Test: Mercedes EQA 250

Den rimeligste billetten til elektrisk Mercedes er kompakt-SUVen EQA. Vi har testet forhjulsdrevne 250.

Tekst og foto: David K Andersen

Det svinger av det elektriske hos Mercedes om dagen. EQC begynner jo å bli et riktig så vanlig syn langs veiene, og nå ankommer luksus-sedanen EQS Norge. Den operer i samme segment som S-klasse og har rekkevidde opp til 78 mil.

I sommer kom dessuten nyheten om at selskapet investerer mer enn 400 milliarder kroner frem mot 2030, hvor det siktes mot at kun elektriske biler skal selges. Blant annet kommer tre nye, dedikerte elbilplattformer i 2025 – en for mellomstore og store personbiler, en for AMG-modeller og en for nyttekjøretøy.

Men før det, er det flere andre elektriske nyheter. Blant annet EQB, tilsvarende GLB – altså en 7-seters SUV. Både den og sedanen EQE ble vist på bilutstillingen i München i september. Elektrisk G-Wagen er også på gang.

Er du på utkikk etter et rimeligere elektrisk alternativ, fortsatt med stjerne i front, er det imidlertid denne som gjelder: EQA 250.

Deler mye med GLA

Og kanskje betyr det akkurat passe størrelse også, dette er en SUV/crossover i kompakt-segmentet. Det betyr en biltype veldig mange nordmenn gjerne klarer seg med – enten man bare er to, eller en familie på tre eller fire uten de aller største behovene for bagasjeplass. EQA tilsvarer omtrent Volvo XC40 på størrelse.

Bilen er i første omgang tilgjengelig med forhjulsdrift, som vi tester her. Men du kan også velge firehjulsdrift. Da heter den ikke 250, men 300 eller 350. Alle tre versjoner har samme batteripakke på 66,5 kWt netto kapasitet, men mens testbilen må nøye seg med 190 hestekrefter, byr 300 på 228 og 350 på 292. De to sistnevnte kan også dra tilhenger opp til 1 800 kg, testbilen er begrenset til 750.

Ellers deler jo EQA ganske mye med GLA, som vi testet i ladbar hybrid-utgave for ikke så lenge siden (les testen her). Det vil si: Den har ganske ulik styling utvendig, men det lurer nok ikke så mange.

Som med EQC synes jeg nok Mercedes er vel forsiktige med utseendet, alt er veldig smooth og rundt, ingen sinte griller eller radikale trekk. I mørket er det imidlertid noe annet: Der får EQA LED-striper tvers over både foran og bak. Den har dessuten veldig kule alu-felger, hvor design basert på optimal luftstrøm faktisk også gjør dem tøffere å se på.

Og der er vi inne på fokuset rundt alle styling-tiltakene: EQA skal gli enda lettere bortover asfalten og gjennom luften enn den allerede svært aerodynamiske, helt eller delvis fossile broren. CD-verdien helt nede på 0,28.

Bedre utstyrt enn din?

Testbilen har nesten alt du kan få, og som vanlig hos Mercedes og de andre i premium-gjengen, betyr det at prisen drar av gårde i takt med luksusen.

EQA starter jo på rimelige 417 900, mens testbilen går på 582 752 kroner. Det er mye, sett opp mot alternativene, men oppgraderer du til en firehjulsdreven 300 eller 350, som betyr påslag på greie 36 000 og 58 000 sammenlignet med denne, ser det bedre ut. Selv med like mye utstyr som her – mer power, firehjulsdrift og svært høy tilhengervekt, vil nok også være verdt påslaget for mange.

Med det sagt, utstyrer Mercedes EQA ganske greit allerede fra start av, og det finnes gjerne kampanjer på ferdig spekkede modeller, som gir betydelig mer valuta for pengene enn testbilen – hvor det er plukket på alt som er. Ferdig bil med tilhengerfeste og vinterhjul kan fint anskaffes under halvmillionen. Da blir det noe annet, og det er kanskje en sånn en, som du kommer til å velge.

Så vil selvfølgelig luksus- og premium-følelsen variere noe med hva slags utstyr du velger, men det er flere ting å bli glad av i dette interiøret uavhengig av det.

For eksempel er det lekende lett å sette seg inn eller gå ut, og vel på plass bak rattet sitter du fint – klar for mange mil.

Kjørestillingen er litt mer rett-opp-og-ned enn i enkelte andre SUVer/crossovere, men ved siden av å gi ekstra god sikt ut, er det jo sånn mange gjerne ønsker å sitte uansett.

Designen innvendig er sprek, i likhet med andre modeller i dagens Mercedes-linje, så ved siden av å gi bilen en viss karaktér via dashbordets utforming, vil du like deg godt her – hvis du liker deg i en Mercedes. Og det gjør jo de fleste.

Enkelte mindre detaljer i interiøret holder ikke helt den følelsen og finishen som ventes i større og mer påkostede premium-biler, men de blir ganske enkelt overskygget av en generell svært solid følelse, og mye fin materialbruk.

Skjermer og teknologi drar naturligvis også godfølelsen opp for de fleste – akkurat som i en A-klasse.

