Prøvekjøring: Opel Mokka 1.6 CDTi 136hk

Av David K Andersen

Foto: David K Andersen

Opel er i gang med tidenes modell- og motoroffensiv. I perioden 2014-18 kommer det 27 nye modeller og 17 nye motorer. Vi har allerede stiftet bekjentskap med den nye 1.6-liters dieselen i Astra og Zafira. Nå har endelig turen kommet til Mokka. Vi reiste til Irland for å prøve.

Suksess
Mokka er en suksess for Opel. Den er mest solgt i sitt segment i Tyskland og flere andre land, har 17% markedsandel i Europa og er den tredje mest solgt Opelen etter Corsa og Astra. Siden den ble lansert i 2012 har over 350 000 eksemplar rullet ut av fabrikken.

Tross slik oppløftende lesning, finnes det imidlertid alltids muligheter for forbedring. Den gamle 1,7-liters dieselen har hengt med lenge og nå er det altså kroken på døra. En grei avgjørelse da avstanden til de beste med tanke på utslipp og støy/vibrasjoner begynte å bli i overkant.

Nå kjenner vi allerede denne nye motoren gjennom andre modeller, men en kjapp gjennomgang før vi vrir om nøkkelen og skrider til verks kan være greit.

Foto: David K Andersen

Høy litereffekt for singelturbomotor, lavt forbruk, lavt Co 2 utslipp og lite vibrasjoner og støy, var Opels målsetting da de satte i gang arbeidet med den nye motoren. Og ja; dette er Opels egen motor, ikke en som er kjøpt inn eller utviklet og produsert i samarbeid med andre.

Etter intet mindre enn 24 000 timer med utvikling og testing, sitter man altså igjen med en 1,6 liters dieselmotor med singelturbo som leverer 136 hk mellom 3500 og 4000 omdreininger og hele 320 Nm på 2000. Merk at Hondas 160-hesters 1,6 har to turboer, så dette er ganske imponerende.

Med manuell girkasse, er Mokka med denne motoren nede på et oppgitt forbruk ved blandet kjøring på 0,41 liter pr mil og utslipp på 109 g/km. Høres bra ut. Det som likevel interesserer mer ved prøvekjøringen, er kjørbarhet og ikke minst støy- og vibrasjonsnivå.

Ved hjelp av variabel geometri på turboens skovler og ikke minst utallige timer med justering og oppsett av motorstyring, skal gassrespons og kraftutvikling være optimalisert. Og så er det lagt ned uvanlig mye energi på å få til en motor som er stillegående og har lite vibrasjoner.

Blant annet gir commonrail-innsprøytningen hele 10 injeksjoner pr syklus, hvorav noen av dem brukes for å gi mykere gange. Det er også gjort en rekke andre mer eller mindre nyskapende tiltak, for eksempel er vakumpumpen plassert i oljesumpen for å redusere støy. Altså har man tatt det man sa man skulle ta seriøst, seriøst.

Foto: David K Andersen

Ta den riktige fila
I Irland kjører man på feil side av veien. Ut fra flyplassen og rett inn i et noe større veisystem enn man er vant til fra Gardermoen, var dermed min fokus rettet mot visse andre ting enn selve bilen de første kilometrene. Og ikke arrester meg her: Irland har hverken miles eller Vauxhall, men både kilometer og Opel. Hadde de kjørt på den rette siden av veien, hadde det ikke vært mye å utsette. Uansett: Det å kjøre feil vei i en rundkjøring føles veldig lite normalt, og da rundkjøringa i tillegg har flere filer og en hel haug på- og avkjøringer, gjelder det å følge med.

Med tydelig navigasjon i bilen og litt flaks, havnet jeg etter en stund der jeg skulle, mer eller mindre uten tilløp til front mot front-kollisjon. Og selv om jeg ikke fikk med meg særlig mye av hvordan bilen var å kjøre, måtte jeg utvilsomt konkludere med at den var særdeles lettkjørt. Jeg mener; det er jo fort gjort å kvæle motoren eller noe sånt i forvillingen da hele verden snurrer feil vei.

Foto: David K Andersen

Riktig motor
Etter noen mil (ikke miles), og vel ute på landsbygda, var det lettere å tenke over hvordan nyvinningen under panseret oppførte seg. Jeg har nettopp hatt Opel Mokka med turbo bensinmotor på test (artikkel kommer senere), så utgangspunktet for en vurdering av dieselversjonen var godt.

I denne type bil, er det ofte greit med dieselmotor. Du kjøper uansett neppe en Mokka for å bruke den som sportsbil og ta den ut på favorittveien for å nyte dynamikken i svingene en søndags morgen. Så viste det seg også raskt at motoren passer bilen perfekt.

Massevis av krefter er tilgjengelig fra lavt turtall, og sammenliknet med andre 1,6-dieseler som gjerne har 20-30 hk mindre enn denne, beholder du også kreftene oppover i turtallsregisteret slik at bilen føles rimelig sprek enten motoren spinner fort eller sakte. Motorkarakteristikken er faktisk ganske imponerende til å være en singelturbomotor.

Kreftene gjør også at hele bilen føles lettere. Du trenger hverken trykke gassen i bunn eller pine motoren med høye turtall. I stedet har du i de fleste situasjoner en del å gå på. Det er bra for både selvfølelse og forbruk. Gassresponsen er for øvrig også meget bra til diesel å være.

Foto: David K Andersen

Tiske-hviske
Opel sier motorpressen kaller den «the whisper diesel». Det bør muligens ikke tas helt bokstavelig, men ja, den er veldig stille. Det finnes nok tolitere, montert i større og mer lydisolerte biler, som er roligere, men jeg er ikke så sikker på at mange slår denne motoren på støy blant likesinnede.

Arbeidet med å holde vibrasjoner på et minimum, virker også til å være vellykket. Det er rett og slett et ikke-moment.

Foto: David K Andersen

Automat og manuell
Den gode nyheten er at du får dieselen sammen med automat. 6-trinnskassen er ikke ny, men optimalisert for den nye motoren. Den girer mykt og effektivt, og spiller godt på lag med motoren. Jeg har kjørt konkurrenter med twinclutchkasser de siste dagene, og de er nok sportsligere enn denne automaten, men jeg er ikke så bråsikker på hvem som er best til hverdags. Den dårlige nyheten, er at om vil ha firehjulsdrift, må du gire selv.

Det er for så vidt ok, for den manuelle kassen er fin å bruke. Samtidig syntes jeg bilen og motoren passet utmerket sammen med automatkassen.

Foto: David K Andersen

Trivelig bil
Sånn utenom motoren, er Mokka en temmelig fin bil. Den er jo ikke helt ny lenger, men føles ikke gammel av den grunn. Dashbordet muligens unntatt. Selv om Mokka bare er drøyt to år gammel, er den av samme skole som for eksempel Astra da det gjelder design og layout innvending. Altså snakker vi ikke lenger siste skrik. At interiørkvaliteten fremstår som et hakk over mange av konkurrentene, veier opp betydelig.

Vi kommer tilbake med en vanlig test av Mokka senere, men kan jo konstatere at det er snakk om en trivelig liten SUV med superfin sittestilling, bra seter, fin fjæringskomfort og i det hele tatt en god del egenskaper vi ofte er vant til fra biler som er større og dyrere.

Merk Insigniaen i bakgrunnen. Den er det noe helt spesielt med. Vi kommer tilbake. Foto: David K Andersen

Konklusjon
Jeg har kjørt bilen før og jeg har kjørt motoren før. Men ikke sammen. Jeg har imidlertid tenkt at Mokka hadde vært fin med en moderne diesel. Det er den. Dette er en av de beste oljebrennerne på markedet for tiden og den gir Mokka akkurat det den trenger: En kraftfull, økonomisk og raffinert motor. Prisen er det heller ikke mye å si på.

Kommentar til utstyr og versjoner
Mokka koster det samme om man velger 1,4t bensin 140 hk eller den nye dieselen på 136 hk. Sistnevnte anbefales sterkt, kanskje med unntak for de som kjører fryktelig lite. På utstyrssiden er Opel rimelige. Derfor anbefales Premium-versjonen som har omtrent alt. Selv kunne jeg tenkt meg å velge 2wd med automat. Er imidlertid litt usikker på om den er verdt påslaget mot 2wd manuell på 30 000. Tror nok det blir manuell. Om du trenger firehjulsdrift, er jo valget enkelt nok.

Data

Foto: David K Andersen