Test: Ram TRX

Omtrent samtidig som verden fant ut at elbil er fremtiden, fant Ram ut at de skulle lage verdens råeste pickup. Den er ikke elektrisk, for å si det sånn. Ustoppelig derimot, er dekkende for TRX.

Tekst og foto: David K Andersen

Det er vanskelig å ikke lure på om dette egentlig er lov. Joda, vi er vant til vanvittige bensinbiler for tiden. Sånn på tampen av fossilfesten. Utvalget av tyske biler med turbo-V8 og både 5 og 600 hestekrefter har vel knapt vært større noen gang.

Det er TRXens størrelse og høyde, i kombinasjon med fartsressursene og den sinnssyke hviningen fra kompressoren, som liksom tar den opp et hakk. Til et så drøyt nivå, at du nærmest instinktivt lurer på om noen venter rundt neste sving for å bure deg inne.

For hva? Vel, du tømmer jo Nordsjøen for olje i raskeste laget med denne doningen. Sånn til å begynne med. Det er mer og, jeg kommer til det.

Men først: Hva er egentlig dette for noe?

Raptor-killer

Amerikanerne har laget spesialversjoner av pickuper i mange tiår. Ville du ha noe ut over en standardutgave før i tiden, kunne du som regel velge mellom en pickup med bedre offroadegenskaper, eller en som var lavere og raskere langs asfaltveien.

Sistnevnte kategori har gitt oss godbiter som GMC Syclone fra 1991, Ford F-150 Lightning i to generasjoner (1993 og 1999), og ikke minst Dodge RAM SRT-10 med Viper-motoren, produsert mellom 2004 og 2006.

I 2010 fant imidlertid Ford ut noe lurt: Hva om man, sterkt inspirert av Baja-racere (ørken-racere), kombinerer ekstreme offroadegenskaper med ekstreme motorytelser?

Resultatet ble F-150 Raptor. Utrolig fjæringsvei og påkostet hjuloppheng, sørget i kombinasjon med rikelig motorkraft for at du kunne herje rundt, hoppe, sladde og omtrent kjøre så fort du ville. Helt uavhengig av om du var på eller av veien.

10 år etter det igjen, var Dodge, som i mellomtiden hadde skilt ut RAM som eget merke for pickupene sine, klare med svaret. En Raptor-dödare, nemlig TRX – basert på RAM 1500.

Den store forskjellen mot Forden, er hva du finner under panseret. Der tjenestegjør den vanvittige Hellcat-motoren fra Dodge Challenger. 6,2 liter Hemi V8 med 2,4-liters kompressor, leverer 710 hestekrefter (702 hp/710 ps) og 881 Nm.

0-100 km/t tar 4,5 sekunder.

På chassisiden er ikke oppgraderingene mindre ekstreme. Hadde du plukket av karosseriet, ville sannsynligvis det som sto igjen, minnet mer om en spesiallaget racer enn noe som kan brukes på gata.

Rammen er forsterket, og sporvidde/karosseri er 20 cm bredere enn på standard 1500. Doble alu-bruer bærer forhjulene, og gir sammen med rikelig spillerom for den stive bakakslingen over 33 cm fjæringsvei.

Bilstein Black Hawk e2-demperne er i seg selv en attraksjon, de sølvgråe enhetene er over 6 cm i diameter og har eksterne reservoarer. Dessuten er de adaptive og justerer dempingen automatisk og kontinuerlig, uavhengig av hverandre i alle fire hjørner. Hver enkelt demper tilpasser seg belastninger på mellom 10 kg og 1 tonn.

35-tommers dekkene fra Goodyear avslutter chassis-festen, og bidrar til pickupens voldsomme bakkeklaring på 30 cm.

Premium på innsiden

Like imponerende som å stikke hodet under skjermbredderne og studere hjulopphenget, er det å sette seg inn. Eller klatre opp, for å være presis.

Der skjer to ting. Ved siden av hva du finner i amerikanske pickuper generelt, altså god plass og utmerkede justeringsmuligheter for ratt, sete og pedaler, sånn at du sitter helt perfekt.

Det ene går på materialvalg og byggekvalitet. Ikke en typisk styrke på biler som dette (eller amerikanere), men det gjelder ikke TRX. Alcantara, skinn med røde kontrastsømmer, karbon-aktige paneler og knapper og brytere med fin følelse, hever interiøret til noe helt spesielt. Her er vi faktisk ikke særlig langt unna tysk premium-følelse.

Punkt to som skiller bilen ut i mengden hva opplevelsen fra førerplass gjelder, er alle justeringsmulighetene, og kanskje spesielt mengden informasjon som er tilgjengelig via førerdisplayet rett foran deg og den enorme 14-tommers skjermen i midten.

Her er det mulig å følge med på alt fra oljetrykk og innsugstemp, til å justere alt mellom himmel og jord. Som selvsagt er viktig i en bil som er laget for å belastes på en helt annen måte enn andre.

Det er bemerkelsesverdig hvordan RAM har klart å gjenspeile hvor spesiell denne bilen er, også på innsiden. TRX skiller seg minst like mye fra en vanlig RAM pickup i interiøret, som en BMW M3 skiller seg fra en 330e.

At du sitter så høyt at du ser ned på alle andre kjøretøy enn de med 3 akslinger, og at utsikten inkluderer et laaaangt motorpanser med ekstra forhøyning på midten, skader ikke akkurat følelsen.

Umulig å forberede seg

Og kanskje er det greit med et forvarsel før du faktisk trykker på startknappen og begynner å kjøre.

Kaldtstart-lyden er èn ting, det er umulig å ikke bli glad av en monster som dette på tomgang.

Men det er den sjokkerende akselerasjonen når du legger pedalen i gulvet, som fordrer en viss mental forberedelse. Eller kanskje ikke. Antagelig er det umulig å forberede seg på opplevelsen det er å sitte i denne monstertrucken samtidig som den kastes forover med full stryke.

0-100 km/t-tallet er ikke så ekstremt i disse elbiltider som det en gang var, og det finnes et solid knippe bensinbiler som er raskere på sprinten.

Men ingen av dem er nesten 6 meter lange pickuper med egenvekt på bortimot 3 tonn, og 2 meters totalhøyde. Det er umulig å kunne forestille seg at det som egentlig er en liten lastebil, kan akselerere så innmari voldsomt.

Vi er tilbake til det jeg snakket om i begynnelsen. Dette er så drøyt at det føles ulovlig.

Den spinnville kompressorlyden på toppen av typisk sint V8-brumle-sang, kompletterer bildet. Det samme gjør 8-trinns automatens lynraske girskift.

Best på grus

For oss som bor på bygda og lever med grusveier til daglig, er TRXen en drøm. Den er som laget for akkurat det.

Ujevnheter, vaskebrett, hull og humper, er ord du ikke trenger å ha et forhold til lengre, om du har denne bilen. Det er bare å kjøre, den verken bryr seg om sånt, eller lar deg merke dem på noen som helst måte.

Den permanente firehjulsdriften sørger dessuten for glimrende retningsstabilitet og veigrep i svingene, på løst underlag.

Og vil du leke på grusen… La meg bare si ja, det kan du. Du kan til og med hoppe, for ikke å snakke om forsere ekstremt terreng. Fort eller sakte – du bestemmer.

Presses bilen i svingene på vanlig asfaltvei, er det lettere å merke at det faktisk er en veldig stor og tung doning, med masse gummi på dekkene og forholdsvis myk fjæring.

Men kjøreegenskapene er utrolige også her, og overgår alt annet av pickuper på denne siden av en Raptor. Noen sportsbil, er den likevel ikke.

Å benytte seg av de 8 kjøreprogrammene tilpasset ulike underlag og formål med kjøringen, spisser for øvrig opplevelsen ytterligere. Igjen: Uansett hvor du er og hvordan du skal kjøre, finnes det et program.

LITT MINDRE EKSTREM AMERIKANSK OFFROADER? LES TEST AV LADBAR JEEP WRANGLER HER!

Eller bare til vanlig

Nesten like imponerende som den ekstreme akselerasjonen og kjøreegenskapene på løst underlag, er det faktum at TRXen er nærmest latterlig lettkjørt og komfortabel i helt vanlig kjøring.

Motorlyden kanselleres selvsagt ikke, men om du bare kjører som du pleier, er den mer av en hyggelig bakgrunns-støy enn noe ekstremt og slitsomt.

At dårlig vei enkelt spises av fjæringen gir selvsagt uovertruffen komfort uansett forhold. Sett opp mot biltypen.

Men at den skal være så lettkjørt, enkel og avslappende å bare cruise rundt i, er godt prestert. Husk – den er altså nesten en meter lengre enn en Mercedes S-klasse.

Som med rammebaserte biler flest, må du sitte å styre litt mer enn på vanlig biler. Den går liksom ikke dit veien peker helt av seg selv. Men sånn er det bare, det gjelder altså fra Land Cruiser til G-Wagen.

Skulle du ha råd til å kjøpe en TRX, og å fylle tanken, vil den være en utmerket dagligbil, uansett hva du bruker bilen til. Minus parkering på trange steder, da.

Konklusjon

Det får ikke blitt mer feil enn dette. TRX er så langt unna en moderne idealbil (elbil altså) du bare kan komme. Og den er selvsagt helt fantastisk. Motoren, akselerasjonen, kjøreegenskapene, komforten, luksusen innvendig, det er mulig å holde på en stund med oppramsingen. Du føler deg ganske enkelt ustoppelig bak rattet. Kjør langt, kort, fort, sakte, på veien, av veien, spiller ingen rolle. Og mens du gjør det, har du garantert moro.

Galleri:

1 av 24

Takk til Sigbjørn Aurland for lån av bilen til test.

Data: