Test: Opel Zafira-e Life 75 kWt

Endelig et rimelig, elektrisk alternativ med bra batterikapasitet, for familier med behov for ekstra plass. Vi har testet Opel Zafira-e Life – for anledningen utrustet med campinginnredning.

Av David K Andersen

Det finnes elektriske alternativer for deg som trenger 7 seter eller mer i familiebilen. Til denne prisen, med slik rekkevidde, og med så mye plass derimot, er det slunkent.

Det gjelder for så vidt også om du går fossilt – fordi avgiftene tar fullstendig av. 8-900 000 kroner for en bil med varebilgener, er mildt sagt i overkant.

Da er Opels nye elektriske versjon langt mer tiltalende. Denne fullspekkede toppversjonen vi tester her, betinger svært edruelige 560 000 kroner. Det gir deg også ting som elektrisk justerbare skinnseter med massasje, glasstak, dobbelt klimaanlegg, elektriske skyvedører og oppgradert lydanlegg.

Fleksibel danseplass

Og så gir den latterlig mye plass. Denne L2-utgaven byr på 640 liter bagasjeplass – bak tredje seterad. Skulle ikke det holde, kan du velge den lengre L3-versjonen. Der har du 1060 liter. Igjen: Bak tredje seterad, og under vindushøyde. Vi er på en helt annen planet enn den vanlige SUVer og stasjonsvogner bor på.

Det er også grunnen til at familier med biler av denne typen, nesten uten unntak, sier de aldri ville hatt noe annet. Årsaken er selvfølgelig at du aldri trenger å ofre pakking, om du får med det du vil, eller planlegging for at hverdag eller ferietur skal går opp, en tanke. Bare hiv inn folk og oppakning, og kjør.

Det er flere seteløsninger å velge mellom, og de kan skyves frem og tilbake, tas helt ut, justeres ryggstød individuelt på, og så videre. God bredde og Isofox på alle, gjør det både mulig å ha tre barneseter ved siden av hverandre, og å levere komfort dersom 1 av 3 ikke bruker egen stol.

Glasstak med manuell solskjerming, egen temperaturkontroll og bord som kan vippes ut fra forseteryggene er veldig bra. Samtidig mangler det litt på steder å legge fra seg ting på, plugge laderen inn i, og den type ting.

Det har litt å gjøre med at du skal kunne ta ut alle setene og ha et varebilaktig varerom tilgjengelig om du ønsker, og litt med hvordan du spekker bilen. Det finnes eksempelvis løsninger med færre seter og istedet smarte elementløsninger som både gir oppbevaring og gode bordløsninger. For ikke å snakke om suveren baksetekomfort med separate «kapteinsstoler».

Tilgangen til baksetene er glimrende, med elektriske skyvedører som også kan åpnes med fjernkontrollen. Det er også enkelt å vippe og skyve på setene for tilgang til tredje rad.

Bakluken kunne imidlertid med fordel også vært elektrisk, den er tross alt nokså stor og tung.

Camping

Testbilens camping-innredning fra Egoe øker fleksibiliteten ytterligere. Tredje seterad tas ut, og så stroppes modulen fast i lasteøglene i bakre del av bilen. Som du ser på bildene, vippes ryggstødene på midtre rad ned, slik at sengen legges over.

Bak midtre rad, og foran camping-modulen, er det rikelig med bagasjeplass, så selv om man er fem på tur, burde det være greit å få med det man trenger.

Bildeserien her er egentlig selvforklarende, du ser hva som følger med, og hvordan det settes opp og tas ned.

1 av 14

Rett og slett et smart opplegg som virker til å være både enkelt og nyttig. Prisen ligger på rundt 50 000 kroner, og tilkommer bilprisen oppgitt andre steder i artikkelen.

Det må jo være suverent å finne et bra sted ute i naturen, sovne under stjernehimmelen gjennom glasstaket, og våkne opp igjen morgenen etter, vippe opp øvre del av bakluken, og nyte fin utsikt.

Førerplass

Det er enkelt å ta plass bak rattet, selv om den er noe høyere enn en SUV – du må bruke stigtrinnet på dørterskelen.

Fleksibiliteten på ønsket kjørestilling er vesentlig bedre i denne personbilutgaven enn i tilsvarende varebiler, du kan til og med sitte forholdsvis lavt og langt bak – og ta med deg ratt greit ut.

Det gir i alle fall meg betydelig mer komfort, og så er også setene i seg selv komfortable. Ikke som i en stor, dyr vanlig bil, men bra nok for lange kjørepass. Armelenet kunne imidlertid vært større, og gjerne hatt bedre mulighet for justering.

Instrumenteringen er analog, med det sedvanlige displayet i midten som kan brukes til ønskelig informasjonsvisning. Enkelt og greit, som også infotainmentsystemet er. Alt er tydelig og logisk, du trenger ikke lese instruksjonsboken for å forstå eller utforske alle muligheter.

Samtidig er det ikke spesielt moderne, og skjermen i midten kunne både vært større, og enklere å nå. Jeg savner også, i likhet med andre elbiler fra PSA, bedre muligheter til å følge med på det elektriske. Du har forbruk, rekkevidde og det helt nødvendige, men ikke mer.

Kvalitetsfølelsen bærer et visst preg av at denne bilen også leveres i varebil-versjon, det er en del hardplast. Men alt virker godt sammenskrudd og solid, og det finnes ikke antydning til knirking, selv på dårlig vei.

