Test: Opel Insignia Sports Tourer facelift

Langtransport er fortsatt best med stor dieselbil, det samme gjelder vinterføre. Faceliftede Opel Insignia er ett av svært få alternativer igjen.

Tekst og foto: David K Andersen

Jeg skjønner at dette for mange, fortsatt er helt vanlig: Å sette seg i en dieselbil og kjøre i vei. For oss som tester nye biler derimot, begynner det å bli langt mellom hver gang.

Greit nok med stor SUV kanskje – der går det fortsatt en del i diesel. Eller en bensin-hybrid, som også er en overlevende rase – foreløpig. Men en stasjonsvogn med diesel? Sjelden vare.

Det føles imidlertid som å komme hjem å sette seg inn i en. Selv om det durer uvant etter at du har trykket på startknappen.

Litt fordi man har kjørt veldig mye dieselbil i livet, og litt fordi Opel Insignia er en bil jeg kjenner godt.

Faktisk hentet jeg det første eksemplaret som kom til Norge av denne generasjonen, på fabrikken i Rüsselsheim, og kjørte den hit. Det var våren 2017, så nå er det tid for facelift. Eller rettere sagt, det kom til modellår 2021. Men ting tar tid i bilindustrien for tiden, så det er nå de siste månedene at bilen er på veien i Norge.

Dette er nytt

På utsiden er endringene diskrete, men den nye grillen gjør at du ser forskjell. Kikker du nærmere, ser du at lysene har renere design på LED-signaturen, og bak der igjen finnes en enda større nyhet.

Antallet LED-elementer i matrix-lysene har økt fra 32 til 168. Opel var først blant folkemerkene med LED Matrix – nå tas steget videre med mer presis og rask funksjon (andre trafikanter blokkeres aktivt ut mens du beholder fullt-lys ellers).

Under panseret at det også forandringer. Utslippene må ned, derfor kommer Insignia med en rekke nye motorer. I denne bilen, og den eneste som har relevans for deg, siden det kun er denne som selges i Norge, sitter en oppgradert 2-liters diesel med 174 hestekrefter og 380 Nm.

Den er koblet til en 8-trinns automatkasse og utstyrt med firehjulsdrift.

I motsetning til pre-facelift-Insignia, som for det meste ble solgt med 165-hesters bensinmotor og forhjulsdrift her i landet, har importøren, basert på nåværende avgiftsregime, altså valgt å ta inn denne.

Og den kommer ikke bare med ett valg på drivlinje, men også kun i én utgave, nemlig GS-Line – med alt utstyr inkludert. Så nær som glasstak. Det du kan gjøre, er å velge farge og karosseri-form.

Merk forresten at testbilen ikke har GS-Line styling (den er en tidlig utgave til Norge), så de nye bilene i butikken har mer utvendig styling enn denne.

Knapper jo!

Det er ikke bare sjeldent man kjører diesel for tiden, det er også uvanlig å kunne trykke på knapper.

Insigniaens interiør er til stor del uforandret mot tidligere, som betyr at klimaanlegget har sin egen plass med knapper og hjul, og at det finnes ting å trykke og vri på både over og under, og på venstre side av rattet.

Det klager jeg ikke på: Det er mye enklere å vri på et hjul for å øke temperaturen, eller trykke på en knapp for å velge kjøremodus, enn å lete det fram på en skjerm.

Men du har såklart også skjerm – en 8-tommer som virker litt liten i en ny bil i dag. Den er imidlertid enkel å bruke, mye takket være det oppdaterte systemet Opel innførte før denne faceliften. Her er ulike funksjoner fargekodet. Smart.

Jeg liker også instrumenteringen, som om enn bare er delvis digitalisert, både byr på rikelig med informasjon, og rask og tydelig avlesning. Kanskje med et lite unntak for å se hastighet i det digitale speedometeret.

Det beste med Insignia-interiøret, er som alltid setene. De er store, har svært gode justeringsmuligheter, og tilbyr varme, kjøling, justering av seteputens lengde og mer. Å sitte bedre enn dette, er vanskelig.

