Prøvekjøring: Nissan Juke 1,5L dCi

Småbiler er ikke akkurat storselgere her til lands, men i mange europeiske land derimot, selges de i hopetall. Vi i Bil og Motorbloggen har kjørt mange av bilene som selges i det såkalte B-segmentet. Dette er biler som er på størrelse med VW Polo, Opel Corsa og Ford Fiesta. Mange av modellene er litt kjedelige og konservativt utformet, men ikke alle lar det forsiktige gå foran. Nissan har latt designerne gjøre omtrent hva de vil med Juke. Den er omtrent på størrelse med nevnte biler. Fordelen med Juke er at man kommer litt høyere opp. Konkurrenter blir små crossovere og kanskje de største konkurrentene er Renault Captur, Opel Mokka og Mazda CX3. Jeg tok Nissan Juke ut på tur for å sjarmere omgivelsene. Kanskje jeg kunne la meg sjarmere litt også?

For å starte med det opplagte, det man ser først, utseendet. Juke er en rar liten skapning som de fleste har en mening om. Allerede her bør Nissan-designerne juble, for gjenstander som ingen legger merke til, kan fort være litt kjedelige. Kjedelig er ikke Juke. Juke har en front med markante og mange lykter som gir fronten særpreg. Buede linjer strekker seg over fronten og bakover til den korte enden. Med prøvebilens detaljer i oransje farge, får man enda tydeligere øye på design og fasong.

Innvendig kan man også sette farge på omgivelsene. Midtkonsoll, luftventiler og andre detaljer kan bestilles i kontrastfarger og dermed blir interiøret mer spennende. Materialene virker ellers å være av bra kvalitet, selv om man ikke kan unngå å legge merke til utbredt bruk av plast. Billig føles det likevel ikke. Setene har fint stoff og er også av god kvalitet, mens man kan finne knapper og brytere som virker veldig simple. Som eksempel kan nevnes lysbryteren i taket.

På veien er Nissan Juke bedre enn man skulle tro. Den er mer sport enn komfort og er kvikk og fin i bevegelsene. Understellet er stivere enn på en del andre småbiler og det får man igjen for når man lar bilen strekke ut i svingete partier. Jeg koster på meg et smil der jeg lar farten øke i et svingete parti på veien. På det litt glatte underlaget trenger jeg ikke være nervøs, for bilen forteller meg akkurat når festet forsvinner. Da slipper den ut i en fin enkel sladd som tas inn av hjelpesystemene før jeg i det hele tatt rekker å merke en pulsøkning. Med en større motor og tørr asfalt kunne dette blitt en riktig festaften.

Det er nemlig motoren som kanskje er det kjedeligste på Nissan Juke. En diesel i en liten morsom bil hører egentlig ikke hjemme. Likevel er det noen plusser med en slik motor. Man får en sterk motor som bruker lite drivstoff. Draget fra den 110 hk sterke motoren er godt fra 1700 omdreininger, men den er ganske død under det. Likevel skjemmer dieselknatring en del og man drømmer seg bort i en Nismo-motorisert Nissan Juke. Det hadde vært noe….

Data: Diesel, 1,5 liter, 110 hk v/ 4000 omdr, 260 nm v/ 1750 omdr, Forbruk: 0,40 l/mil, CO2 utslipp: 104 g/km, Lengde: 413,5 cm, Bredde: 176,5 cm, Høyde: 156,5 cm, Akselavstand: 253 cm, Vekt: 1770 kg, Bagasjeplass: 354 – 1189 liter, Toppfart: 175 km/t, 0-100: 11,2 sek,