Test: Opel Combo 1.3 CDTI

Av David K Andersen

Til høsten har bilførerkortet mitt 20-års jubileum, og litt enkel hoderegning (for øvrig den eneste typen hoderegning jeg er kapabel til), tyder på at jeg på de årene har kjørt rundt 1 million kilometer. Videre hoderegning, fortsatt av typen enkel, tyder i sin tur på at omtrent en tredjedel av disse kilometerene er tilbrakt i varebil. Det er mye, alt for mye. Jeg har fått nok, er ferdig med varebil. Ikke noe mer rett-opp-og-ned stilling i et kort førerhus, I’m done. Hadde Opel Comboen visst det, hadde den kanskje ikke stått der og sett så blid ut. Men det gjør den, uvitende om hva som venter. Neida, den skal som alle andre få rettferdig behandling, og mange nordmenn liker eller er interessert i varebiler. Så, Opel Combo: Har du noe å komme med annet enn det smilet i grillen?

Hvis du tror du har sett Opel Combo før, har du rett. Den har det aller meste til felles med Fiat Doblo. Og tro det eller ei; det er en bra ting. Doblo har vært en usedvanlig solid modell. Tror du meg ikke, kan jeg fortelle at Doblo senest forrige uke kom på 8. plass i en stor engelsk undersøkelse om driftsikkerhet. Betydelig over gjennomsnittet og ikke minst mange av konkurrentene i denne klassen. En god start med andre ord, og det positive fortsetter da vi kikker nærmere på design og teknikk.

Jeg husker godt den første bilen jeg kjørte som budbilsjåfør på midten av 90-tallet. Det var en Citroen C15, eller F16, som vi kalte den på jobben. I praksis en Visa med en firkanta kasse i baken. Et lettere horribelt kjøretøy til tross for fransk fjæringskomfort. Siden den gang har de små varebilene kommet en lang vei. Nå til dags er de egne konstruksjoner om enn delvis basert på personbilplattformer. Combo er ikke helt ny, men chassis-messig representerer den likevel siste steg i utviklingen blant disse bilene. Den har nemlig uavhengig bakhjulsoppheng (bi-link), konkurrentene har stort sett fortsatt stiv bakaksling. Dette bakhjulsopphenget er spesielt designet for nettopp denne bilen. Det er derfor svært kompakt for størst mulig varerom, og samtidig laget for å takle mye last samtidig som kjøreegenskapene beholdes. Resten er standard med tverrstilt motor og forhjulsdrift.

Testbilen har lang akselavstand. Det ødelegger designet noe, om enn ikke i samme grad som for eksempel på lang Partner/Berlingo hvor den ekstra lengden kommer i form av en påsveist bit bak bakhjulene. Fronten kunne etter min mening med fordel hatt et mer kantete og hissig oppsyn for å matche resten av designet. Og det er bra, med distinkte linjer og et dynamisk og moderne uttrykk.

Førerhuset
Et varebilinteriør er et varebilinteriør. Det betyr mye hardplast. Så også i Combo. For å lette stemningen litt, er en del av panelene laget med en annen type overflate enn vi for eksempel finner i Caddy. Altså ikke standard hardplast som prøver å se ut som den er i soft-touch materiale. Jeg synes det funker ganske greit. Og så er det godt sammenskrudd og solid. Ved kjøring på hullete grusvei eller brosten- og trikkeskinnebefengte bygater, utmerker Combo seg ved å ikke skrangle noe som helst. Ikke i interiøret og for den delen heller ikke i hjulopphenget. Veldig bra til å være varebil og faktisk bedre enn visse nye personbiler. Kvalitetsinntrykket opprettholdes hva gjelder åpning/lukking av dører (viktig viktig på varebil), det virker som man har tatt i ved dimensjoneringen av hengsler, låser og håndtak. Knapper og spaker ellers i interiøret har grei følelse. Mye kjennes igjen fra Fiat, jeg har for eksempel selv en Punto som har samme ratt og blinklys/visker hendler. Funker fint og det skinntrukne rattet er veldig godt å holde i og bruke.

Ergonomien er så enkel og grei den kan få blitt. Noen ganger kan det være litt kinkig å koble på telefon via blåtann på biler som ikke har en stor trykkskjerm men avhenger av små en-linje displayer, men på Combo går det fint. Telefonfunksjonen ellers er upåklagelig, den importerer kontakter enkelt og samtalekvalitet og slikt er bra. Musikk kan du imidlertid ikke spille av via blåtann. Til det bruker du aux-inngangen. Den har også en vanlig USB-inngang i tillegg til standard strømuttak. Radio og musikkanlegg er enkelt å bruke, men kjære varebilprodusenter: Nå er det på tide å droppe disse tullehøyttalerne og levere noe som iallfall ikke skraper allerede på medium volum. Varebilsjåfører er ikke mindre interessert i å høre på musikk enn andre, det burde i det minste finnes et kryss i utstyrslista for oppgradert anlegg.

Plassen i førerhuset på Combo er bra, det er høyt under taket og med stor frontrute får man et luftig inntrykk. Nå er ikke jeg veldig lang, men vil tro de fleste får plass i og med at jeg med mine 175 cm kan sitte slik jeg vil uten at seteryggen er i nærheten av skilleveggen. At setet kan jekkes både høyt og lavt og at rattet har skikkelig justering både opp og ned og inn og ut, gir meg en bra sittestilling. Ikke veldig lastebilaktig og ikke nødvendig vis rett-opp-og-ned om jeg ikke selv vil. Det gjør meg glad og jeg aner håp for varebilrasen. En ting litt rar ting er at fotbrønnen er dypere enn vanlig: Du justerer sete og ratt slik du vil, men så, etter at du har begynt å kjøre, viser det seg at du må lenger frem for komfortabelt å kunne trykke pedalene i bunn. Det gjør ikke noe, og kanskje er det et triks for å utnytte det man har av plass best mulig. Setene er gode å sitte i, selvfølgelig ikke som i en påkostet personbil, men de får et stort pluss fordi de er skikkelige og forseggjort, og ikke et slags skumgummieksperiment. For øvrig er det også litt merkelig at man har valgt å plassere de to forsetene relativt tett sammen, kommer tilbake til det lenger ned.
Et lite minus for at interiøret kunne hatt flere steder å legge fra seg ting. Det er et fint rom til telefon og snusboks rett foran girstanga og dørlommene er praktiske, men det mangler et sted å legge fra seg ordresedler, skriveblokk eller lignende. Riktignok er det noen små rom på toppen av dashbordet, men jeg får ikke ting til å ligge der uten å flakse forover eller til siden ved kjøring. En hylle oppunder taket eller en eller annen festemekanisme til ark hadde vært fint. Skikkelig forseggjort og solid skillevegg med virkelig stort vindu er viktig og et stort pluss for Combo.

Lasterom
Med 4,2 m3 lasterom, er denne lange Comboen størst i klassen. Utformingen er firkantet, ekstra pluss for at innerskjermene er usedvanlig beskjedne i varerommet. Jeg noterer også at karosseriet rundt varerommet har mange profiler som forhåpentligvis gjør de store flatene noe mindre utsatte for småbulker. Gulvet har en gummikledning som hindrer at løse gjenstander sklir mer rundt enn nødvendig, det er surrefester der man forventer, og det hele virker til å være slik det skal. Kledning av øvre halvdelen bak skyvedørene på innsiden hadde vært en fordel. Som nevnt tidligere virker det som om dører, henglser og så videre er meget solide, det er et stort pluss. Testbilen har skyvedør på begge sider, det koster 5000 inkl mva ekstra og er lurt å ha med. Det er enkelt å åpne bakdørene 180 grader ved å trykke på de gule knappene. Ekstra bra at det ikke er nødvendig å lukke dørene noen cm for å løse ut mekanismen. Nyttelasten er på 1000 kg. Veldig bra for en slik liten varebil, husk at mange vanlige pickuper gjerne ikke har mer enn 700! Tilhengervekten er det verre med, 1000 kg, årsaken er nok den lille 1,3-liters motoren og startmomentet på den. Nå har ikke jeg kjørt alle konkurrentene og finstudert alle data på dem, men utfra det jeg kan se, er Combo uten tvil best på lasterom.