Kvalitetsfølelsen er fin og alt kjennes solid og bygget for å tåle bruk. Det finnes imidlertid konkurrenter med mer spennende design, materialbruk og fargevalg i interiøret.

Ta med familien

Med lengde på nesten 5 meter, altså som en stor luksus-SUV ala Mercedes GLE, kan du ikke klage på plassforholdene.

Foran er det er ikke åpent og fritt som på en moderne elbil med flatt gulv, men samtidig kan nok få tilby like romslig og komfortabel kjørestilling for deg som er lang. Det er noe med store, lave personbiler, når det kommer til det.

Baksetet byr på likeledes god plass og fin komfort for to. Det er strømuttak og varme der også. Midtpassasjeren må imidlertid leve med transmisjons-tunnel og lider også litt av at setet er spesielt utformet for to – ikke tre.

Bagasjerommet har suveren utforming. Lengden lar deg plassere hundebur og barnevogner langt enklere enn i SUVer, og firkantete utforming gjør lastingen til en lek. Holder ikke 560 liter, sørger lengden for at du også får større plass å legge lette ting på – over bagasjetrekk-høyde.

Tilhenger med vekt opp til 1 550 kg kan trekkes. Det er antagelig bra nok for de aller fleste, men biler på denne størrelsen med dieselmotor, kan ofte trekke en god del mer.

Hvorfor diesel stasjonsvogn i 2022?

Delvis fordi når du trykker på startknappen og tanken er full, kan du kjøre minst 100 mil før energipåfyll er nødvendig.

Kanskje er det helt nødvendig å ha det sånn for deg, på grunn av kjøremønsteret ditt. Men for oss andre, er det bare deilig. Frihetsfølelse skal ikke undervurderes.

Mest er det imidlertid med hvordan dette er å kjøre.

Joda, det bråker litt mer i lave hastigheter, og med 0-100 km/t på 9,1 sekunder er du langt bak både elbiler og ladbare hybrider i denne prisklassen.

Men ingen av dem er en fem meter lang bil med egenvekt på 1 660 kg. Og de har heller ikke Twinster mekanisk firehjulsdrift med clutcher på hver side bak. Eller en drivlinje og et chassis som er finslipt gjennom generasjoner for maksimal kjørefølelse og komfort, enten det går i 80 på fylkesveien eller 200 på Autobahn.

For det er virkelig noe spesielt med å kjøre langt med denne bilen. Som jeg har sagt før – litt Mercedes-aktig. Det er ikke det at det skorter på familiebiler i samme prisklasse med mykere fjæring eller lavere støynivå.

Men som E-klassen vi testet nylig, er også Insigniaen en bil du kan kjøre time etter time med, og hoppe ut ferdig uthvilt når du er framme.

Bilen er ikke spesielt sportslig, den er mer bygget rundt komfort, stabilitet og trygghet. Men det avanserte chassiset sørger for høyt mekanisk veigrep, og karosseriet er glimrende kontrollert gjennom svingene. Bilen lener seg ikke, eller understyrer.

Sistnevnte unngås spesielt godt ut av svingene, takket være firehjulsdriftsystemets evne til å plassere mer krefter i det ytterste bakhjulet uten å bremse det innerste. Gå på gassen ut av svingen når det er glatt, og du vil merke at bakenden skyver fronten inn. På vinterføre er dette helt suverent.

Konklusjon

Dette er den siste Opelen i produksjon hvor arven fra GM fortsatt er med. Den siste bilen helt og fullt utviklet i Tyskland, med alt fra plattform og hjuloppheng til drivlinje. I fremtiden vil Stellantis ta over, og kanskje blir det enda bedre. Men kjører du mye og langt, og helst vil gjøre det på mest mulig komfortabelt, trygt og stabilt vis, finnes det ikke mye til denne prisen som lar deg ta med hele familien og all bagasjen på turen. Akkurat den kombinasjonen er jeg redd vi ikke ser igjen på en god stund.

Galleri:

1 av 22

Data