Test: Skoda Enyaq Coupé iV RS

Coupé-utgaven av Skoda Enyaq kommer i RS-utgave, og er nærmest sjokkerende bra. Men ikke særlig sportslig.

Tekst og foto: David K Andersen

Tenk deg at du er skikkelig god på det du gjør, og så kommer plutselig sjansen til virkelig å vise verden hva du kan få til. Du bruker mye tid og energi på å forberede deg, og når tiden er inne, trår du til med alt du har.

Da pleier resultatet å bli ganske bra, ikke sant?

Omtrent sånn føles det med Skoda og Enyaq Coupé iV RS. Tsjekkerne har kommet med utmerkede, og stadig bedre biler, hver eneste gang en ny generasjon av et eller annet har blitt lansert – i flere tiår. Men kunne det blitt enda bedre?

Plutselig ringer foreldrene i Volkswagen Group og sier: -Værsågod, ta denne nyutviklede elbilplattformen og vis hva dere kan.

Etter å ha tatt tegnebordet fatt, kom første forslag på bordet, under bilutstillingen i Shanghai i 2017. Den het Vision E. Deretter en bil, nesten i produksjonsversjon, i 2019 – som het Vision iV.

Et par år senere var vanlige Enyaq på veien, og nå denne Coupé-versjonen. Som i tillegg utnytter MEB-plattformens så langt kraftigste drivlinje, med firehjulsdrift og 299 hestekrefter.

Poenget er dette: Etter en uke bak rattet i bilen du ser på bildene, føles det definitivt som dette er bilen Skoda har ladet opp til å lage i lang tid, hvor de virkelig viser hva de kan.

Og kanskje ble den så bra at Volkswagen-foreldrene angrer på at de ga Skoda muligheten til å gjøre dette?

Mindre radikal – mer stilig?

Starten er i alle fall god, eller fronten, mener jeg.

Den mikser tradisjonell Skoda-design med nye elementer, og ender opp med å være mindre radikal enn Volkswagens egen ID-front. Mange sier de liker denne bedre.

Men selv om den er ganske konvensjonell, er den likevel ikke helt det. For når du nærmer deg bilen, tennes en lysstripe tvers over, etterfulgt av de vertikale spilene. Etter et par sekunder, er hele bilens front opplyst, og står der og gliser til deg.

Bakenden skiller seg vesentlig fra en vanlig Enyaq, taklinjens fall starter nærmest midt på bilen, og gjør det nødvendig med egne dører. Ved antydningen til en bakspoiler, møter fete skjermbuer coupé-linjen, og går videre ned i en nydesignet bakpart med annen skiltplassering og egen stil.

Den øvre delen av det hele, synes jeg Skoda treffer perfekt med, mens den nedre delen kanskje kan bli i voldsomste laget proporsjonsmessig. Muligens fordi Enyaq Coupé er 7,1 cm lenger enn Volkswagen ID.5 GTX, selv om akselavstanden faktisk er 1 mm kortere.

Men dette er flisespikkeri, bilen ser kanon ut – ingen tvil.

Det er imidlertid når du åpner en av dørene og kikker inn, at dette tar av

Det er ingen annen måte å si det på enn dette: På innsiden er denne bilen finere enn ID.5, ja kanskje til og med en match for Audi Q4 e-tron. Ford Mustang Mach-E, Kia EV6 og Hyundai Ioniq 5, sliter også.

Det ene er materialkvaliteten. Den er kanskje ikke bedre enn hos konkurrentene reelt sett, men Skoda har plassert fine materialer der det teller mest: Hele dashbordet er kledd i Alcantara med kontrastsømmer. Alt er godt sammenskrudd også.

Det andre er designen. Den utstikkende formen tvers over dashbordet føles moderne og fremtidsrettet, førerdisplayets plassering inne i den er konseptbil-aktig, og en stor skjerm med høy oppløsning i midten leverer dominerende, høy tech-følelse.

Store og komfortable seter, igjen utført i materialer som føles påkostede, og med uendelige justeringsmuligheter, setter sammen med kontrastfarger prikken over i-en.

Bedre nå

Da jeg kjørte Enyaq første gang for et år siden, hakket betjening og brukervennlighet en anelse – ting gikk ikke alltid så raskt man ønsket, ved bruk av midtskjermen.

Det er åpenbart fikset nå, for Skodas infotainmentsystem kommer til sin rett i Coupéen jeg tester her. Du har ulike muligheter for visning og navigering i systemet, og smarte hurtigvalg enten det er på selve skjermen, eller de kommer via knappene under.

Responsen er kvikk, størrelsen oppleves riktig og oppløsningen er god. Hva betjening gjelder, fortjener Skodaen også pluss i boken for fine rattknapper med tilhørende rullehjul. Dette er utvilsomt bedre enn berøringsfølsomme flater – når du kjører skal du følge med på veien og ikke rattet.

