Alt kommer an på hvor mange, og hvor man skal. Men for fem, på rundtur i Norge, er Ford Explorer et fristende forslag.

Av David K Andersen

La oss sortere litt først. Spennet fra 1 eller 2 personer, som skal på en svingom langs vestlandsfjorder og bo på hotell, til en familie på 7 eller mer som skal fra Østfold til Finnmark med campingvogn, er enormt. Den perfekte feriebilen får ikke vært den samme.

Selv, tilhører jeg for det aller meste førstnevnte kategori. Så la meg bare få det avklart med én gang: Om du også gjør det, vil ha det meste ut av turen med en bil som ikke koster all verden, og skal på en sånn sommerferie, er Mazda MX-5 verdens beste bil.

Ikke bare er den ultralette lille roadsteren noe av det aller kuleste du kan kjøre på svingete fjellveier, den er jo litt som en motorsykkel. Du sitter på bakken, uten tak, og blir nesten en del av naturen. Det lukter, blomster, hav, kumøkk og granskog. Varm, solfylt fjord-luft, eller friske kjølige fjell-gufs, treffer ansiktet. Du ser rett opp i himmelen, eller fjellene, og du sitter så nære passasjeren i den ganske trange cockpiten, at opplevelsene deles enda bedre.

Men skal flere med, kan man ikke kjøre to-seters roadster. Og kanskje er familien så stor, at varebilbasert flerbruksbil ala Volkswagen Multivan eller Opel Zafira Life, er eneste alternativ.

Jeg derimot, henger meg som ungkar og spellemann som regel på resten av familien. Som gjerne er brodern og co, som igjen betyr at vi blir tre voksne og to barn i bilen.

Vi har prøvd litt av hvert.

Fjorårets Mercedes GLE, har så langt vært best. Komforten er enestående på alle måter, og med ladbar diesel-hybrid blir drivstofføkonomien imponerende.

Kan den toppes? Vi går opp ett hakk i størrelse, og prøver.

Kandidaten

Kandidaten er Ford Explorer, som kom i ny ladbar utgave i fjor. Nettopp det at den er ladbar, gjør den relativt rimelig. Under millionen for en 7-seters SUV på over 5 meter med 457 hester – ferdig utstyrt – er ikke ille. Eller; det er i alle fall oppnåelig.

Explorer ser enorm ut, men det er ikke fullt så stor som du kanskje tror. Drøye 10 cm lengre enn en BMW X5, er den omtrent det samme kortere enn X7, og enda litt, sammenlignet med Mercedes GLS.

De to bilene er selvfølgelig glimrende kandidater til den perfekte feriebilen, men kombinasjonen av at de er premium-biler, og ikke kommer i ladbare varianter, gjør dem så kostbare at de blir i smaleste laget.

Det geniale med å ha en 7-seter, selv om man bare er 5 personer, er selvfølgelig at man slipper å sitte 3 i bredden i baksetet.

Ikke at det er noe problem – Explorer har svært god plass på andre rad, og setene kan justeres individuelt både i lengderetning i rygg. Sittekomforten er god, men ikke Mercedes GLE-god.

På bakerste rad, er det forbløffende god plass. Det pleier jo ikke å være det.

Setene, som til vanlig er nedfelt i gulvet, reiser seg elektrisk opp via et knappepanel i bagasjerommet. De er individuelle, slik at vi kunne ha det ene nede, og det andre oppe.

Å sitte bakerst, som jeg forsøkte noen timer, byr altså ikke på plassproblemer. Men perfekt, er det ikke. For det første er setene mer eller mindre på gulvet, så knevinkelen er skarp. En større utfordring, er at seteputen ikke er særlig komfortabel. De to tingene i kombinasjon, gir tresmak i baken etter ikke så lenge.

Heldigvis er det så god plass der at et barnesete går fint. For noen på eksempelvis 7 år, som liker å lese, tegne eller leke med Barbie – gjerne alene – er det perfekt.

Bare redusert sikt ut, ødelegger litt. Heldigvis kommer lys inn fra glasstaket, og så lenge det bare sitter to på andre rad, kan man legge ned midtsetet der, og skape mer åpenhet mot bakerste rad.

Til å være 7-seter, har Explorer relativt god plass selv om alle setene benyttes. Den tar 330 liter bak siste rad. Vi benyttet den plassen, pluss bagasjeplassen over det høyre, bakre setet. Det holdt mer enn nok til alles bagasje.

Benytter du ikke bakerste rad i det hele tatt, svelger bilen enorme 635 liter bak andre rad. Eller 1 137 om du laster helt opp til taket. Da kan du være borte et års tid om nødvendig.

Majestetisk

Foran sitter du majestetisk høyt, med glimrende oversikt over både bil og landskap.

Justeringsmulighetene for ratt og sete kunne muligens vært aningen større, jeg kunne kanskje sittet litt lavere, og hatt med rattet litt lenger ut. Men som lillebror Kuga, er også Explorer planlagt sånn at du skal sitte relativt rett også foran. Det er jo noe av hemmeligheten bak de ekstra gode plassforholdene lenger bakover.

Setene, som ved en første prøvesitt ikke fremstår spesielt imponerende verken på komfort eller sidestøtte, leverer motsatt resultat etter lange dagspass. Ingen tresmak, ingen ryggvondt – ingenting. Sånn skal det være – jo flere timer, jo bedre. Ekstra pluss for ventilasjon.

Førermiljøet er en blanding av kjent europeisk Ford, og litt amerikansk. Den digitale instrumenteringen er den samme som på andre modeller, den er tydelig og enkel, men kunne hatt flere valgmuligheter for visning.

Infotainmentskjermen i portrettformat er enkel å bruke, og det er et pluss at du kan ha flere ting fremme samtidig, og over hverandre. Samtidig er den ganske smal, så når du benytter Apple Carplay, som er beregnet for mer horisontal skjerm, blir bildet ganske lite øverst, og så får du ikke nyttiggjort deg resten av skjermen under.

Vi benyttet både bilens egen navigasjon, og Google Maps via Carplay ulike deler av turen. Bilens egen funker egentlig best, men den var ikke godt oppdatert på nyere veier, og noen ganger var det litt vrient å vite hva man skulle taste inn for at den skulle finne adressen. Det kan ha litt å gjøre med at testbilen nok er et tidlig eksemplar fra i fjor, og så knekker man etterhvert også koden på hva systemet ønsker at du skal taste inn.

Google Maps, som vanligvis fungerer nær optimalt, var ikke det på ferie. Tidvis dårlig mobilforhold, tuneller og den type ting, satte system ut av funksjon, og det brukte noen ganger håpløst lang tid på å hente seg inn igjen. Ikke at det har noe med selve bilen å gjøre.

Ellers er kvalitetsfølelsen i interiøret omtrent på snitt for en ikke-premium-bil. Selv om Explorer er stor og tøff, er den ikke merkbart mer forseggjort enn andre Forder.

Men det er mye bra her. Glimrende klimaanlegg både i virkning og styring via panelet, og massevis av praktiske steder å legge fra seg ting på. Bilen bærer preg av at Ford har skjønt at dette er en familiebil, og lagt seg i selen for å tilpasse deretter. Det gjør den enkel å bruke for alle, og irritasjonsmomentene få eller ingen.

Kjører som en europeer

Det snodige med Explorer, er at selv om den både er amerikansk, og ser veldig amerikansk ut, er den veldig europeisk å kjøre. Det er for det aller meste bra, men gir også et minus.

Styringen er direkte og relativt tungt vektet, og chassiset, som klarer seg uten både luft og adaptive dempere, er forbløffende stramt.

Nå blir ikke en SUV av dette formatet noen sportsbil, men Explorer er faktisk kapabel til frisk kjøring på svingete veier uten at verken du eller bilen mister kontrollen.

I denne ferie-sammenhengen er ikke det så viktig, men du får to andre fordeler på kjøpet.

For det første gjør de skarpe veiegenskapene det lekende lett å plassere bilen på smale fjellveier. Det føles intuitivt og helt problemfritt å møte campingbiler i Trollstigen og andre strange steder med bare noen få cm å gå på i bredden.

Den presise følelsen gjør det dessuten lekende lett å parkere og manøvrere på trange plasser – god avhjulpet av bilens ganske firkantede form, og den høye sitteposisjonen. Du har naturligvis også hjelp av kameraer og sensorer.