Motor og gir
Opel Combo har en 1,3-liters turbodiesel på 90hk og 200nm. Det er for så vidt en relativt hissig liten sak (med vekt på ordet relativt), og med kvikk respons og turtallsvillighet, passer den fint i bykjøring og lavere hastigheter uten for mye last. Det er imidlertid ikke til å komme unna at 200 newtonmeter ikke er i klasse med konkurrentenes 1,6-liters maskiner, og i en temmelig voksen varebil som dette, med egenvekt på drøyt 1400kg, kunne jeg ønsket noe mer dreiemoment. Det er ikke slik at den føles undermotorisert, du kan fint øke hastigheten i oppoverbakke på motorveien selv etter at fartsbot-taksameteret har begynt å løpe, men litt godt med kraft er alltid fint i varebiler. Opel har nok delvis forsøkt å løse utfordringen ved å la femtegiret være ganske lavt. I og for seg fungerer trikset, men bieffekten er en surrete motor i hastigheter over 80-90. Det hjelper ikke at lyden er av den spisse typen. Det finnes en 1,6-liter med hele 290nm, men den er ikke lenger i sortimentet i Norge. Jeg synes det er litt synd, fordi det gjør Comboen mindre aktuell for de som har mye langkjøring. Girkassen er det imidlertid lite å utsette på. Girspaken har en slags kubbeaktig form som er fin å holde i og den er superlett og nesten litt morsom å gire. Utvekslingen er også godt tilpasset, med unntak av det lave femtegiret. Bilen kunne egentlig gjerne hatt 6 gir.
På forbrukssiden lider man igjen litt av motorstørrelsen. I høyere hastigheter må 1,3-literen både jobbe og leve på temmelig høyt turtall. Kjører du over 80km/t, havner følgelig forbruket raskt på nærmere 0,6 liter pr mil. På landeveiskjøring minus motorvei, faller det ned til rundt 0,5. Det positive er forbruk ved bykjøring som ender på 0,6 for min del. Bilen hadde for øvrig bare gått 160 mil da jeg overtok den, antakelig vil forbruket synke noe etter hvert.

På veien
I bykjøring fungerer Combo fint. Den er superlettkjørt med tanke på avstemming av pedaler og gir, og har fin gassrespons som gjør det enkelt å stikke seg inn i ledige luker i trafikken. Her er liksom den litt hissige motoren på hjemmebane også. Vinduene er store og gir god sikt. Som nevnt over, sitter av en eller annen grunn de to forsetene montert uvanlig nære midten av bilen. Du har danseplass ut til døra, men kort vei til naboen i passasjersetet. Har du kjørt Land Rover Defender, er Combo det absolutt motsatte, og jeg forstår ikke helt hvorfor man har valgt å gjøre det slik. En ting er at man mister verdifull lagringsplass mellom forsetene, en annen at generell oversikt og bilfølelse, spesielt med tanke på speilbruk og manøvrering, reduseres noe. For øvrig merker jeg den lange akselavstanden ved forsering av parkeringshus og andre trange steder. Her må man passe på litt, og noe mer enn gjennomsnittlig styreutslag hadde ikke skadet.
På landeveien venter flere pluss i boka. Chassiset oppleves som svært kompetent (til å være varebil), og det er lett å merke at Opel har gått for en mer avansert type hjulopphengning enn mange av konkurrentene. Den er fast i fisken, men ikke plagsomt stiv med tanke på komfort. Ingen «fransk flyt», men de største og bråeste ujevnhetene fanges opp uten anstrengelse. Igjen merkes den store akselavstanden på denne lange versjonen, bilen er stabil på veien.
Jeg tar også Comboen med på den svingete test-strekningen jeg pleier å kjøre personbiler på for å avsløre svakheter i kjøreegenskapene, og muligens finne kjøreglede. Svakheter i kjøreegenskapene finnes imidlertid ikke på Comboen. Den bryr seg hverken om ujevnt underlag med dårlig feste eller skarpe ujevnheter i sving. Styringen har fin avveining og er presis. Da jeg presser på litt ekstra, blir det merkbart at forhjulene gjør veldig mye av jobben, spesielt uten last og med lang akselavstand, og på grensen ender det som ventet med understyring. De høye dekksidene gir seg imidlertid før bilen i seg selv, det skal den ha.

Konklusjon
For de som skal ha en varebil i denne klassen som hovedsakelig brukes på kortere kjøring eller i byen, tror jeg nok Opel Combo er i det absolutte toppsjiktet. Den er lettkjørt, enkel og grei, og har ledende egenskaper med tanke på last og bruk av varerom. Jeg synes dette var en trivelig og grei bil å bruke til daglig selv om det er en stund siden jeg kjørte mye varebil, og overgangen fra personbil ble noe større enn ventet. Motoren begrenser den dessverre noe på landeveien. Det er synd siden resten av bilen, og spesielt chassiset, er så kompetent.

Kommentar til versjon og utstyr
Testbilen er lang (201 900) og har cruisecontrol (3000), venstre skyvedør med vindu (5000), skinnratt (3000) og metallic lakk (3900). Dermed er den omtrent så velutstyrt den får blitt. Opel har forenklet modell-programmet i Norge, jeg tipper 1,6-literen ble kuttet i forbindelse med at nesten ingen kjøpte den. Synd.