Av David K Andersen

Med varerom på 12,5 kubikk, tilhører Opel Movano den største typen varebil. Mens mindre varebiler er greie allroundkjøretøy som kan brukes til det meste, snakker vi her ren arbeidsmaskin bygget for å flytte ting fra a til b. Vi kjørte Opel Movano en uke – dette er våre inntrykk.

Seriøs varebil
Sammenliknet med forrige testvarebil, Vivaro, ser Movano enorm ut. Det er den også. Varerommet er over dobbelt så stort. Nærmere bestemt 3,7 meter langt, snaue 1,90 høyt og  nesten 1,8 meter bredt. Jeg tar meg i å fundere på om en Toyota LiteAce ville gått inn. Ser sånn ut. Hadde jeg visst om en LiteAce, skulle jeg jammen gjort et forsøk. Lastehøyden er lav, og med nyttelast på 1455 kg, har jeg trua.

Nå er antakelig ikke flytting av gamle japanske små-varebiler det de fleste Movano-interessenter er på jakt etter. Stort, firkantet og lettlastet varerom vil nok være viktigere. Bilen kommer i Norge som mellom-lang og mellom-høy (10,3 m3), lang og mellom-høy som testbilen (12,5 m3), og lang og høy (14,1 m3). Du har altså litt å velge på i forhold til størrelse.

Smart og uvanlig interiør
Etter å ha klatret opp i førerhytta, kan jeg raskt fastslå en hel del. Her er det rett-opp-og-ned-sittestilling som gjelder. Og det skjønner jeg jo – skal man ligge som i en sportsbil, ville Movano blitt like lang som Bastøfergen. Jeg sitter likevel fint i et godt sete som har fine justeringsmuligheter. Det er godt stoppet og klart for flere timers bruk. Det store armelenet som kan vippes ned, kunne vært justerbart, det sitter litt høyt for min del.

Rattet har ikke verdens største justeringsmuligheter, men det er heller ikke nødvendig. Da man sitter på denne måten, må det bli bussvinkel på styretøyet om man vil eller ikke. Sidevinduene er store og går lavt ned. God sikt har jeg derfor både forover og til siden.

Instrumenteringen er tydelig og grei og alt av knapper og hendler er omtrent der man forventer. Unntaket er radio, navigasjon og den biten der. I midten av dashbordet sitter en vanlig spiller, men uten display. Det er plassert i taket og er en skjerm som også har navigasjon og noen andre innstillinger. Litt merkelig i starten, men det er bare fordi det er uvanlig. I og med at jeg sitter så høyt, er nemlig skjermen ganske fint plassert i forhold til hvor man vanligvis har øynene (fortrinnsvis forover langs veien). Styringen av systemet er litt mer uvanlig. Det meste kan styres via knappene på spilleren i dashbordet og/eller via fjernkontrollpoden under rattet, men det er også en avtakbar fjernkontroll på høyresiden av instrumentene. Funker greit, bortsett fra at fjernkontrollen må aktiviseres før den brukes. Tar et sekund eller noe sånt. Det er litt vanskelig å si nøyaktig hvorfor ting er gjort på denne måten, men det frigjør i alle fall plass på dashbordet.

Den plassen brukes for eksempel til en smart skrivebordsbakgrunn som kan trekkes ut av dashen og felles ned (over radioenheten). Det er imidlertid kombinasjonen av godt plasserte rom i alle størrelser som virkelig er smart i Movanos interiør. Her er det skikkelige flaskeholdere og enorme rom. Ennå viktigere for min del, er et flott utvalg av godt plasserte smårom. Her er det lett å legge fra seg telefon, nøkkelknippe, lommebok osv. Veldig viktig i el slik arbeidsbil.

Ny og kraftig motor
Opel Movano med dette karosseriet har vært med litt, men motorene er helt nye. Her er det enten en 2,3-liter på 136 hk, eller denne. Samme volum, men med 162 hk og 360 Nm. Uten last, føles det sprekt til varebil å være. Den går lett og ledig og kreftene man til vanlig føler man har mer enn nok av, kommer godt med for eksempel ved forbikjøriner. De kan nemlig gjøres like kjapt og greit som i en vanlig personbil. Med  tung last i værerommet eller tilhenger på kule, gjør det seg likeledes godt med kraftig motor.