En annen fordel er at Explorer, selv med mye last, ikke viser antydning til husking i humpene. Det gjør livet betydelig mer behagelig for baksetepassasjerer med legning for bilsyke.

Ulempen med det hele, er at fjæringskomforten lider en anelse over skarpe ujevnheter. Eller kanskje mer presist: Den holder ikke samme standard som andre SUVer på denne størrelsen gjør. Hovedsakelig på grunn av mangel på luftfjæring, som i en såpass stor og tung bil gjør at du må velge om du vil gi bilen skarpe kjøreegenskaper, eller levere en huskestue med høy komfort.

Ford har for så vidt gjort riktig når de har valgt førstnevnte.

Hybrid

Å styre med lading av hybrid på ferie, er det vel ingen, inkludert oss, som gjør.

Men Explorer er ladbar, og den klarte 45 km på strøm i min faste test-loop. Da var den tom for folk og bagasje, det var 23 varmegrader, og forbruket lå på 2,2 kWt per mil. Det er for øvrig 3 km mer enn Ford selv oppgir. Men regn med at vær, last og kjørestil påvirker mer enn vanlig på denne store bilen.

Bensinforbruket på ferieturen, endte på 0,86 liter per mil. Det må sies å være akseptabelt med tanke på at det sitter en 3-liters V6 bensinmotor med turbo under panseret.

Explorer byr jo på en seriøs kraftpakke, som på papiret ikke levner noe å ønske. Bensinmotoren yter 357 hestekrefter, og mellom den og 10-trinns automaten sitter en elmotor på 100.

Firehjulsdriften er mekanisk, så med 457 hestekrefter i systemeffekt og hele 825 Nm, sprinter bilen til 100 km/t på bare 6 sekunder. Den kan også trekke tilhenger på 2,5 tonn.

I realiteten, er forbikjøringsegenskapene formidable. Sammen med de gode kjøreegenskapene, blåser du forbi tyske campingbiler så effektivt og trygt at du ikke en gang rekker å irritere deg på dem.

Samspillet mellom motor og girkasse er godt, så ute på veien oppleves drivlinjen komplett, med naturlig respons og deilig følelse av å ha enorme krefter i bakhånd – selv om du sjelden bruker alle på en gang.

Ved igangsetting, er imidlertid gasspedalfølelsen for brå. Selv etter mange dager, er det vrient å venne seg til. Her har Ford noe å gå på til en fremtidig oppdatering.

Sist men ikke minst, og dette er ikke bare drivlinjens fortjeneste, er Exploreren ekstremt stillegående. Det spiller ingen rolle hva underlaget er, eller hvor fort du kjører: Ikke bare er støynivået behagelig lavt, det er faktisk enkelt å kommunisere mellom alle seteradene uten å heve stemmen. Dette er fullt premium-nivå.

BEDRE MED ELBIL? LES TEST AV FORD MUSTANG MACH-E HER!

Konklusjon

Det er mye bra med Ford Explorer. Den er ladbar, har voldsomme fartsressurser, er knalltøff å se på, og svært godt utstyrt – til en pris som er oppnåelig for ganske mange. Den har også noen punkter som kan bedres, men i denne sammenhengen, er det noe uventet kombinasjonen av plass og komfort, med skarpe kjøreegenskaper, som tar bilen nær det vi kan kalle den perfekte feriebilen. Det gjør både sjåfør og passasjerer fornøyde.

Data:

Ford Explorer ST-Line plug-in hybrid
Pris fra 887 500
Pris testbil 909 300
Motortype V6 bensin turbo +  1 x elmotor
Drivlinje 10A, mekanisk 4WD, elmotor på trans.
Motorvolum ccm 2 956
HK bensin 357
Nm bensin 555
HK elmotor 100
Nm elmotor 270
Systemeffekt hk 457
Systemmoment Nm 825
Batterikapasitet 10,7 netto/13,6 brutto
Sek. 0-100 km/t 6,0
Topphastighet km/t 230
Rekkevidde el km 42 WLTP
Forbruk blandet l/mil 0,31
Utslipp CO2 g/km 71
Egenvekt kg 2 466
Tilhengervekt kg 2 500
Bagasjerom liter 330/635/2274
Lengde mm 5 049
Bredde mm 2 004
Høyde mm 1 778
Akselavstand mm 3 025