Test: Hyundai Tucson Plug-in Hybrid

Selv ladbare hybrider sliter med elbil-konkurransen. Kan Hyundai friste med full utstyrspakke og god pris i familie-SUVen Tucson?

Tekst og foto: David K Andersen

4,5 meter lang, 265 hestekrefter, firehjulsdrift, 62 km elektrisk rekkevidde, tilhengervekt på 1 650 kg, 558 liter bagasjerom og fullpakket med utstyr. Pris 509 900 kroner.

Hadde den pakken vært tilgjengelig for bare at par år siden, ville køen vært lang utenfor Hyundai-forhandleren.

Problemet er at akkurat samtidig som Hyundai kom med den tilsynelatende perfekte ladbare familie-SUVen, kom de også med dens like i form av elbilen Ioniq 5. Som også mange andre merker gjorde i år. Prisene ligner.

Dermed er det ingen gåtur i parken for Tucson likevel, men pakken Hyundai tilbyr her, burde ikke være ikke mindre interessant av den grunn.

Ny design hver gang

Det symboliseres i høyeste grad av designen både på utsiden og innvendig. Dette er en bil som skiller seg ut i mengden, som selvfølgelig også er poenget. Hyundai sier Tucson er en modell som skal ha helt ny fremtoning hver gang den kommer i ny generasjon – ikke være en videreutvikling av den forrige.

Dermed ser vi altså på en helt ny bil, med helt nytt utseende. Den karakteriseres først og fremst av tydelige profiler langs sidene, som springer ut av de kantede hjulbuene (Hyundai kaller det Z-design), og fronten.

Sistnevnte har kjørelysene integrert i selve grillen, slik at du ikke ser dem når de er avskrudd – da inngår de i resten av grillen. Nær- og fjernlys befinner seg i de lavtmonterte lyktene ute på sidene.

Med riktige proporsjoner og fine detaljer i bakenden, i form av den øvre, blanke taklinjen, og LED-signaturen baklysene gir, fremstår Tucson totalt sett som moderne og annerledes, samtidig som designen antagelig heller ikke støter. Jeg er for.

Smart triks gir god sikt

Interiøret er også lett å like, som med utsiden føles også dette nytt og annerledes. Midtkonsollen er høy og tech-preget med blant annet knapper for girvalg, mens midtdelen kombinerer skjerm og berøringsfølsomme overflater.

Det mest oppsiktsvekkende, ved siden av de flytende linjene som går gjennom hele interiøret og spesielt uthever midtdelen med infotainmentskjermen som et kontrollsenter, er instrumenteringen.

Riktignok ikke innholdet, her har du på vanlig vis digital visning som endrer utseende med valg av kjøreprogram. Og du har i alle visningsformer to klokker med valgmulighet for kjørecomputer, navigasjon, medieavspilling og et par andre funksjoner i midten.

Men legg merke til at instrumenteringen er innfelt i dashbordet og mangler solskjerm over. Tanken er å gi bedre sikt for føreren, samt eliminere behovet for head-up display, fordi skjermen uansett er nesten helt på toppen av dashbordet.

Løsningen fungerer utmerket, tatt hensikten i betraktning, og det forsterkes av at du ikke sitter like lavt i denne som i enkelte konkurrenter. Utsikten forover er merkbart bedre enn i de fleste andre biler.

Hyundai har ikke spart på materialene i interiøret, du har myke overflater mange steder, og byggekvaliteten føles solid. Også designen og den brede midtskjermen som går over i klimastyringen, bidrar til god følelse.

Brukervennligheten er typisk for Hyundai, alt er enkelt å finne frem til, og den har gode og lett forståelige knapper i rattet. Ikonene på skjermen er nok i minste laget for noen, du må konse litt for å treffe riktig. Og selv om de berøringsfølsomme knappene for klimaanlegget og hurtigvalg for skjermen fungerer som de skal, er det fortsatt minst like bra med vanlige knapper for sånt.

Takket være den gode vippebryteren i rattet, kan jeg leve uten volumhjul i midten. Lyden fra Krell-anlegget med 8 høyttalere og sub, justeres tross alt ganske ofte.

Nesten alt

I Norge selges Tucson i to utgaver, Trend til 474 900 og denne Premium-utgaven til 509 900. Førstnevnte er godt utstyrt, men det beskjedne påslaget gir deg masse for pengene, så du trenger ikke lure på hvilken du skal velge.

For eksempel inngår elektrisk justering av de komfortable forsetene. De har kanskje noe kort sittepute for enkelte, men ellers er det lite å utsette, med ventilasjon og det hele. Du kan også justere passasjersetet elektrisk fra egne knapper på siden av seteryggen. Egentlig en mer praktisk detalj enn man skulle tro – fint den ikke lenger er forbeholdt luksus-limousiner.

Integrerte solgardiner i bakdørene, egen klimasone for baksetet og varme i de ytterste setene er andre ting man ikke klager på, henger også med fra luksus-sedaner og over i denne.

Premium-utgaven har videre utvidet sikkerhetspakke med 360-graders kamera, smart navi-basert fartsholder og bakseteovervåkning som blant annet varsler om dører forsøkes åpnet når det kommer ferdende bakfra.

Du kan dessuten kjøre bilen med nøkkelen, mens du selv står på utsiden. Praktisk når parkeringslukene er trange.

Det eneste jeg mangler er helautomatisk Matrix-frontlys, som blokker ut andre trafikanter i mørket mens fulltlys beholdes ellers.

God plassutnyttelse

Tucson er ikke blant de største familie-SUVene, den plasserer seg omtrent midt mellom en Peugeot 3008 og Toyota RAV4.

Hyundai har imidlertid jobbet svært godt med plassutnyttelsen. Bagasjerommet tar hele 558 liter. Det tåler lett sammenligning med Peugeotens 395 liter og Toyotaens 520. Til og med faceliftede, ladbare Volkswagen Tiguan matches.

Rommet er praktisk utformet, lett å laste, har 12V-uttak, enkel felling av baksetene og elektrisk åpning av luken.

De gode nyhetene fortsetter i baksetet, det er komfortabelt, har nesten flatt gulv, og viktigst: Masse plass.

Tilhengervekten på 1 350 kg kunne kanskje vært bedre, men ellers leverer Tucson meget sterkt på praktiske egenskaper.

Nesten helt elektrisk

Når turbomotoren på 1,6 liter får hjelp av elmotoren, leveres solide 265 hestekrefter til alle fire hjul – på mekanisk vis – via en 6-trinns automat.

Like rask som tallene kan antyde, er imidlertid ikke bilen, det er nesten 2 tonn som skal opp i fart her, så 0-100 går på «normale» 8,6 sekunder. Ikke lynraskt som hos enkelte konkurrenter.

Men det holder fint for både det daglige og enkelte friskere behov, som eksempelvis forbikjøringer.

Vekslingen mellom el og bensin løper sømløst og fint, og selv om ikke de elektriske kreftene er overveldende, holder de til vanlig kjøring når du bare vil bruke strøm.

Som vanlig hos Hyundai og Kia er bilens systemer, og klimatiseringen av kabinen, avhengig av en viss varme fra bensinmotoren, så helt elektrisk får du ikke lov til å kjøre selv om du vil.

Jeg slo imidlertid oppgitt rekkevidde med 4 km da jeg kjørte 66 før bensinmotoren ble med på å skyve bilen fremover. Under de 66 kilometerne, hadde den imidlertid vært i gang et antall ganger – med ganske jevne mellomrom – så den brukte 0,17 liter per mil underveis. Dette var med 0 graders utetemperatur. Er det varmere, antar jeg bensinmotor går sjeldnere hvis du kjører i elektrisk modus.

Kjøreopplevelsen ellers preges av komfort uten at noe er spesielt mykt av den grunn, bare normalt fast og godt dempet.

Kjøreegenskapene levner ikke noe å ønske, du har fin kontroll og masse veigrep. Men uten at bilen er spesielt underholdende å kaste rundt svingene.

Først og fremst er Tucson forutsigbar, trygg og ikke minst svært lettkjørt. Det passer en bil som dette fint.

Det var ikke glatt under denne testen, men jeg regner med det mekaniske firehjulsdriftsystemet er en styrke om vinteren. Ikke bare fordi det gir god fremkommelighet, men også fordi denne typen firehjulsdrift vanligvis gir bedre stabilitet under kjøring på vintervei enn hybridsystemer som bare har elmotor på bakakslingen.

Konklusjon

Denne ladbare SUVen er utrolig komplett, Tucson mangler liksom ikke noe av det vi har savnet i det nokså magre utvalget av slike biler tidligere. Den har riktignok konkurranse fra en rekke plug-in hybrider nå om dagen, men med betydelig bedre plass og mer utstyr enn de som koster litt mindre eller det samme, og merkbart lavere pris enn de litt større eller sterkere, er Tucson virkelig en fulltreffer. Skal du ikke ha elektrisk familiebil riktig enda, bør du kikke på denne.

Galleri:

1 av 26