Hjem BMB-BLOGGEN #E6SydNord med Hyundai Tucson, dag 2: Veirapport Oppdal – Namsskogan

#E6SydNord med Hyundai Tucson, dag 2: Veirapport Oppdal – Namsskogan

Av David K Andersen

Dette er andre dag av #E6SydNord hvor vi kjører E6 fra Oslo til Harstad. Formålet med turen er å teste nye Hyundai Tucson. Samtidig tar vi pulsen på E6 – Norges hovedpulsåre. Les mer om opplegget her.

Her kan du lese hvordan det gikk med oss i går.

Her leser du mer om selve biltesten av Hyundai Tucson. Mer kommer i morgen!

Dag 2: Oppdal – Namsskogan

God sentrumsløsning
Jeg har sansen for steder som Oppdal. Har aldri vært der om vinteren, men tipper det er temmelig fullpakket da. På sommeren er det nok betydelig roligere, men fordi E6 passerer, er det fortsatt bra med liv. Overnatting og spising er ikke vanskelig å finne, og jeg må si jeg liker å være på et sånt sted utenom sesong – det er noe med følelsen.

Per Roar Bekken, som er avisredaktør og radiomann i Oppdal, ringer meg like etter at vi har forlatt hotellet. Han driver Radio E6, så hva er vel mer naturlig enn en prat på lufta oss imellom. En aktuell sak for mange tettsteder langs hovedveier over hele Norge, er problemstillingen rundt hvor ny vei skal gå. Dilemmaet er at man gjerne ønsker tungtrafikk utenom sentrum, samtidig som flytting av vei erfaringsmessig ofte har betydd utdøende bymiljø. I Oppdal har de kanskje funnet den perfekte løsningen – der åpner ny vei om kort tid og den går parallelt ved siden av «hovedgata». Med andre ord er det kjapt og enkelt å svinge av om man ønsker en stopp.

På vei opp til Trondheim bruker vi litt tid på fotografering i fart. Det er ganske morsomt å holde på med faktisk, jeg må følge med på litt flere ting enn ved normal kjøring, og kjøringen blir mer aktiv og engasjerende.

Veistandarden mellom Oppdal og Trondheim er grei, men for første gang på turen, støter vi på en bro som er så smal at gulstripen i midten er borte og hvitstripene langs kanten er stiplete. Det er problemfritt å passere, men sånt er egentlig ikke helt greit på en så viktig vei. Vi forstår at Norge har utallige slike smale bruer og at det tar tid å utbedre. Vanskeligere å forstå, er det at flere av dem er såpass nye at det er forunderlig at ingen tenkte på å lage dem en meter bredere. Litt typisk Norsk – å overdimensjonere noe, om enn bare bittelitt, er noe man bare ikke gjør.

Ta med Trondheim
I Trondheim bestemmer vi oss for å reise ned til sentrum for å ta bilder foran Nidarosdomen. Kanskje er det litt juks, den ligger ikke helt inntil E6 akkurat. Men vi bestemmer oss for at ting som ligger steder hvor E6 går gjennom er innafor. Bygget er voldsomt imponerende, og selv om vi har eksepsjonelt mange flotte kirker i dette landet, er dette noe helt spesielt.

Trondheim sentrum er som vanlig litt småkrunglete for oss som ikke er kjent, men det går greit å komme seg frem, og dessuten er det et trivelig sted med mye å se på. Er man på E6-tur og ikke bare på vei fra ett sted til et annet, må man jo nesten innom denne fine byen.

Nå er det kanskje ikke så mange som aldri har kjørt E6 forbi Trondheim før. Men det kan være greit å få med seg at dette ikke er et av tilfellene hvor du bare ligger i samme fil på samme vei gjennom hele byen. Av en eller annen grunn deler E6 seg på vei inn mot byen og du kan enten kjøre den ned til sentrum hvor den på en måte slutter, eller du kan ta av til høyre og kjøre noe som heter Omkjøringsveien. Vi forstår at det sikkert en en grunn til at det er slik, og at dere som ferdes mye i området ikke tenker over saken, men for oss newbies in town, er denne delingen litt rar, og det gjelder å følge med på skilting og slike ting.