Cruisekontrollen må riktignok ta plass på en hendel skjult av rattet, men så snart du husker hvordan den virker, går dette lekende lett.

Det er altså ikke så mye å trekke for, men som hos Volkswagen, savner jeg også her muligheten til å ha kjørecomputeren oppe i førerdisplayet rett foran meg, fremfor å måtte bla den frem i hovedskjermen. Dette er tross alt en elbil og du vil gjerne følge med på mest mulig data om forbruk og lignende, kontinuerlig.

På topp på plass

Selv om elbilprodusentene i synkront kor skryter av hvor mye plass enorm akselavstand gir, finnes det tydeligvis grenser.

Enyaq har med sine 2,68 meter ganske mye å gå på mot eksempelvis Kia EV6 som stiller med hele 2,9 meter. Likevel er det betydelig bedre bagasjeplass i Enyaqen. Riktignok gir Coupéen deg 570 i stedet for 585 liter som standardmodellen har, men det er uansett merkbart mer enn nevnte konkurrent som tar 490.

En del av plassen befinner seg under gulvet, men det er ok, du kan ta ut inndelingen som befinner seg der om du trenger. Et ekstra dypt rom helt bakerst er praktisk, og veier til dels opp for at bilen mangler frunk.

1 av 2

Ikke heller bakseteplassen lider av «kort» akselavstand (den er egentlig lang på Skodaen også – bare ikke såååå lang som på enkelte andre i samme segment).

Benplass er det å ta av bøtter og spann, men gulvet blir også i Enyaq Coupé forholdsvis høyt, slik at lange personer må leve med skarp knevinkel. Men når hodet også får et sted å være, er dette baksetet bra, det.

Smarte løsninger er som alltid på plass i Skoda, vi kan nevne en utagbar midtkonsoll på gulvet i baksetet, fine kroker i bagasjerommet, isskrape i bakluken og det hele.

Foran finnes det også et rikelig antall plasser å legge fra seg ting på, og små detaljer man kan sette pris på. Som for eksempel justerbare koppholdere.

Med det sagt, kunne Skoda utnyttet kupéens flate gulve enda bedre. Mellom forsetene finnes det riktignok rikelig med plass også under midtkonsollen, men et åpent rom for plassering av vesken eller lignende, får du ikke.

Det praktiske avsluttes med brukbar, men kanskje ikke helt god nok tilhengervekt. 1 200 kg holder til mye, men ikke særlig campingvogn å snakke om.

Komforten er best

Over på selve kjøringen, finner vi Enyaq Coupés sterkeste kort: Komfort.

At den har RS i navnet kan du egentlig bare glemme. Joda – 299 hestekrefter og 0-100 km/t på 6,5 sekunder mer enn raskt nok i en familiebil. Men sammenlignet med flere konkurrenter, er det ikke mye å skryte av.

Også når det gjelder kjøreegenskaper, finnes det andre som er betydelig mer fokusert i den retningen.

Problemet med dem, er at de blir stive og tidvis ukomfortable i fjæringen. Ikke bare skal svært høy vekt kontrolleres så karosseriet ikke mister kontrollen – skal det hele føles sportslig, må fjæringen være enda stivere.

At Skoda ikke har falt for den fristelsen, er virkelig en av bilens store styrker. For akkurat som med Volkswagen ID.5, er komforten satt over sportsligheten.

Ujevnheter spises opp uten at du merker det, alt er stille og behagelig, og du nærmest flyter bortover langs veien.

Spesielt hendig i trange situasjoner eller langs en liten og svingene vei, er Enyaq ikke. Men nettopp storbilfølelsen som hindrer briljering i de grenene, er også fordelen på langtur.

Det er nemlig med bevegelser langs veien tilsvarende store luksus-sedaner, som skiller Enyaqen ut i det store bildet, og som gjør at du vil elske å legge mange mil bak deg i den.

Og bare for ordens skyld: At de ikke føles særlig sportslig, betyr ikke at kjøreegenskapene er dårlige. Veigrep, presisjon og trygghet, får du i bøtter og spann.

Konklusjon

Skoda Enyaq er så fin at det nesten er litt rart. Da tenker jeg først og fremst på interiøret, men kanskje synes du det samme om designen. Denne coupéen skiller seg i alle fall merkbart fra standard-varianten, og trenger du ikke hver eneste liter bagasjeplass, ser jeg ingen grunn til ikke å velge denne fremfor den aningen mer praktiske broren.

Uavhengig av design, plass, interiør, brukervennlighet eller fartsressurser, er det imidlertid kjørekomforten som er hovedgreia med Enyaq. Som selvsagt er viktig. For da sus og dus har lagt seg om et år eller tre, er det nettopp hvordan den er å kjøre hver dag, som gjenstår. Ingen andre elektriske familie-SUVer matcher duoen ID.4/5 og Enyaq der.

Galleri:

1 av 33

Data: