Av David K Andersen
 |
| Foto: Eirik Tyrihjel |
Dette er fjerde dag av #E6SydNord hvor vi kjører E6 fra Oslo til Harstad. Formålet med turen er å teste nye Hyundai Tucson. Samtidig tar vi pulsen på E6 – Norges hovedpulsåre, det er det denne artikkelen handler om. Les mer om opplegget her.
Les hvordan det gikk med oss i går her!
Dag 4: Fauske – Harstad
E6 engasjerer
På dag 1, klaget jeg litt over å måtte stå opp tidlig søndags morgen for å komme i gang med turen vår. Det tar jeg herved tilbake, for det var bare barnematen sammenliknet med i dag. Sent i går kveld ble nemlig klokka satt på 03.45. Om du skulle lure, så det da slik ut langs E6 i Fauske sentrum:
Ikke en bil på lang tid. I alle fall ikke på de 10 minuttene jeg i halvveis bevisstløs tilstand brukte på å poste dette bildet på Facebook. Men det sier mer om hvor trøtt jeg var og ikke så mye om E6. Det er nemlig en annen ting med dette bildet som er mer interessant: E6 går tvers gjennom sentrum av Fauske – på dagtid da det er mye trafikk, er denne smale miljøgata fylt av biler og trailere.
Vi kontaktet ordfører i Fauske Kommune, Siv Anita Johnsen Brekke. Hun kunne fortelle at kommunestyret har vedtatt E6 lagt utenom sentrum, og at det nå jobbes med å få dette inn i nasjonal transportplan. -Trafikkbelastningen på E6 gjennom Fauske blir bare større og større med den ulempen det er for et sentrum, sier Johnsen Brekke, og fortsetter: -Vi jobber også med omlegging av RV80 til Bodø.
At folk og politikere er engasjert i E6 har vi erfart utallige ganger på turen. Ikke så rart da man ser dette eksempelet.
Transport i flott natur og sjøsyke
Grunnen til at vi er oppe så tidlig i dag, er at vi har et fly å rekke tilbake til Oslo. Derfor går de neste milene unna nesten uten stopp. Det jeg biter meg merke i, er naturen. Vi har riktignok opplevd mye fint hittil, men det er først nå, etter Fauske, at jeg føler vi virkelig er i Nord-Norge. Det er ikke mest skog lenger, men fjorder og fjell. Ikke som på Vestlandet, men som i Nord-Norge. Det er noe med følelsen, og jeg har veldig sansen.
Det samme kan ikke sies om været. Men ok, å kjøre bil i regn er helt greit, vi har det varmt og fint inne i Hyundaien. Problemet mitt, oppstår da vi svinger inn på fergeleiet i Bognes og jeg går ut av bilen. Det skulle jeg ikke gjort.
Det blåser rimelig bra og regner på tvers. For en landkrabbe fra Hedmark er dette i meste laget. Iskjøring på innsjø med bil om vinteren er min nærmeste befatning med store ansamlinger vann, og vinden, som antakelig er laber bris eller noe sånt, oppfattes som full storm. Jeg kaster meg inn i bilen igjen og skrur opp varmen.
En flott ny ferge ankommer, og vi kjører frem for å betale. En trivelig kar kan fortelle at det er litt sjø. Da jeg spør hva han mener med det, svarer han at det ikke er noe å snakke om. Men frokosten gikk i gulvet, forsikrer han. Flott, takk for den. For meg, som blir sjøsyk da Danskebåten treffer bølgene etter Bastøfergen i Oslofjorden, er dette dårlige nyheter.
Vel om bord tar jeg i bruk en i farten egenkomponert taktikk jeg føler vil funke utmerket. Jeg setter meg foran i fergen, og ser forover. Fail. Etter en stund begynner det å gynge skikkelig og jeg merker det ikke føles bra. Fotograf Eirik, står ved vinduet og kikker ut. Han forteller at det kan være lurt å kikke på bølgene. Da får man litt følelse av hva slags gynging som kommer. Det fungerer utmerket, og etter et noen minutter er dessuten den mest åpne delen av Vestfjorden passert, det blir roligere, og vi nærmer oss Lødingen. En stk overnervøs biljournalist/landkrabbe, syntes egentlig dette var veldig moro.
 |
Vi forlot E6 idet vi tok fergen til Lødingen. Men vi hadde vært nødt til å ta ferge selv om vi kulle fortsatt på E6 – da til Skarberget. At det er nødvendig å ta ferge for å kjøre hele E6, er i utgangspunktet ikke greit. Samtidig viser en enkel kartmåling at avstanden over fjorden er 4,5 kilometer. Du smeller ikke opp en bro sånn helt uten videre på den strekningen. Derfor tenker jeg at det egentlig er helt ok. Og en pause mens man venter på fergen og senere tar den over til andre siden er kan være både lurt og trivelig – tempoet tvangssenkes om du skjønner hva jeg mener.
Dagens veier er bedre enn på en god stund. I alle fall for det meste. Det finnes smale partier, og svinger er det nok av, men hoveddelen er forholdsvis bra og føles ok dimensjonert i forhold til trafikkmengden vi opplever denne dagen. Vi synes også at nordlendingene kjører forsvarlig og trygt. For første gang siden søndag, opplever vi ikke tilløp til farlige situasjoner.
 |
| Foto: Eirik Tyrihjel |
Natur og folk
Dagens sterkeste inntrykk er det naturen og menneskene som står for. Begge er av en typen som oppfordrer til gjentakelse og ikke minst fortsettelse av turen lenger nordover. Vi kan bare forestille oss hvordan det er å kjøre langs kysten i Troms og Finnmark, men en ting er vi sikre på: Folk i denne landsdelen er de triveligste vi har møtt på noen gang.
Her prater alle med alle, og det er både latter og seriøse samtaler. Om det blir noe av, skal vel litt til, men vi snakker om at i denne delen av landet kunne vi godt tenkt oss å bo. Litt på grunn av naturen, men mest på grunn av folk. Det må være et bra skussmål.
 |
| Foto: Eirik Tyreihjel |
Avslutning
Og med det er #E6SydNord over. Vi avslutter med å nyte fantastisk utsikt over Tjeldsundbroen på vei til Evenes flyplass.
Vi har blitt matet med inntrykk i turbotakt de siste fire dagene, og selv om vi bare har kjørt rundt 40 mil om dagen, er vi helt utslitt. Aller størst inntrykk, gjorde kanskje en kar vi traff i Namsskogan, han kan du lese mer om i morgen.
Oppsummering av artikler #E6SydNord
Veirapport dag 1, Oslo – Oppdal.
Veirapport dag 2, Oppdal – Namsskogan
Veirapport dag 3, Namsskogan – Fauske
Bilrapport dag 1 Hyundai Tucson – interiør og design
Bilrapport dag 2 Hyundai Tucson – plass og praktisk bruk
Bilrapport dag 3 Hyundai Tucson – motor og kjøreegenskaper
Bilrapport dag 4 Hyundai Tucson – komfort og konklusjon
Takk til alle som har fulgt oss på nett de siste dagene!