Vuddu Hell
Vi er klare for lunsj etter å ha kommet oss ut av byen. Den tar vi, kanskje ikke overraskende, i Hell. Det stedet er antakelig noe mer kjent for navnet sitt enn andre ting, men det er jo litt moro å ta noen bilder da. Slik nokså mange har gjort der før, ikke minst spiller arrangøren av VM-runden «Rallycross in Hell» gjerne på dette. Men det er kult, og dessuten aktuelt. 21. til 23. august er verdenseliten med Petter Solberg i spissen klare for årets norske VM-runde på Lånkebanen – et steinkast fra Hell. Også Frode Holte er med, i en Hyundai i20 med 600hk. En tur innom anbefales!

I Vuddudalen mellom Stjørdal og Levanger stopper vi selvfølgelig innom Kortmans Lysfabrikk. Ikke for å kjøpe lys, men fordi det står en amerikansk politibil i innkjøringen. Bensinstasjon type eldre, detaljert og ute av funksjon, er også på plass, i likhet med flere USA-inspirerte ting. Vi hadde ikke tid til å kikke nærmere på stedet, men det ble noen bilder. En nærmere titt er absolutt å anbefale for de som har sansen for det amerikanske.

Været er med oss i dag, og da vi stopper på en campingplass i Røra, rett innenfor grensen til Inderøy kommune, viser Trondheimsfjorden seg fra sin beste side. Temperaturen er godt over 20 grader, vinden mild og utsikten formidabel. Ikke feil sted å campe en slik dag.

Tett trafikk
Det er ennå ikke rushtid, men da vi skal svinge ut på E6 igjen, tenker vi for første gang at her burde det virkelig vært motorvei. Vi skal til venstre ut på veien og det er fullstendig umulig å komme seg ut. Køen flyter greit, men den er helt uten åpninger i begge retninger. Takket være snille og oppmerksomme medbilister som slipper opp litt fra begge kanter, får vi til slutt en luke. En time senere, melder NRK Trafikk om en ulykke omtrent akkurat på samme sted – ikke spesielt overraskende. Det er utallige strekninger det burde gjøres noe drastisk med i Norge – dette er en god kandidat.

Både i går og i dag har vi snakket med folk vi har truffet på langs veien om bilene vi kjører. I dag ble vi til og med stoppet av en kar som ville ha en nærmere kikk. Alltid moro å prate bil med folk og det er ingen tvil om at Tucson vekker oppmerksomhet. Felles for alle er at de liker det de ser. Det gjør vi også.

Tankevekker
Den siste biten opp til Namsskogan kjører vi uten mange stopp. Trondheimsturen tok sin tid og vi ligger etter skjema, men vi stresser ikke av den grunn og holder fartsgrensene. Det er mer enn vi kan si om traileren vi møter rett rundt en sving. Den befinner seg nemlig i samme kjørebane som oss. Problemet er at vi kjører i hver vår retning. Heldigvis følger vi med slik at vi kan kaste oss på bremsen, og heldigvis er veien bred nok til at vi kan legge oss ut til høyre og la traileren legge seg inn foran forbikjøringsobjektet uten altfor mye dramatikk. Opplevelsen i seg selv var ikke spesielt skremmende, men man hopper jo litt i setet da det kommer en Scania rett mot deg i 90 km/t. Marginene var mindre enn ønskelig…

Selv om veien ikke har vært veldig mye dårligere i dag enn i går, har den store deler av tiden vært litt dårligere på flere ting. Litt smalere, litt mindre sikt rundt svinger, litt dårligere dekke, litt mer humpete. Til sammen utgjør det en forskjell som i kombinasjon med generelt tøffere kjørestil fra en del trafikkanter, gjør at vi opplever dagens etappe som lang mindre trafikksikker. Så ble vi også konstant minnet om hvor farlig denne veien kan være via NRKs meldinger om flertallige ulykker – de fleste langs E6 og ikke voldsomt langt unna oss.

Den triste meldingen om frontkollisjonen på Saltfjellet hvor en person mistet livet i dag, gjør oss triste og fører tankene til de etterlatte. I morgen skal vi ut på samme vei og håper alle kjører forsiktig. Det skal i alle fall vi gjøre.