. Men det spiller vel ingen rolle – de som skal ha tre barn i bredden bak ser antakelig ikke på GLC Coupé – vi får heller si det er et pluss at fire voksne her har en flott turbil.

Interiøret ellers er stort sett likt det i vanlige GLC. Med andre ord snakker vi SUV-versjonen av C-klassens flotte inventar.

Designet er eksepsjonelt, det er originalt, annerledes og føles veldig spesielt. Den dominerende midtkonsollen som går opp til de tre runde luftutslippene, er sammen med tydelige profiler i dashbordet, grunnelementene.

Kvalitetsfølelsen holder svært høyt nivå. Følelsen i knapper og brytere er fin og materialene i dørsider og dashbord er veldig fine. I testbilen er mye kledd i skinn – det hever ytterligere.

Som vanlig i Mercedes er ergonomien lagt opp litt annerledes enn i andre biler. Det starter med girvelgeren der pusser-spaken vanligvis sitter – en løsning jeg elsker. På høyre siden av rattet har du på den annen side intet mindre enn tre ulike hendler. En for blinklys, lys og pussere, en for elektrisk rattjustering og en for cruisekontroll. Noen ganger setter jeg på blinklyset istedet for å øke hastigheten på cruisekontrollen, men det går over etter hvert.

Instrumentene er tydelige og lettleste og mellom dem har du en stor informasjons-skjerm du kan bruke til hva du vil. Kjørecomputer, radio, media, navi og så videre.

Infotainmentsystemet med en Ipad-aktig skjerm i midten er naturligvis forbigått av den nye E-klassens utrolige super-opplegg, men fungerer like fullt fint. Du styrer det via hjulet i midtkonsollen med touchpad halveis over. Her kan du velge om du vil bruke hjulet eller paden, kanskje en valgmulighet for mye – jeg vet ikke. Brukergrensesnittet er bra, men ikke best – jeg foretrekker BMW eller Audi her, men Mercedes-systemet er like fullt så bra at det på ingen måte skal være en dealbreaker.

Både førersete og ratt har særdeles gode justeringsmuligheter i alle retninger og jeg finner enkelt perfekt kjørestilling. Elektrisk justering av fremre del av seteputen sørger for at også ekstra lange finner seg til rette.

Setene har en perfekt kombinasjon av komfort og sportslighet – de holder deg på plass i svingene via god sidestøtte i ryggen samtidig som sidestøtten i seteputen er såpass dempet at den ikke spiser seg inn i yttersiden av lårene når du sitter der flere timer.

I det hele tatt er GLC Coupé en fantastisk komfort-maskin. Støynivået er særdeles behagelig, fjæringen tar opp det meste av ujevnheter og styring og chassis gir suveren stabilitet og en rolig opplevelse på langturen uansett hastighet.

Ekstra komfortpluss for liten vendesirkel – du svinger rett inn i parkeringsluker du trodde du måtte rygge for å klare. Med høy sittestillingen og dermed god oversikt i trafikken, passer GLC veldig fint også i byen.

Under panseret befinner den «gamle» 2,1-liters dieselen seg. Jeg har alltid likt denne motoren og selv om E-klasse nå har fått en helt ny 2-liters diesel som er enda bedre, holder denne fint koken. Den bråker litt mer, men det er ikke plagsomt annet enn at du kanskje ikke ønsker knattringen fra en firer-diesel i en bil som koster bortimot en million ferdig utstyrt.

170 hester og 400 Nm gir den drøyt 1 800 kg tunge vogna fine fartsressurser uten at den for den delen føles superrask. 9-trinnsautomaten jobber helt eksemplarisk, dette er en av de beste automatkassene du får. Den er dessuten mesterlig kalibrert sammen med gasspedal-følelsen. Det er en rekke enkle ting som dette du betaler for i en Mercedes, og det føles verdt det.

På grunn av konstant glatte veier under testperioden skal jeg ikke uttale meg for mye om kjøreegenskapene, men tror likevel jeg kan slå fast at bilen er mer orientert mot komfort enn sport. Styringen er litt kjappere enn i vanlige GLC, hele bilen litt lavere og fjæringen litt sportsligere satt opp.

Dermed er det nok null problem å ha det litt moro på svingete veier, styring, motor og chassis kan også justeres mot sportslig hold med kjøreprogramvelgeren i midtkonsollen. Ikke like dynamisk som en BMW X4, men antakelig holder dette for de aller fleste.

På glatta er GLC Coupé forbilledlig. Ett eller annet med styring og chassis gjør at du får fine beskjeder om hvor mye grep som er tilgjengelig. Det gir selvtillit og sammen med suverent velfungerende firehjulsdriftsystem har du her en vinterbil av dimensjoner. Du kan suse forbi andre på landeveien i topp komfort, trygt og sikkert.

Med aktiv filholder, autostyring og alt annet av moderne og aktive sikkerhetssystemer, er sikkerheten satt i høysetet. Frontlysene er meget gode og fjernlys-automatikken er en av de beste jeg har testet, blant annet fordi den er lynrask til å få på fullt lys igjen etter at du har møtt en bil. Lyset er også adaptivt på den måten at du beholder fullt lys på høyre side når du møter biler i mørket.

Konklusjon
Annet enn at dette ikke er den mest sportslige SUVen du kan kjøpe, har jeg problemet med å finne ting å utsette på GLC Coupé. Komforten er skyhøy uansett type kjøring, luksus og premium-følelsen påtagelig, og plassforholdene fine for biltypen. Testbilen prislapp ferdig utstyrt er eneste ankepunkt.

Data:
Pris GLC Coupé fra kr. 644 900,- Pris testbil kr. 939 400,- (ink leveringskostnader og frakt Oslo)
Motor R4 turbo diesel 2 143 ccm, 170 hk v/3 000 – 4 200 o/min, 400 Nm v/1 400 – 2 800 o/min. 9-trinns converter-automat, firehjulsdrift. Lengde 4 732 mm, bredde 1 890 mm, høyde 1 602 mm, akselavstand 2 873 mm. Bagasjerom 500 liter, med nedlagt baksete 1 400. Egenvekt 1 845 kg, tilhengervekt 2 200 kg. 0-100 km/t 8,3 sekunder, topphastighet 210 km/t, forbruk blandet 0,47 liter pr mil, utslipp CO2 131 g/km.