Hjem Klassikere Adventskalender: Våre 24 småbilfavoritter. 21. desember: Mini

Adventskalender: Våre 24 småbilfavoritter. 21. desember: Mini

5,3 millioner kan ikke ta feil – Mini er en av de viktigste
småbilene noen sinne!
Mini er et ikon – født på 60-tallet – bygget av BMC (British
Motor Corporation) – og en av de første bilene som ble produsert med
forhjulsdrift.
Mannen bak Mini var Sir Alec Issigonis (1906–1988), han
regnes, med rette, som en av de virkelige visjonærene i moderne bilindustri. På
mange måter var den det engelske svaret på Boble og 2CV, men den brakte noen
dimensjoner inn, som de to andre aldri kan konkurrere med.
De første bilene ble produsert ved Cowley-fabrikken i
England, senere ble den bygget i land som Australia, Belgia, Chile, Portugal,
Sør-Afrika, Italia, Spania, Uruguay og Venezuela…
Kriser og kriger har bestandig sørget for utvikling. For
Mini var det Suez-krisen, med redusert tilgang på olje, som utløste behovet for
en liten bil som brukte lite bensin.
Issigonis var kjent som en svært begavet designer, og gikk
løs på jobben med stor iver. Sammen med et lite team av designere og
ingeniører, var han klar til å vise frem den første prototypen allerede i
oktober 1957. Den var utstyrt med en vannkjølt firesylindret motor fra BMC, men
løsningen med en tverrstilt motor, og der motoroljen også sørget for å smøre
den firetrinns girkassen og forhjulsdrift – var innovativ.
I praksis dannet den skole for alle forhjulsdrevne småbiler
i årene som fulgte. En annen innovativ løsning var plasseringen av radiatoren
på venstre side av bilen, dette gjorde at man kunne spare inn på plassen i
motorrommet, noe som var viktig for en liten bil.
I stedet for tradisjonelle sveivevinduer, valgte man
skyvevinduer – og erstattet plassen der sveiva ville sitte – med oppbevaringslommer.
I følge ryktene var lommen tilpasset Issigonis favorittgin…
En annen smart løsning var at bagasjerommet bak var hengslet i bunnen, slik
at den kunne være åpent, og dermed øke bagasjerommet. MK I hadde til og med en
løsning, der skiltet ble hengende ned når bagasjerommet var åpent.
Et annet mål for Mini-designerne var å holde
produksjonskostnadene nede. Det gjør at mange sveiseskjøter er lett synlige,
mens alle hengsler sitter utvendig.
Til sammen sørget  de
tekniske løsningene til å skape noe som var en bortimot perfekt kombinasjon av
plass til passasjerer og bagasje og lav pris.
En annen smart løsning var plasseringen av forgasseren bak
på motoren. Dette sørget plass til et ekstra reduksjonsgir mellom motoren og
girkassen, noe som reduserte belastningen og sørget for bedre levetid.
MK I klar for produksjon ble for første gang vist i april
1959, og bare noen måneder senere var flere tusen biler klare for levering.
Fun fact: Mini var ikke brukt som navn fra starten. I det
tidligste reklamemateriellet brukes navnet “SE7EN”. Morris hadde også tradisjon
for å bruke navnet Minor, som jo betyr mindre på latin. Dermed, etter litt
diskusjon, bestemte man seg for å bruke navnet “minimus”, som kan tolkes som
den minste.
I 1964 fikk Mini MK I et nytt fjæringssystem, kjent som
hydrolastic. Det bidro til mer komfort, men har også blitt kritisert for å være
for dyrt, og for å ødelegge kjøreegenskapene. I 1971 var den tradisjonelle
fjæringen tilbake, og der ble den til produksjonen ble avsluttet.
Til tross for at salget ikke tok av umiddelbart, vokste det
godt inn på 60-tallet. Nesten 1,2 millioner MK I rullet ut på veien. Det sies
at inntektene ikke sto helt i stil med volumet, fordi BMC valgte å selge bilen
for en lavere pris enn det den kostet å produsere. Uansett – MK I er en helt
sentral kulturbærer for 60-tallet.
Mot slutten av 60-tallet startet arbeidet med å finne en
erstatning for originalen. Planen var å lage en litt kortere og kraftigere bil
enn MK I, men det skjedde aldri. I stedet bestemte ledelsen hos BMC seg for å
lansere MK II mer som en slags facelift, med en redesignet grill og større
bakvindu.
Mk II ble produsert i 429,000 eksemplarer.
For MK III fikk Mini en lang rekke modifikasjoner av
karosseriet. Den viktigste var kanskje større dører, og skjulte hengsler. Den
fikk også som tidligere nevnt sin opprinnelige fjæring, en løsning som var
billigere og faktisk bedre.
I det vi var i ferd med å forlate 70-tallet fikk Mini noen
oppdateringer, og vi så både en MK IV, V, VI og VII. Alle med større eller
mindre tekniske oppdateringer for å følge de utviklingen som pågikk i bransjen.
Gjennom 80- og 90-tallet fikk vi en rekke «spesialversjoner»
og understreket at den til tross for sin alder fortsatt var et ikon.
Statusen som ikon var nok også grunnen til at BMW bestemte
seg for å kjøpe varemerket fra det som på det tidspunktet var Rover Group.
Etter kort tid forsto de at Rover Group blødde penger i alle
ledd, og solgte MG, Rover og Land Rover – mens de beholdt varemerket MINI, noe
vi skal komme tilbake til i en helt egen luke.
Når det gjelder originalen, er det nok slik at det viktigste
BMW bidro med, var kollisjonsputer. Det berget Mini gjennom noen år til, frem
til oktober 2000 – da var det endelig slutt –totalen viser at 5,3 millioner
biler ble produsert.
Kjært barn har for øvrig som så ofte ellers mange navn – her
er en liste over andre navn som bilen også har blitt solgt under:
Austin 850
Austin Mini
Austin Partner
Austin Seven
Innocenti Mini
Morris 850
Morris Mini
Riley Elf
Wolseley Hornet
I tillegg har vi selvsagt ikke glemt at Mini etter hvert kom
i en rekke utgaver, som :
Morris Mini Traveller
Austin Mini Countryman
Mini Van
Mini Moke
Mini Pick-up
Mini Cooper and Cooper S
Mini 1275 GT

Vi skal selvsagt heller ikke glemme at Mini hadde stor
suksess i rally – og vant Rally Monte Carlo hele tre ganger.