I tillegg drar nok Elegance-nivået på utstyr og seter inntrykket opp ganske mye. Om du fra før kjenner til en av varebil-utgavene fra Opel/Peugeot/Citroën/Toyota-kvartetten, oppleves denne personbil-versjonen av Opel vesentlig finere og mer påkostet og personbilaktig innvendig.

Det skorter for så vidt ikke på smarte rom eller steder å plassere gjenstander foran, du har dobbelt hanskerom pluss et til midt på dashbordet, og store dørlommer. Men det mangler alternativer for å legge fra seg ting lett tilgjengelig i dashbordet, eller mellom setene.

Du lider litt av at dette er en bil som også leveres med tre seter foran, og ender opp med masse ledig plass mellom forsetene og i nedre del av dashbordet, som ikke blir utnyttet. Noe enkelt sted å legge fra seg telefonen for eksempel, finnes ikke. Dessuten er koppholderløsningen oppe på dashbordet ved A-stolpene dårlig. Den holder ikke flasker fast, er for langt unna, og hindrer sikten i kryss.

Elbil

Du kan velge mellom 50 eller 75 kWt batteripakke, men med mindre bilen bare brukes til kjøring i nærområdet, er det nok smart å velge det største. Her er det mye bil som skal gjennom luften, og da er også strømforbruket høyere.

Med det sagt, klarte Zafiraen seg med beskjedne 2,23 kWt per mil på min faste, men snille, testrunde. Ta det bare som en indikasjon på hva det er mulig å ligge på om du kjører med viss omhu. I annen kjøring, med kaldstart, en forbikjøring eller to, noe tid i venstrefilen på motorveien og den type ting, lå jeg i testuken på typisk 2,7 til 3 kWt per mil.

Alle elbiler reagerer som vi vet betydelig mer på kjørestil, temperaturforhold, vekt i bilen og slike ting enn dieselbiler, og det gjelder nok enda mer på en bil som denne, enn på mindre elbiler.

Med mulighet for å lade med effekt på opp til 100 kW, er det imidlertid greit å ta en ladestopp i ny og ned, de gangene du er på langtur.

Motoren er den samme som i alle andre elbiler fra PSA, som betyr 136 hestekrefter og 260 Nm i dreiemoment (og forhjulsdrift). Det er helt problemfritt å holde følge med trafikken, og under 80-100 km/t oppleves bilen som kvikkere enn 2-liters dieselene med 120 hestekrefter som også leveres i disse bilene.

Samtidig er det snaut med 136 hester i en så stor elbil, så 40-50 til, hadde nok vært kjekt – i alle fall de gangene du eksempelvis ønsker å kjøre forbi et vogntog og har fullastet bil.

Å kjøre

Med det sagt, og med en del erfaring fra dieselmotoriserte varianter av denne bilen, imponerer utvilsomt den elektriske utgaven. Jeg synes rett og slett den er bedre å kjøre, mer komfortabel, og oppleves som mer harmonisk.

Denne typen bil er uansett ikke noe du med sportslige ambisjoner bak rattet går for, så selv om motoreffekten ikke er all verden, ville jeg bare slått meg til ro med det, og i stedet brukt tiden bak rattet på å nyte komforten.

Zafiaren er nemlig imponerende stillegående, spesielt med tanke på biltypen. Sammen med komfortabel fjæring, blir dette et fint sted å tilbringe mye tid. Rett og slett en avslappende farkost å bruke.

Små ujevnheter fanges effektivt opp, og bare når du takler veier med større skader, typisk telehiv, beveger karosseriet for mye på seg sideveis, og minner deg på at du er i en høy, tung bil, med enkelt bakhjulsoppheng.

Samtidig får vi kanskje litt igjen for akkurat det. Dette er tross alt en bil som i utgangspunktet er bygget for høy vekt, og da merkes heller ikke tillegget batteriet medfører, like mye som på små biler.

Kjøreegenskapene er trygge og forutsigbare, og du kan helt fint dra på litt i svingene. Det er ikke underholdende eller kult, men bilen fikser det likevel fint. Takket være direkte styring med veldig fin vekting, har du også god kontroll.

Det er heller ingen grunn til å frykte størrelsen når du skal manøvrere eller parkere på trange steder. Den firkantede formen, høye sitteposisjonen, lille svingradiusen og elektroniske hjelpemidler, gjør det forbausende enkelt.

Det er rart den ikke er lettere på rattet i gangfart, slik at du superlett sveiver fra den ene siden til den andre når du parkerer eller snur, men sånn er hele denne bil-familien. Og det er på langt nær nok til å frarøve Zafira den ellers lettkjørte karakteren.

Konklusjon 

I hvilken grad elektrisk campingbil er noe som fungerer spesielt godt, er jeg usikker på. Men innredningen er smart, og fyrer eventyrlysten uansett. Og langt viktigere: Opel Zafira-e overrasker positivt. Den er langt mer komfortabel og harmonisk enn jeg ventet i forkant – mer personbil-aktig. Den elektriske biten fungerer dessuten som den skal, og trenger du dem, vil du aldri slutte å elske plassen og fleksibiliteten. Når alt det skjer til prisen av en ladbar kompakt-SUV-hybrid, med i sammenhengen mikroskopiske plassforhold, er dette lite å lure på.

Galleri:

1 av 19

Data: