Av David K Andersen

På papiret ser Mitsubishi Outlander PHEV, som jeg antar står for Plug-in Hybrid Electric Vehicle, nesten for god ut til å være sann. Stor og romslig SUV med firehjulsdrift, 202 hestekrefter og alt utstyr for 465 800 kroner. Og det med et forbruk på 0,19 liter pr. mil og utslipp på 44 gram pr. km. Hvis dette stemmer har Norge fått en ny favoritt og storselger, tenkte jeg da jeg først leste om bilen for en god stund siden. Siden det har bilen kommet i salg, og det er med ekstra spenning jeg reiser til Mitsubishi for å hente testbilen. Det store spørsmålet er selvfølgelig om ladehybriden leverer i praksis. Den skal kunne gå fire-fem mil på bare strøm, hvilket i praksis, for mange, gjør den mer eller mindre gratis å kjøre til og fra jobb med for eksempel.

Imponerende
Før jeg kjører avgårde, setter jeg meg inn i bilen sammen med Mitsubishis Henrik Lae, som ivrig forklarer den avanserte teknologien under skallet. Nå er jeg noe over middels bilinteressert og det skal litt til for å imponere, men det er nettopp det jeg er: Imponert. En ting er jo å si at man skal ha en hybrid med en bensinmotor her, en el-motor der og så videre. Det som virkelig imponerer, enten det dreier seg om Porsche 918, McLaren P1 eller Mitsibishi Outlander PHEV, er hvordan alt kommer sammen og faktisk fungerer i hop. Det er ikke liten ingeniørkunst som ligger bak. Å forklare Outlanders oppbygning og hvordan hvilke enheter som samarbeider med andre i gitte situasjoner, blir alt for komplisert og kjedelig. Men grunnprinsippet er enkelt: Den har en el-motor foran og en bak, en batteripakke, og en vanlig bensinmotor. Disse enhetene samarbeider og skifter mellom hverandre alt ettersom hva bilen finner mest gunstig for den gitte situasjonen. Du kan også selv til en viss grad påvirke ved å trykke på knapper og dra i spaker. Stort sett samme opplegg som en vanlig Toyota Prius. Det som skiller Outlander fra andre er kombinasjonen av at batteriene kan lades da du ikke kjører, og at det er en ganske vanlig SUV med god plass og som til og med har hengervekt på 1500kg. Det første kan for mange medføre mer eller mindre gratis kjøring til daglig fordi bilen er som en el-bil, det andre fjerner det siste av andre hybriders akkileshel: Det er bare en helt vanlig SUV og ikke en «spesialbil» med praktiske begrensninger.

Et av skjermbildene man kan følge med på for å ha kontroll på energibruk.

Enkelt
For det første: Denne bilen kjører du bare som en helt vanlig bil. Du trenger ikke tenke på all teknologien, hva som gjør ditt og hva som gjør datt. Trykk på startknappen, sett girspaken i D og kjør. Du trenger absolutt ikke være bilfrik, gå på kurs eller bruke timevis til lesing av instruksjonsbok. Så er det selvfølgelig slik at om du vil, kan du sette deg mer inn i hvordan den fungerer og selv påvirke bilen for å optimalisere batteriets rekkevidde, eller passe på at du alltid har nok strøm til kjøring i tettbygde strøk.

I byen.
Jeg starter med å la bilen selv få bestemme, setter den i D og kjører litt rundt i Oslo. Batteriene var fulladet da jeg fikk den, så nå kjører jeg bare på strøm. Jeg er på langt nær så opptatt av miljø som jeg burde være, men det er ikke til å legge skjul på at det er en god følelse å kjøre i byen og vite at du ikke slipper ut noen form for avgasser. Det er også et par andre fordeler med å kjøre på elektrisitet i byen. For det første er det hele lydløst. Vanligvis pleier jeg å være fornøyd med å få kjøre bensinbil og dermed slippe kaklingen og vibrasjonene fra en dieselmotor, men å kjøre elbil er virkelig en komfortboost til sammenlikning. Veldig greit å sette seg inn i Outlander PHEV etter en stressende dag på jobb og nyte stillheten i bytrafikken. For det andre har du moment med en gang. Du trenger ikke vente på en forbrenningsmotor og et drivverk som skal våkne hver gang du trykker på gassen. Her skjer det umiddelbart og det gir fordeler i bytrafikk, for eksempel da du ser en mulighet i rundkjøringen og vil komme deg kjapt inn. Jeg kjører om kontoret på Bryn, nedom sentrum, helt opp til Voksenkollen som ligger nesten 500 meter over havet, og tilbake til kontoret. Og batteriet er fortsatt ikke tomt. Riktignok har den også brukt bittelitt bensin, men det var da jeg tråkket på litt mer enn nødvendig i noen av bakkene og bensinmotoren startet for å passe på å gi meg nok akselerasjon. Outlander er en voksen bil størrelsesmessig, men den er lettkjørt i trange bygater. Du ser deler av panseret fra førersetet og den er enkel å plassere. Sikten er god til de fleste kanter. Hybrid-biler slipper ikke unna bomavgifter eller har gratis parkering, men PHEV får mer enn godkjent i bykjøring. Den imponerer og leverer bedre enn jeg trodde den skulle.