Å utnytte all teknologi og alle valgmuligheter er imponerende enkelt så snart du oppfatter hovedprinsippet om at venstre berøringsflate i rattet styrer skjermen rett foran deg, og høyre den i midten. Du kan også bruke den velfungerende touchpadden i midtkonsollen, eller bare snakke med bilen via MBUX-systemets intelligente stemmestyring «Hei Mercedes».

Greit med plass

På den praktiske siden har EQA i likhet med GLA et baksete med god plass, tatt bilstørrelsen i betraktning. Voksne får også plass, og sitter bra nok til at det kan legges ut på mer enn korte turer.

Eneste skår i gleden er at gulvet, som følge av batteriene under det er høyere, slik at passasjerene på vanlig elbil-vis får nokså skarp knevinkel.

Bagasjerommet er som i en kompaktklassebil, det tar ganske mye mindre enn i en ren fossil-GLA som svelger hele 435 liter. Her er det med 340, også litt mindre enn den ladbare hybridens 385. Men ok – plassen under gulvet, som regnes med i tallene og som bortsett fra plass til en ladekabel ikke finnes her, er heller ikke like nyttig som den over. Og den er tilnærmet lik.

En helt komplett familiebil for den som trenger opp mot stasjonsvognaktige plassforhold til bagasje, er ikke dette. Samtidig er den betydelig mer praktisk enn en vanlig lav kompakt-bil ala A-klasse.

Harmonisk

Dette er en tung bil. Litt over 2 tonn er mye, vi snakker nesten 600 kg mer enn en forhjulsdreven, fossil GLA 180 og 265 mer enn en GLA 250e hybrid.

For en gangs skyld, har imidlertid ikke det all verden å si.

For det første er ikke dette en spesielt sportslig bil uansett. Er du ute etter det, velger du lavere og lettere, for eksempel en ladbar A.

For det andre har Mercedes gjort riktige ting med chassiset for å akklimatisere bilen til vekten og drivlinjen. I de for EQA egne stålfjærene, er komfort satt høyere enn sport, sammenlignet med fossile utgaver. Testbilen hadde dessuten adaptive dempere som både tilpasser seg vei og drivlinje automatisk, men også manuelt kan justeres via kjøreprogrammene.

Det betyr ikke at du har samme flyt langs veien som i en bil med luftfjæring, og større ujevnheter merkes – sånn er det når 2 tonn i hovedsak kontrolleres helt mekanisk.

Men komforten er like fullt glimrende. EQA er kort og godt svært behagelig og vel avstemt med flott fjæringskomfort langs landeveien.

Og det er før vi snakker om støykomfort.

Her har nemlig Mercedes gått ekstra nøye til verks, det er ikke bare mer isolasjon for å stenge støy ute. Karosseriet er ekstra stivet opp, under-rammen for forhjulsopphenget endret, foringer i lenkearmer foran og bak spesialtilpasset og mer.

At det funker, er det liten tvil om – det svært behagelige støynivået gjør sammen med fin fjæringskomfort, komfortbildet komplett. EQA er utmerker seg virkelig som en harmonisk turkamerat.

Jeg kunne ønsket noe bedre retningsstabilitet på motorvei, men den kritikken gjelder alle de høye på denne plattformen.

Harmonisk 2

Det er mer enn chassiset som gir tilfredsstillende og naturlig kjørefølelse.

De 190 hestene motoren byr på gjør riktignok ikke EQA 250 til noen racer, selv om du naturligvis både henger med alle du vil i trafikken og har tilstrekkelig forbikjørings-potensiale.

Det virkelig vellykkede, er responsen fra drivlinjen når du gir kommandoer via gasspedalen. Selv om dette er helt forskjellig, er det samme type tilfredsstillende funksjon som om du kjører en E-klasse med 220 dieselmotor og automat: Alt er så vel avveid, kalibrert og naturlig, at kjøringen blir en glede. Du merker at noen har jobbet mye med at det skal bli sånn.

På dette punktet overgår EQA sin hybride bror med syvmilssteg, den føles rett og slett mer komplett, moderne og naturlig å kjøre. Nettopp dette er det som gjorde at jeg faktisk synes denne også er bedre å kjøre generelt, og til en favoritt i den sammenligningen.

Rekkevidden er i basis-utgave 426 km, mens testbilens utstyr tar den ned til 402. Det vil holde for de fleste, selv om man alltids kan ta mer. Det samme gjelder hurtigladingen, som kan skje med effekt på opp til 100 kW. Ingen av delene vanvittig bra, ingen dårlig.

Forbruket oppgis til 1,77 kWt per mil, som jeg opplevde stemte godt over ens med virkeligheten i testperioden (ikke vinter). Den var oppe på 1,94 de gangene jeg hadde dårlig tid og det ble forbikjøringer og generelt høyere tempo, men lå rundt oppgitt i vanlig kjøring.

Konklusjon

Det er ikke alt som taler for EQA, den er i ferd med å få nokså hard konkurranse fra nye elbil-modeller på dedikerte plattformer. Når alt kommer til alt, utmerker den seg imidlertid på samme måte som Mercedes alltid har gjort: Den er ekstremt god å kjøre med masse komfort, og harmonisk, vel avstemt kjørefølelse. Det er mer enn nok til å overbevise meg, og gjør at du som velger EQA kommer til å bli glad i bilen din.

Galleri:

1 av 17

Data: