Test: Opel Ampera-e

Tekst og foto: Vegar Bjørge

En av årets mest omtalte elbiler er Opel Ampera-e, både på godt og vondt. Et samlet pressekorps lovpriser bilen, og kunder står på venteliste til langt ut i 2019 for å få biler. Noen i konsernledelsen, som Opel foreløpig er en del av, gjør det de kan for å dempe populariteten, og siste stikk er økte priser. Dette kommer på  toppen av usikkerhet om leveringer. Kanskje det siste nå  blir løst, for Ampera-e har plutselig blitt en ganske dyr elbil. Resultatet blir nok at noen hopper av.

Jeg er nok en av de som sympatiserer med Opel Norge, og synes det er synd de ikke fikk det som de håpet da en norgesbil ble introdusert. Merket skulle nå klatre fra sin beskjedne plassering på salgsstatisikken, og Ampera-e skulle øke interessen rundt merket. Økt interesse har det blitt, og ordrebøkene er fulle, men så var det dette med produksjon som Opel selv ikke kan styre. Amerikanerne vil ikke bygge så mange biler, men vil likevel bygge nok til at konsernet kan være med å nå noen felles miljømål. Norge er et fryktelig lite land, og noen tusen biler er ubetydelig, og særlig når det ikke er noen fortjeneste på de. Det hjelper heller ikke på at Opel er solgt til franske PSA-gruppen.

Uansett har vi allerede kjørt litt Ampera-e, men vi ville også ta den på en lengre test. Derfor lånte vi Ampera-e en uke, og lot politikk være politikk, og ville heller finne ut hva Ampera-e er god for.

Den er best på rekkevidde, og det virker som om det er nok. Får man 40 mil ut av en  lading, så er folk fornøyd. I Amper-e sitt tilfelle kan man kjøre 40 mil og mer enn det, om forholdene er gode, og om man kjører pent. Det er selvfølgelig viktig at man kan kjøre lenge før man trenger å ta en stopp, og de fleste har nok kjent litt på rekkeviddeangst når batterinivået nærmer seg bunn. Undertegnede var ikke i nærheten av å få rekkeviddeangst i Ampera-e, men tok seg gang på gang i å kjøre lengste vei til ønsket destinasjon.

Ampera-e er egentlig en liten bil, litt større enn Corsa, men noe mindre enn Astra. Innvendig blir man derfor imponert over plassen. Kupeen har god plass til 2 voksne og 3 barn. Interiøret er slik man nå er vant med i elbiler, litt annerledes og sært. Likevel er Ampera-e mindre sær enn for eksempel BMW i3. Materialvalget er ikke premium, men det er nok ikke tanken bak en slik bil heller. Det er mer funksjonelt, moderne og enkelt som gjelder. Dermed blir det en del hardplast med spreke farger.

Førerstolen har gode innstillingsmuligheter og er god å sitte i, selv om den oppleves hard med en gang. Etter noen mil glemmer man fort det. Hard er også synonymt med fast, og fast er ingen ulempe i en bilstol, men ofte vil fast være synonymt med sportsbil, og det blir litt feil i Ampera-e. Bedre innstillingsmuligheter kunne man ønske på rattet. Undertegnede får det ikke helt slik han vil, men kjørestilling blir likevel godkjent.

Ute på veien oppfører Ampera-e seg eksemplarisk og den er både morsom, litt sporty og mer komfortabel å kjøre. Mil etter mil etter mil og enda etter noen mil, finner man seg en gammeldags rasteplass uten lademuligheter for å spise medbragte karbonader på hjemmebakt brød, for så å ta fatt på nye mil etter mil etter mil etter enda noen mil, før man igjen parkerer bilen på gårdsplassen for å ta fatt på arbeidsdagen. Slik er det når man kjører Ampera-e. Man kan kjøre hvor langt som helst, selvfølgelig fordi batterikapasiteten er enorm, men også fordi Ampera-e er morsom å kjøre.

Kjøregleden kommer også som en følge av den gode batterikapasiteten. Opel Ampera-e har over 200 hk tilgjengelig, og det gjør bilen kvikk og akslerasjonssterk. Den forholdsvis høye vekta merkes noe, men den ekstra batterivekta er plassert veldig lavt, og dermed blir det ikke så avgjørende for kjøreegenskapene.

Akselerasjonen som går på 7,3 sek opp til 100, føles nesten kjappere enn oppgitt, og det fortsetter med like god intensitet opp til toppfarten på 150 km/t. Om du bruker bilen slik, vil den også tappes fort for strøm, men fortsatt vil du kunne kjøre etapper som er ganske så imponerende. Under vår testperiode ble det en del fartsøkninger og maks energibruk, i tillegg til at farten ble holdt så høy som mulig, det vil si lovlig. Forbruket under testperioden på 1,8 KWh/mil er ikke imponerende, men likevel har vi hatt mye morsom kjøring denne uka. Det rare er at man ikke tenker så mye på forbruket i en Opel Ampera-e. Fabrikken sier at den kan gå på 1,45 KWh7mil, og med kjedelig kjøring i sommerbris og vind i baken, er nok det kanskje mulig.

Opel Ampera-e imponerte den uken undertegnede hadde bilen, og jeg ladet den aldri helt opp etter at jeg hadde hentet den hos importøren. Likevel hadde jeg aldri strømmangel, og gjorde akkurat det som falt meg inn. Kjøring til og fra, henting av unger hvor som helst og handling av varer i de mest tvilsomme krokene, var ikke noe problem. Hemmeligheten var å lade da Ampera-e sto i ro på gårdsplassen.

Det tar litt tid og lade et 60 KWh batteri, og det er viktig å tenke på at lading ikke skjer fortere selv om man har en elbil med lang rekkevidde. Jeg tok ladefri noen ettermiddager, men lot bilen stå i lader over natta. Da hentet den seg inn noe, men ble som nevnt aldri full. Skal man ha en elbil med stort batteri og man skal utnytte alle milene du kan kjøre med en slik type bil, bør man  ha en god lader hjemme. Og det er bare da man egentlig får brukt de ekstra milene en Opel Ampera-e kan kjøre. For trenger du bare 10 – 20 mil pr dag, ja så holder egentlig alle elbiler i dagens marked til ditt behov. Ampera-e er for oss som elsker å kjøre langt.

For å avslutte det vi startet på, så er det ingen tvil om at Ampera-e fortsatt kommer til å skape overskrifter. Den har satt en ny standard, og er en bil konkurrentene bør strekke seg mot. Først ut er Tesla Model 3 og Nissan Leaf. Begge disse blir fullgode konkurrenter, og vil ha tilstrekkelig rekkevidde også på vinteren. Opel skal ha for at de startet dette racet om å levere god rekkevidde til fornuftige priser. Fortsatt er Ampera-e brukbart priset tross prisøkning.

Ampera-e skårer høyt på kjøreglede, plass og brukervennlighet. Alt av tilkoblingsmuligheter er enkelt å lære seg, og mobiltelefonen blir fort en integrert del av din kjøring. I tillegg er sikkerheten på topp og alt av førerassistentsystemer er tilgjengelig. Så kan man kanskje ønske seg en litt bedre detaljkvalitet, men man får ikke alt, og for de fleste elbileiere er nok kjørelengde og pris viktigst. Der er også Opel Ampera-e i en liga for seg selv. Foreløpig….