På landeveien.
Dagen etter setter jeg kursen for bondelandet med fulladet batteri. På motorveien går det fortsatt bare på strøm, men jeg merker at batteriene tappes i raskere tempo enn ved bykjøring. Likevel kjører jeg til Aurskog, rundt omkring fire mil, før batterimåleren sier det nesten er tomt. Det er bra og som utlovet. Samtidig blir det spennende å se hva som skjer nå. Infotianmentsystemet har flere skjermbilder hvor jeg kan følge med på energibruk og hvor energien til enhver tid kommer fra. Bilen går fortsatt på strøm, men nå går tidvis bensinmotoren, og den lader batteriene. Da jeg gir mye gass gir også bensinmotoren effekt til forhjulene via en cvt-kasse, men det skjer ikke så ofte ved vanlig kjøring. Heldigvis er motoren ganske stille av seg, og jeg hører den egentlig ikke særlig ofte selv om den går. Noen ganger ruser den seg opp litt, men det er ikke plagsomt, og dessuten er den tilnærmet vibrasjonsfri. Gjennom testperioden gjør jeg noen målinger, dog høyst uvitenskapelige, og på denne typen kjøring og havner på mellom 0,5 og 0,6 liter pr mil (med tomt batteri). Honda CR-V med 1,6 diesel og forhjulsdrift går rimeligere enn det, men tallene er like fullt svært imponerende med tanke på bilens vekt og at det er en bensinmotor under panseret.
Men landeveiskjøring er mer enn forbruk, Outlander viser seg å være en fin reisekamerat. Kjøremessig, er det første jeg tenker på styringen. Den liker jeg veldig godt. Ikke så voldsomt mye veifølelse, men den har ikke falsk innprogrammert motstand slik som mange andre, den går passe lett og er presis. Chassiset hadde jeg ikke de helt store forventninger til på forhånd, men det viser seg faktisk å være skikkelig kompetent for biltypen. Komforten er bra, ujevnheter og dårlig vei svelges unna uten bry, og ikke minst har det full kontroll på hjul og bil da det går unna. Det krenger, og helt sikkert understyrer på grensen, men her skal det mye til for å settes ut av balanse. Jeg kjører mest på tørr, asfaltert vei, så firehjulsdriftsystemet er vanskelig å få testet skikkelig, men da jeg virkelig presser på i svingene, merker jeg det skjer ting. Mitsubishi sier de har brukt teknologi fra Evo-modellene til styringen av firehjulsdriften og jeg merker at den stabiliserer seg og på en måte setter seg fast i veien. Det er utvilsomt firehjulsdriftens verk. Den helt store kjøregleden på svingete veier innfinner seg imidlertid ikke. Det har selvfølgelig en del å gjøre med biltypen, ikke veldig mange SUVer er morsomme på svingete veier. Jeg tror også det har noe å gjøre med drivlinjen. Bilen er mer enn rask nok, den gjør unna 0-100 på drøyt 10 sekunder, men det mangler en respons og direktehet ved aktiv bruk av gasspedalen og dermed uteblir også deler av den aktive kjøreopplevelsen. Uansett er Outlander en kompetent landeveisvogn med god komfort og sikre veiegenskaper.

Hva kan du selv gjøre for å påvirke?
Hittil har jeg snakket mest om kjøring da bilen selv velger hvordan den vil bruke energi fra batterier og bensin, men du kan selv påvirke ved noen enkle valg om du vil. I standard modus, hvor du egentlig ikke gjør noe annet enn å sette bilen i D og trykke på gassen, vil den først bruke opp det meste av strømmen før den lar bensinmotoren trå til. Om du ønsker å spare på strømmen, for eksempel fordi du kjører på landeveien men gjerne vil ha igjen batteri til du kommer til byen, kan du trykke på «Save»-knappen. Da vil batteriet holde seg der det er. Det vil fortsatt bli brukt, men det vil også lades opp igjen av bensinmotoren. Dette er et bra modus for den som er miljøbevisst og vil spare batteri til tettbygde strøk. Det er også hensiktsmessig fordi jeg synes bilen fungerer bedre på batteri i byen enn den gjør på landeveien. Samtidig ser det ut til at den bruker noe mer bensin i dette moduset enn på auto. Det er også en «Charge»-knapp. Trykker du på denne, lades rett og slett batteriet opp av bensinmotoren. Ifølge boka, skal den faktisk lade 80% av batteriet på 40 minutter. I praksis er jeg imidlertid usikker på hvor mye man bør bruke denne funksjonen. Jeg prøver mens jeg kjører, men da havner fort forbruket på drøye literen, og jeg er usikker på i hvilken grad jeg egentlig får igjen for det totalt sett. Da er det bedre å bruke en helt annen funksjon, nemlig generering av strøm via bremsing. Outlander lader alltid batteriene da du bremser eller slipper gassen, men du kan i tillegg få den til å lade mer aktivt ved å bruke girhendlene bak rattet (som ikke kan brukes til å gire med, det finnes jo ingen gir). Her kan du velge mellom fire ulike grader av «motorbrems», altså hvor kraftig bilen bremser da du slipper gassen. Eller det vil si, den bremser ikke, den lader. De som har kjørt anleggsmaskiner og andre mer uvanlige farkoster, kjenner seg raskt igjen. Det er nesten så du får en kjørepedal i stedet for en gasspedal. Jeg syntes det var ganske greit å kjøre med det kraftigste nivået. Det krever litt tilvenning, men kjører du smart sparer du bra med strøm, og på en måte er det behagelig å slippe å flytte benet over til bremsen så ofte. Selvfølgelig er det ikke en fullgod brems, så bremsepedalen må fortsatt brukes fra tid til annen.

Hendlene bak rattet og Charge og Save-knappene bak girvelgeren er det eneste du forholder deg til for endring av energibruk manuelt. Twinmotor Lock-knappen tilsvarer sperre på midt-diffen og burde levere gode terrengegenskaper.

Sånn ellers
I testene våre starter vi gjerne med å snakke om design, interiør og slike ting. Det må også med her. Felgene på testbilen har fantastisk design, de ser bedre ut enn det meste man generelt kan få av fabrikksmontert hjulutrustning. Det øvrige designet tenner ikke de helt store følelsene hos meg, jeg synes forrige Outlander hadde et distingvert og bra utseende og hadde håpet på en videre utvikling av det på nåværende modell. I stedet har man gått en annen og mer ubestemmelig vei. Når det er sagt, har folk temmelig delte meninger om bilens utseende. Noen liker den godt, andre ikke. Det samme gjelder testbilens milde lyseblå farge.

Inne i bilen, er det meste greit. Jeg har sansen for designet på midtre del av dashbordet som også svinger seg litt mot føreren. Instrumenter, brytere og hendler er lett avleselige og greie å bruke. Infotainmentsystemet er av samme skole som i mange andre japanske biler. En blanding av touch og knapper rundt skjermen. Det er ikke noe å si på antall funksjoner. Alt er på plass og virker som det skal, inkludert DAB-radio, navigasjon, grei blåtannfunksjon og et temmelig rått stereoanlegg fra Rockford Fosgate. Jeg synes imidlertid systemet er litt knotete å bruke, jeg trenger litt lenger tid enn vanlig før ting går av seg selv. Det er greit nok, man har gjerne en bil lenger enn noen dager, og da lærer man seg også hvordan ting brukes. En ting jeg ikke er fornøyd med og som heller ikke blir bedre jo mer bilen brukes, er tregheten fra en knapp trykkes på til det jeg ønsker skal skje, faktisk skjer. Ikke problematisk, men litt irriterende.

