Prøvekjøring: Peugeot 508 PSE

Peugeot henter frem det sportslige genet – via elektrifsering. Vi har prøvekjørt 508 PSE med firehjulsdrift og 360 hestekrefter.

Tekst og foto: David K Andersen

Peugeot har liksom ting på stell om dagen. Ikke bare er designen vellykket, interiørene påkostede og spennende, og prisene riktig – du får elbiler i nærmest alle tenkelige størrelser, ladbare familiebiler, SUVer og alt du kan tenke deg.

På den sportslige siden derimot, har det dabbet litt. Som jo merkes, fra produsenten som kanskje står bak historiens aller kuleste GTI-biler. Nå skal det fikses.

Det skjer imidlertid ikke med en typisk hothatch, selv om de nok også kommer, men med topp-utgaven i modellspekteret, 508. Som er et svært velkomment valg å gjøre dette med – ikke glem at Peugeot har stolte tradisjoner også når det kommer til sportslige mellomklassebiler. Tenk bare på legender som 505 Turbo Injection eller 405 T16 og Mi16.

En konseptbil som var så fet at det nesten ikke var til å tro, ble vist på Genéve-utstillingen for to år siden. Nå er 508 PSE her, bokstavene står for Peugeot Sport Engineered.

At også produksjonsbilen er skikkelig fet, skyldes blant annet bredere sporvidde og 4 mm senking mot en standard 508. 20-tommers felger, kule kontrastfarger i stylingen, egen grill og hele 6 winglets (de små «spoilerne» nede langs sidene), drar på bra det også. Samt de tre skrå stripene i kryptonitt-farge, som utgjør Peugeot Sports nye logo.

Skulle du selv etter å ha fått med deg det, og de doble eksosrørene bak, lure på om dette er «the real deal», avslører bremsene sannheten: 380 mm skiver med ekstremt kult navfeste, og enorme 4-stemplede kalipere i samme kryptonitt-farge, levner null tvil om at dette ikke er en vanlig bil.

Adaptive støtdempere i tre hakk skal avhjelpe fleksibel kjøreopplevelse, de tar imot hjulenes vrede via uavhengig hjuloppheng i alle hjørner. Hardwaren er på plass.

Under panseret befinner en kjenning seg: 1,6-liters turbomotoren. Her yter den 200 hestekrefter, og så har PSE en elmotor på 110 hestekrefter på transmisjonen (8-trinns konvensjonell automat), og en elmotor til på bakakslingen. Den yter 113 hester, og sørger også for å gi bilen firehjulsdrift.

Sluttresultatet er 360 hestekrefter i systemeffekt, og 520 Nm. Med det, er dette den kraftigste Peugeoten noen gang produsert, og den blåser 0-100 km/t på 5,2 sekunder – topphastigheten er 250 km/t.

Vi vet det finnes både fordeler og ulemper med hybrid-løsning som dette, i sportslig perspektiv, men med dagens utslippskrav i Europa, begynner dette å ligne på den eneste muligheten med et visst fossilt innslag.

Og så får du selvfølgelig økonomiske fordeler både på avgift og forbruk. 508 PSE selges fullastet av alt utstyr for rett under 700 000 kroner, og du kan kjøre elektrisk inn til 42 km om du måtte ønske det. Det er tross alt en ladbar hybrid.

508 PSE leveres også som stasjonsvogn, vi kommer tilbake med test av den.

Litt kokko, om jeg skal være ærlig. For når du har valgt Sport kjøremodus og tråkker pedalen i gulvet her, drar det på noe helt voldsomt. Så voldsomt at de 5,2 sekundene til 100 som Peugeot oppgir, virker konservative. Når alle motorene leveres maksimal tiltro her, akkurat samtidig, føles det mer som å kastes forover, enn å akselerere fort.

Skyvet pågår dessuten på en litt annen måte enn man gjerne er vant til, enten du sammenligner med en rask elbil, eller en rask bensinbil. Den kan trenge en anelse omrokkering av gir før det tar helt av, men skyvet som kommer etter det, minner først om elbil. Og så, når en elbil ville gått litt tom for krutt høyere opp i hastighet, minner det mer om en heftig bensinbil.

Det hele blir ikke bare kokko på grunn av de ekstreme kreftene, men også litt fordi de ikke nødvendigvis er fullstendig temmet. Du vet ikke alltid hvor mye pådrag du får, og akkurat når det kommer, når gasspedalen vippes ned mot gulvet. Om det er en ulempe, skaper en mer spennende kjøreopplevelse, eller bare et tegn på at jeg trenger mer tid med bilen, skal jeg finne mer ut av når jeg får en sommerdekk-bekledd testbil over flere dager, og tørre veier.

Kjøreegenskapene virker på sin side til å følge opp standarden satt av kreftene. 508 er selv i standardutgave svært lav, og denne er ikke bare enda lavere: Setene er montert lenger ned i bilen også. Kanskje er det årsaken til at følelsen med veien og veigrepet oppfattes som god. Det er lett å merke når det slipper foran, bak, eller er i ferd med å skje i begge ender samtidig.

Forsetene er like komfortable å sitte i, og gir like god sidestøtte, som de er stilig designede, og som de ser ut som på bildet. Og at det er dem som leverer veifølelsen og ikke rattet og styringen, er helt i orden. Spesielt så lenge styringen er så presis og direkte som dette.

Sammen med forholdsvis lav vekt, føles PSEen mindre enn den er, og svært villig når du kaster den inn i svingene.

Mer overraskende enn at den leverer på kjøreegenskaper, er at den også gjør det på komfort. Selv med demperne i Sport-modus, leveres for det aller meste imponerende fjæringskomfort. Den reagerer riktignok litt på små og skarpe ujevnheter, men det er nok mest et resultat av store hjul med lav profil på dekkene.

Støynivået er også svært behagelig, så førsteinntrykket, kjøremessig, heller totalt sett mer mot Gran Turismo enn hothatch – om du skjønner.

Ellers føles det jo som alltid spesielt å befinne seg bak rattet i en 508. Ikke bare den unike designen med instrumentene over rattet og det der, står for det, men også svært høy kvalitetsfølelse.

Det er myke og påkostede materialer i det aller meste du ser eller kommer i kontakt med. Inntrykket forsterkes av en rekke kule detaljer, som eksempelvis alu-knappene under skjermen i midten av dashbordet. Eller den høye midtkonsollen som bidrar sterkt til å gi omsluttet cockpit-følelse.

Ytterligere spissing av det sportslige, står en rekke kryptonitt-fargede elementer for, enten det er i skjermene, sømmene eller på rattet.

508 PSE er virkelig noe utenom det vanlige. Bare det at den er ultralav, skikkelig fet og har den aggressive og tøffe fremtoningen, er alene nok til å skille bilen ut i et hav av SUVer og crossovere nå om dagen.

Den voldsomme akselerasjons-evnen, i kombinasjon med et chassis som etter første prøvetur virker til å mestre både sport og komfort i en god miks, serverer den som er glad i kjøre bil en solid porsjon tilfredsstillelse.

Når 700 000 kroner både gir deg det, og en mellomklassebil med firehjulsdrift, fullastet med absolutt alt utstyr, er vi veldig for.

Galleri:

1 av 20