Den er også rimelig stillegående og kultivert, men ikke på personbilnivå. Girkassen har fine utvekslinger og er glimrende å bruke med passe motstand og ganske korte slag – en av de bedre jeg har opplevd i varebil. Oppgitt forbruk etter EU-normen, er lave 0,69 liter pr mil. Vi kjørte i testperioden på 0,81 liter pr mil. På langkjøring så vi 0,60-tallet, mens vi på bykjøring lå på rundt 0,9. Dette er meget gode tall for en så stor varebil.

Positivt kjøreinntrykk
Kjøreopplevelsen ellers er lett å like. Ikke fordi den skiller seg spesielt ut ved å være sportslig, komfortabel eller noe sånt, men fordi den er lettkjørt og ærlig. Det er ikke forsøkt å gjøre verken det ene eller andre for å få bilen til å føles som noe den ikke er. I stedet er det bare et godt varebilchassis og en god motor- og girkombinasjon som er samkjørt på finfin måte. Resultatet er kjørefølelse som kjennes riktig ut i en bil som dette.

Fjæringskomforten er bra og virker til å ligge noe over konkurrentene med bakhjulsdrift enten det er på god eller dårlig vei. Chassiset gir en solid følelse, blant annet fordi det aldri bunner selv om man treffer store ujevnheter i for høy hastighet. Den lange akselavstanden hjelper nok også på komfortbiten. Dessuten gjør den Movano veldig retningsstabil og behagelig i høyere hastigheter.

Akselavstanden gir imidlertid drøy svingradius ved manøvrering på trange plasser. Utenom det er Opelen særdeles lettkjørt. Speilene er store, og de nye vidvinkelspeilene under, gjør en viktig jobb. Den høye sitteposisjonen, de store vinduene og en firkantet form, gjør det enkelt å rygge på tross av størrelsen. Ryggekameraet har for øvrig en uvanlig plassering der det sitter i solskjermen. Men funker, det gjør det.

Konklusjon
Jeg liker Movano. Det er en stor varebil og det legges det ikke skjul på. Plassen er enorm, den er lettlastet, det er lett å gå ut og inn, den virker solid og den har kraftig og økonomisk motor. Kjøreopplevelsen er lett og ledig med god stabilitet og fin kontroll. Komforten er fin og den er lettkjørt. Interiøret er smart og jeg holder ikke de uvanlige momentene mot den. Utseendet er friskt med særpreget og moderne front, samt litt småtedaljer her og der. For de som kjører veldig mye og langt, kan nok Mercedes Sprinter være en hard konkurrent, men den er også dyrere. Opel Movano er en trivelig som jeg likte å bruke.

Versjoner og utstyr
Du har ikke så mye å velge på. Movano kommer i Mester Premium og da er den velutstyrt. Her har du det meste fra skikkelig skillevegg, bakdører med 270 graders åpning, tilhengerfeste og 105-liters tank, til klima, navigasjon, blåtann, ryggesensor, ryggekamera, regnsesnor, cruise osv. Det finnes en 136-hk versjon, men prisforskjellen er liten. Eneste tilvalg på testbilen var sort metallic-lakk (som gjorde seg godt) – ellers er alt bare standard.

Tekniske data

Bil
Opel Movano 2,3 CDTi 163 hk L3H2 Mester Premium
Pris fra
387 900
Pris testbil
417 400
Motortype
R4 diesel 2xturbo
Motorvolum
2299
Hk ved o/min
163/3500
NM ved o/min
360/1500
Girkasse
6M
Forstilling
Fjærben/McPherson
Bakstilling
Stiv aksling
Vekt uten fører
1970 kg
Tilhengervekt
2500 kg
Bagasjevolum/med nedlagt sete
Tall oppgitt i avsnitt om plass i artikkel
Utvendig L/B/H
6198/2070(+speil)/2488 mm
0-100 km/t
Ukjent
Forbruk oppgitt, blandet
0,69 l/mil
Topphastighet
Ukjent
Utslipp g/km
Ukjent