Kvalitetsfølelsen er grei, det meste ser ut til å holde lenge men samtidig er det en stubb igjen før man nærmer seg premiumfølelse. Noen detaljer oppleves som moderne og fine mens andre er i hardplast og ikke virker til å være spesielt forseggjort. Ved visse hastigheter på grusvei hender det i noen tilfeller jeg hører plast som gnisser mot plast et eller annet sted. Akkurat på dette punktet føler jeg Outlander har litt igjen til en del andre SUVer. Alt har vel et budsjett og jeg tenker at Mitsubishi sikkert har brukt mye ressurser på drivlinje og chassis og kanskje litt mindre på interiør.

De skinntrukne forsetene har jeg sansen for. De gir ingen sidestøtte å snakke om, hvilket jeg faktisk foretrekker i biltypen. Jeg fant ingen justeringsmuligheter for korsryggstøtte og innbiller meg at noen vil savne nettopp det. Rattet er også finfint. Det ser bra ut, har greie knapper og ikke minst er det trukket i skinn av bra kvalitet. Mulighet til å trekke rattet nærmere og senke setet lavere hadde imidlertid vært fint. Plassen er det ikke noe å si på. Jeg er ikke spesielt lang og passer i det meste, men har en lang kompis som er ganske kresen på sittekomfort i bil. Han kjøpte nettopp Outlander, så da får vi stole på at de med bedre utsikt en gjennomsnittet også har det fint i bilen. Baksetet er romslig og fint å sitte i og bagasjerommet stort om ikke enormt eller uvanlig gjennomtenkt utformet. Bagasjeluken har for øvrig automatisk åpning og lukking, hvilket er bra, men jeg synes ikke nøkkelfunksjonen for åpning fungerer så bra i praksis og tillegg piper det voldsomt høyt da den lukkes. Nesten litt flaut å komme bærende på noe stort, trykke på nøkkelen for å åpne, ikke få det til, måtte sette det man bærer ned for å trykke på knappen på luka for så å pipe og tilkalle alles oppmerksomhet da den lukkes. Plassmessig og dermed familiemessig er Outlander et godt valg, dog uten å skille seg voldsomt ut eller ha spesielt smarte løsninger. Merk at PHEV ikke fås med 7 seter slik om vanlige bensin og dieselversjoner.

Konklusjon
Mitubishi Outlander er i seg selv en god familie-SUV. Den er romslig, sikker, lettkjørt, velutstyrt, komfortabel og har et godt chassis. I forhold til konkurrentene har den litt igjen på kvalitetsfølelse (altså ikke driftsikkerhet) og briljerer ikke med uvanlig smarte løsninger på den praktiske siden, men så er den også uten svakheter av betydning. Legger man den geniale lade-hybrid drivlinjen med tilhørende forbruk og utslipp sammen med gunstig innkjøpspris på toppen av denne allerede gode pakken, skjønner jeg ikke annet enn at Outlander PHEV må være et av Norges aller beste bilkjøp. Nøkkelen til å få maksimal økonomi ut av bilen er å passe på å alltid lade da du kan. Gjør du det, kjører du det aller meste av dagligkjøringen mer eller mindre gratis, og det er ingen problemer å ligge på det oppgitte forbruket på 0,19 gjennom et år. Bonusen er at du gjør dette i en vanlig SUV helt uten noen av miljøbilens vanlige begrensninger. Imponerende jobb Mitsubishi!

Data:

Bil
Mitsubishi Outlander
PHEV Instyle+
Pris fra
440 800
Pris testbil
465 800
Motortype
R4 Bensin + 2 x el-motor
Motorvolum
1999
Hk v o/min
121/4500 + 82 + 82
NM v o/min
190/4500 + 137 + 195
Girkasse
Trinnløs
Forstilling
Enkle bærearmer, McPherson
Bakstilling
Multilink
Vekt
1810 kg
Nyttelast
500 kg
Tilhengervekt
1500 kg
Bagasjevolum
463 liter
Volum, nedlagt baksete
1353 liter
Lengde/bredde/høyde
4655, 1800, 1680 mm
0-100 km/t
11 sek
Toppfart
170 km/t
Forbruk oppgitt
0,19 l/mil
Testforbruk snitt/maks/min, l/min
0,3/1,0 (kjøring med Charge)/0
Utslipp g/km
44

Samlet effekt oppgitt til 202hk.

Forrige artikkelBildespesial: Nürburgring 24h 2014
Neste artikkelNyheter: Volkswagen Passat