Prøvekjørt: Opel Grandland Electric

Nye Opel Grandland er selvsagt elektrisk, men den største nyheten er at den har blitt mye større.

Tekst og foto: David Kordahl Andersen

Opel var fryktelig trege med å ta frem sitt bidrag til det som er Europas mest populære segment, kompakt-SUVen Grandland kom ikke før i 2017.

Bilen ble utviklet i samarbeid med Peugeot og Citroën, før de tre merkene havnet under felles eierskap. Og kanskje var det Opel som trakk det korteste strået den gangen: Peugeot 3008 hadde spennende design og interiør, Citroën utrolig høy komfort, mens Grandland ble tysk og stram. Og kanskje litt lite spennende. Om enn suksessrik for Opel.

Nå er det klart for ny runde, denne gangen på STLA medium-plattformen, som er helt ny, og foreløpig kun rukket å plasseres under Peugeot 3008 og 5008. Er det Opelens tur til å skinne?

De har i alle fall styrt det aller meste selv, nye Grandland er designet og utviklet ved hovedkvarteret i Rüsselsheim, og bygges i Eisenach. En interessant og bra detalj, er at batteriet i denne elbilen er bygget i en ny Stellantis-fabrikk i Frankrike, så nye Grandland er Europeisk tvers igjennom.

Bilen vokser med hele 17,3 cm mot utgående modell, og måler nå 4,65 meter i lengden. Akselavstanden følger på med 2,8 meter, Opel har fått sin egen versjon og størrelse av plattformen til denne bilen.

Dermed passeres Volkswagen ID.4/5 på størrelse, i det Grandland plasserer seg likt med Skoda Enyaq – og pirker Tesla Model Y på ryggen.

Fire batterier og drivlinjer

Når de første eksemplarene lander i Norge i januar, er det snakk om en forhjulsdreven utgave med 213 hestekrefter, 73 kWt batterikapasitet og rekkevidde på 523 km. Hurtiglading til 80% tar 30 minutter med makseffekt på 160 kW.

Etter den, kommer en versjon med 82 kWt batteri og 582 km rekkevidde, fortsatt med forhjulsdrift. Dette batteriet er i likhet med plattform-versjonen, foreløpig reservert Opel.

Til slutt får vi long range-utgave med 97 kWt batteri og 700 km rekkevidde, samt den firehjulsdrevne versjonen som kommer i lag med det lille batteriet. Den skal likevel ha mer enn 500 km rekkevidde.

Prisen starter på 439 000 kroner, da er det Edition utstyrsnivå som gjelder, det kommer antagelig til å være lurt å legge på 20 000 kroner til, og få GS med mer utstyr.

Som vanlig lover Opel mye av nettopp det: Utstyr. I nyttig form.

Utviklingen av avanserte lys fortsetter, nye Grandland har Intelli-lux HD matrix-lys med 51 200 LED-segmenter for kraftig og presist, aktivt lysbilde.

Demperne har en ventil som slipper gjennom mer, og dermed reduserer demperkraften når belastningen er liten, slik at små ujevnheter skal fanges bedre opp.

Opels kjente AGR-godkjente seter er videreutviklet, nå med en spesiell utforming som skal redusere belastningen på halebenet med 17 prosent.

Og på innsiden fortsetter «Digital Detox»-strategien, som skal sørge for maksimal brukervennlighet, uten irriterende og komplisert styring av ofte brukte funksjoner via skjerm.

Infotainmentskjermen måler 16 tommer og er veldig bred, høyre del av den er ment for passasjeren. Førerdisplayet rett foran deg er på 10 tommer, og den har head-up display. Men justering av klima skjer med vippebrytere, og volum justeres med klassisk hjul.

Irriterende førerassistentsystemer kan justeres og forhånds-programmeres, slik at du slipper unna med et tastetrykk for aktivering hver gang kjøreturen starter. Den har selvsagt alt det siste, inkludert filskift-assistent.

Bilen er på nett og kan oppdateres OTA, den har integrert ChatGPT, og ny app til telefonen.

36 liter smarte oppbevaringsrom er fordelt rundt om innvendig, 12 liter med kjøling i midtkonsollen. Og om du vil, får du stort lydanlegg fra Focal.

Den nye Opel-logoen, opplyst bak skjermen som også dekker frontlystene, LED-signaturen og diverse sensorer, setter sammen med røde, opplyste Opel-bokstaver i bakenden, moderne førsteinntrykk.

Og det skorter ikke på skarpe designdetaljer, som det øvre bremselyset og de skarpe profilene i karosseriet. Samtidig er det formen og proporsjonene, som gjør denne bilen tøff, den fremstår både som større og ikke minst veldig mye mer muskuløs, enn forgjengeren. Mer SUVete om du vil – med tydelig signal om god plass på innsiden.

Baksetet er romslig og komfortabelt som du venter med akselavstand som dette, ekstra pluss for riktig gulvhøyde slik at knevinkelen også er ok.

Fleksibiliteten er som du ønsker den, bakseteryggen felles 40:20:40, så ski kan plasseres i midten om du vil.

Noe mer enn midten, kommer du antagelig sjelden til å felle ned, for bagasjerommet er skikkelig stort, det rommer 550 liter, og kanskje viktigere: Lengden er god sånn at hundebur og barnevogn passer fint inn sammen med annen bagasje.

Det er også firkantet utformet og har bredde over en meter hele veien, så Opel sier du får inn en vaskemaskin uten å legge ned baksetet. Gjør du likevel det, rommes 1 645 liter.

Nyttelasten er 568 kg, og dermed rundt 100 kg høyere enn hos de fleste konkurrentene – meget bra. Taklast på 80 kg er fint, mens tilhengervekt 1 200 kg er greit sammenlignet med en del elektriske rivaler, men selvsagt altfor dårlig med tanke på bilens størrelse og vekt.

Smart betjening

Et par ting slår meg når jeg tar plass bak rattet første gang.

Du sitter lavt nede i bilen (om du vil), og setene er som ventet glimrende med støtte og justering som du ønsker, ja kanskje litt til også. Samtidig er ikke dashbordet spesielt høyt, og skjermene stikker heller ikke opp over toppen av det – blant annet en konsekvens av den veldig brede, men lave infotainmentskjermen.

Resultatet er at utsikten forover er uvanlig god, og så får du en liten bonus ved å kunne se bortover det store panseret og spesielt legge merke til den langsgånde profilen i midten av det. Et slags hint av G-wagen og andre tøffe offroadere der altså, og det føles selvsagt veldig riktig.

Interiøret kjennes påkostet, både å se på og ta på. Det er utstrakt bruk av resirkulerte materialer, og Opel har kostet på myke overflater i veldig mye – hovedsakelig i noe som minner om semsket skinn, og stoff-aktig materiale.

Betjeningen virker også gjennomtenkt og smart under denne første prøvekjøringen, jeg finner det jeg vil – uten å lete først. Ekstra pluss for små men viktige detaljer som at volumhjulet kjennes påkostet, og at småting som på/av-tegnet i midten av det, alltid står rett. Tilfredsstillende tysk, vil jeg si.

Åpenbart begynner det endelig å tømmes for deler i de gamle PSA-lagrene også, her er både rattknapper, hendler og andre betjeningsorganer nye og egne.

Men den eldgamle Peugeot-nøkkelen, slipper du ikke unna. Ei heller girvelgeren, som vi kjenner fra en rekke andre modeller. Den er grei, med unntak av P-knappen som er liten og gir null tilfredsstillelse å benytte.

Stille men bestemt

Vi ruller ut av parkeringshuset på flyplassen i Frankfurt og havner med en gang på motorvei som etter et par km har fri fart.

Gasspedalen trykkes i gulvet, som du må for å få alle de tilgjengelige 213 hestekreftene uten å velge Sport kjøremodus, og bilen drar seg selv rett opp til topphastigheten på 170 km/t.

Det skjer ikke særlig fort, men likevel imponerende effektivt. Det mangler jo godt med hestekrefter og akselerasjon her, sammenlignet med flertallet av konkurrenter, Grandland med denne drivlinjen bruker hele 9 sekunder for å nå 100 km/t.

Det er selvsagt mer enn raskt nok i de aller fleste tilfeller, men hvorfor kunne den ikke hatt litt mer effekt og vært litt raskere? En sammenlignbar Volkswagen ID.4 er svimlende 2,3 sekunder raskere.

Men ok – det tar altså likevel ikke særlig lang tid å nå topphastighet, og der oppe, imponerer Grandland.

Opel sier bilen er spesielt tilpasset høye hastigheter, og har rett i det. Retningsstabiliteten er glimrende, og det føles overhodet ikke dramatisk på noen måte å kjøre i den hastigheten.

Like imponerende er støynivået, som er ekstremt lavt. Så håper vi det oversettes til samme resultat i 110 km/t på grov norsk motorvei-asfalt.

Grandland er til tross for demperne som skal hjelpe til med komforten over skarpe ujevnheter, fast i fisken. Kanskje til og med litt for fast, den tok ikke opp ujevnhetene vi traff på under prøvekjøringen særlig godt, selv om den er mye bedre enn Tesla Model Y. Så får vi se hvordan dette fungerer på norsk vei før det konkluderes.

Men kjøreegenskapene er det ikke noe å si på, ei heller styringen med sin fine vekting og presise respons. Grandland kjennes stabil, litt tung, tysk og trygg, når du kjører.

Med mindre du har hatt lyst på de tradisjonelle modellene Corsa, Astra eller Insignia, har Opel i flere år vært litt nesten. Nesten stor nok SUV, nesten lang nok rekkevidde, nesten billig nok, nesten ditt og nesten datt.

Med Grandland er det slutt på det. Bilen har nøyaktig den størrelsen norske familier vil ha, det er masse plass for folk og bagasje.

Rekkevidden er god selv med minste batteri, og vil du ha mer, får du etter hvert opp til klasseledende lengde mellom ladestoppene. Og du får firehjulsdrift. Snart.

Dette er midt i blinken – endelig.

Det som gjenstår å håpe på for Opel-kunden, er at Grandland oppfører seg minst like bra på norsk som tysk vei, at prisene på de kommende utgavene blir attraktive, og at Opel vil vurdere å montere motor bak også sammen med det mellomstore batteriet.

Men egentlig holder vel første modell utmerket godt til denne prisen, det er bare å velge en kul farge kjøre rundt i noe helt nytt og tøft, med god plass til hele familien.

Galleri:

1 av 6

Data: