Tekst og foto: David K Andersen
Ford Ranger har fått et kraftig facelift og på papiret ser den ut til å være suveren på alle punkter. Stemmer det?
Ranger med 3,2-liters femsylindret motor er den kraftigste av pickupene med unntak av nylig lanserte VW Amarok med V6. Den er også lengst (5,36 meter), kan laste mest (1 091 kg) og i topp på tilhengervekt (3 500 kg). Dessuten har den adaptiv cruisekontroll, 8-tommers infotainmentskjerm, autobrems, filskiftassistent og antisladdsystem som automatisk tilpasser seg både last på planet og tilhenger. Den er også den eneste med full pott i EuroNCAP-testen.
Vi har kjørt nesten alle bilene i denne klassen, Forden ligger godt an på papiret. Så får vi finne ut om alt er like bra i virkeligheten.
Tøff
Jeg har hatt pickup selv i en årrekke – som gårdsbil er biltypen uslåelig. Nå for tiden har jeg en vanlig japansk en, og det er ikke noe galt med den, men jeg savner ofte den gamle F250-Forden jeg hadde i mange år. Det blir liksom noe litt puslete med de små japanske og europeiske sammenlignet med de store amerikanske.
Det er her nye Ranger scorer de første poengene hos meg. Da den først kom med dette karosseriet (T6) i 2011, vokste den skikkelig. Med faceliften nå, har den dessuten blitt enda tøffere i trynet. Disse to tingene er det ikke bare Ford som byr på, også de andre i klassen begynner å få bra størrelse og er tøffe. Men tøffest – det synes jeg Forden er. Mest lik en skikkelig amerikaner om du vil.
Utseendemessig er jeg ikke sikker på om jeg synes Wildtrak-versjonen vi her tester er den fineste, og fargen er kanskje heller ikke min favoritt. Men valgmulighetene hos Ford er store – du får Rangeren omtrent som du vil. Utstyrsnivåene XL, XLT, Limited og Wildtrak gir litt ulikt utseende på detaljnivå, og så kan du velge mellom tradisjonell halvannen-cab som denne, med selvmordsdører bak (Rap Cab på Ford-språk). Eller dobbeltkabiner med fire vanlige dører. Det finnes også en 2,2-liters diesel med 160 hestekrefter.
Innvendig
Ranger fortsetter på plussiden innvendig. Bortsett fra konsollen mellom forsetene, som er veldig lik utgående modell, er alt nytt.
Dashbordet domineres av en stor 8-tommers skjerm med Ford Sync 3 infotainmentsystem (bilen på bildene er fra sommeren 16 og har Sync 2). Nyttekjøretøy må ofte leve uten infotainment eller med eldre og utdaterte versjoner. At siste skrik, som også er et veldig bra system, er på plass i Ranger er et stort pluss. Det føles det påkostet til pickup å være.
Instrumentene tar også fort oppmerksomheten. I midten har du et stort speedometer med opplyst viser, og så er det to relativt store informasjonsdisplay – ett på hver side. I det til venstre kan du blant annet velge mellom turteller, kjørecomputer, aktive sikkerhetssystem eller innstillinger, mens det til høyre brukes til navigasjon, telefon eller radio/media-avspilling. Jeg liker spesielt at det er oversiktlig og enkelt å bruke telefonen via rattknappene og denne skjermen.
Ergonomi og brukervennlighet ellers er helt vanlig og bra, men jeg synes de tre skjermene til sammen gir et moderne og fint inntrykk. Her får du litt påkostet følelse – selv om du sitter i en arbeidsbil.
Påkostet følelse gir også rattet og toppen av dashbordet. I skinn og med sømmer i bilens farge, får du et hint av luksus. Dette er en fin måte å få deg til å glemme hardplasten som tross alt befinner seg i store deler av interiøret.
Nesten alle som satt på snakket uoppfordret om hvor gode setene var. Det har de rett i – de er store og relativt myke. Sidestøtten er god og de er plassert fint i forhold til gulv og ratt. Sistnevnte er ikke justerbart ut og inn, men det er ok – Ford har heldigvis montert rattet langt nok inn i kupéen til at de fleste burde finne en optimal kjørestilling. Jeg satt også pris på utformingen av midtarmelenet. Det skrår ned på sidene og jeg fant det komfortabelt å legge høyrearmen mellom setet og toppen av det.
Det er greit med oppbevaringsrom, du har ett stort foran girspaken og to koppholdere i midten. Dørlommene er store og utformet for å kunne holde flasker, og så er rommet under armelenet gigantisk og dessuten med kjøling (god plass til hele halvliters brusflasker). Hengslingen av det virket imidlertid litt slerkete.
Lasterommet bak setene har flatt gulv og er praktisk. Om du skal ha med mye verktøy, kan det imidlertid være lurt å gå for dobbeltkabiner – der er det betydelig mer plass. Lasteplanet har høye sidekarmer og virkelig god plass. Flere og bedre surremuligheter hadde imidlertid vært fint. Kjempestort pluss for LED-belysning av lasteplanet – en superviktig detalj den mørke vinterkvelden du står der og leter etter noe mellom snø, is og alt rotet du har liggende der… Ford er såvidt vi vet alene om dette.
På veien
Tross voksen størrelse er Ranger enkel å manøvrere. Du har fin sikt, store speil og knallbra ryggekamera som til og med har egen stiplete linje som hjelper deg å treffe tilhengerkroken – smart! Styringen er superlett i gangfart, men får mer motvekt så snart hastigheten øker – også smart.
Som i pickuper flest, blir det temmelig stivt uten last. Med ramme, stiv bakaksling og bladfjærer, er ikke fransk komfort det første som slår deg. Ford har likevel klart å dempe ujevnhetene ganske fint, og på gjennomsnittlige norske veier er fjæringskomforten overraskende bra. Kanskje har litt av trylleriene Ford leverer på chassisiden i personbilene sine smittet over til Ranger.
Den store femmeren på 3,2 liter og 200 hestekrefter er ikke redd for å gi lyd fra seg. Det er ikke plagsomt, men den er godt hørbar under pådrag. Vibrasjonene er imidlertid minimale, antakelig fordi den er femsylindret, og dessuten er selve lyden helt ok. Sikkert også takket være en ekstra sylinder. Totalt sett, er Ranger faktisk imponerende godt støyisolert – den tåler til og med sammenligning med vanlige personbiler uten å komme dårlig ut.
Motoren er ekstremt «på» med en gang du rører gasspedalen, så om du ikke vil spinne opp singelen på gårdsplassen må du virkelig ta det med ro. Den slipper til og med overraskende lett fra stillestående på tørr asfalt. En noe bedre avstemt gasspedalfølelse hadde ikke skadet.
Men det gir også en fin følelse av å ha mye krefter. 470 Nm er strengt tatt ikke all verden med tanke på motorvolumet, og akselerasjonen er mer passe enn superrask. Samtidig kom kreftene godt med ved trekking av tilhenger (ca 2 100 kg totalt) – her gikk det lett og ledig i alle situasjoner. Skal du ha bedre trekkbil enn dette, må du opp på luksus-SUVer som Mercedes GLE.
Med så stor motor kommer også et relativt voksent forbruk. På papiret skal Ranger gå på 0,87 liter pr mil i blandet kjøring. Du kommer ned på det uten alt for store anstrengelser, men vi havnet, med tilhengerkjøring og det hele, på ca literen i snitt gjennom testperioden.
Automatkassen jobber mykt men samtidig kontant. Den girer raskt og uten å rykke, men det er noen ganger vanskelig å forstå hvorfor den girer slik den gjør. Det spiller forsåvidt ingen rolle, det er jo ikke rykkete uansett, men det kan hende forbruket hadde vært litt lavere om den noen ganger hadde brukt litt mer moment og litt mindre turtall.
Konklusjon
Det har kommet mange nye pickuper i år. Alle er veldig bra så jeg kan ikke si at en er bedre enn en annen uten å teste dem side om side. Men de har litt ulikt fokus, og jeg liker den retningen Rangeren tar best. Tøft design, fint interiør med god sittestilling og moderne informasjonsflyt, kraftig motor og fint avstemt chassis – her liker jeg meg godt bak rattet.
Data:
Pris Ranger fra 353 500 kroner. Pris testbil med utstyr 473 100.
Motor R5 turbo diesel. 3 195 ccm, 200 hk, 470 Nm. Firehjulsdrift med elektrisk styrt fordelingskasse med 2H, 4h og 4L. El. diffsperre bakaksling tilleggsutstyr. Lengde 5 354 mm, bredde 1 860 mm, høyde 1 804 mm, akselavstand 3 220 mm. Bakkeklaring 23,7 cm. Egenvekt 2 141 kg, tilhengervekt 3 500 kg. 0-100 km/t 10,4 sekunder, topphastighet 175 km/t, forbruk blandet 0,87 liter/mil, utslipp CO2 229 g/km.
