Trodde du kanskje at det var Toyota som hadde funnet opp hybriden? Kanskje ikke – men at selskapet som er mest kjent for gressklippermotorer skulle ha være en av innovatørene var vel heller ikke helt opplagt?
Alternative drivlinjer har alltid vært en del av bilismen – jakten på den mest effektive drivlinjen har pågått helt siden slutten av 1800-tallet.
Ulike løsninger med både rene elbiler og hybrider ble testet ut med vekslende hell.
|
Allerede i 1905 bygde franske Krieger en bil der en elmotor ble drevet av batterier, som igjen ble ladet av en liten bensinmotor.
12 år senere kom Woods Dual Power Coupe, en amerikansk bil som regnes som verdens første ekte hybrid, med en firesylindret bensinmotor i kombinasjon med en elektrisk motor.
Etter noen blaff ble det relativt stille frem til oljekrisa i 1973-1974, som gjorde mange oppmerksomme på at energitilgangen ikke var uendelig.
Første gang den ble vist – var under San Francisco Import Car Show i 1979.
Konsept på sparebluss
Utviklingskostnadene til Briggs & Stratton Hybrid var ikke høyere enn drøyt to millioner kroner – en sum som knapt var nok til å dekke de spesialproduserte dekk som andre konseptbiler ruller rundt på.
Likevel hadde Briggs & Stratton Hybrid flere godbiter på lager. En av dem var den lille 18-hesters luftkjølte tosylindrede firetakteren som selskapet gjerne ønsket å vise frem til så mange som mulig.
Sjefen for prosjektet, Bob Harkness, som også var visepresident for utviklingsarbeidet hos Briggs & Stratton «juksa litt» og tok utgangspunkt i en sekshjulsplattform som var utviklet av kanadiske Marathon Electric Vehicles.
Bare det første hjulsettet i det bakerste paret ble brukt til fremdrift, mens det bakerste mer eller mindre fungerte som bærer av de nesten 500 kiloene med batterier.
De til sammen 12 batteriene, drev en åtte hesters elektrisk motor fra Baldor som var koblet opp mot bensinmotoren via en «Duo-Cam» automatclutch fra Warner.
Dette sørget for at hver enkelt motor kunne trekke bilen alene eller sammen, styrt av en knapp på dashbordet.
Kreftene ble så sendt via en firetrinns girkasse hentet fra en Ford Pinto.
Vi snakker altså om en ekte parallellhybrid – med seks hjul.
Enkelt å bytte batteripakken
En av fordelene med det noe spesielle designet med sekshjulvar at batteripakken var plassert over det bakerste hjulparet, og enkelt kunne byttes ut.
En av ambisjonene bak prosjektet var å lage en miljøbil, med lavt forbruk og lang rekkevidde – men uten at den så ut som en klassisk økobil.
Designet ble utført av Kip Stevens, sønnen til den berømte Brooks Stevens. Det er mannen som sto bak biler som Jeep Wagoneer og tegnet Harley-Davidson Hydra-Glide helt tilbake i 1949.Kip.
Stevens hentet frontrute og dashbord fra en tidlig Volkswagen Scirocco, og designet en moderne 80-tallsbil med et interiør som inkluderte et fireeikers ratt, kjørecomputer og seter fra Recaro.
Baksetet var hadde mye av stilen til de gode forsetene, men på grunn av plassen som gikk med til batteriene, var plassen betydelig dårligere enn man skulle ønske seg.
For å bidra til å kompensere for tyngden av batteriene, benyttet Stevens flammebestandig glassfiber, mens alle interiørplater ble laget i aluminium.
Vekten endte opp på ganske akseptable 1450 kilo.
Kjørbart konsept
Briggs & Stratton Hybrid var absolutt et kjørbart konsept, men etter å ha sett på spesifikasjonene er det lett å forstå at dette ikke akkurat var noen sportsbil.
Det amerikanske magasinet Car and Driver kalte den for «En tomotors folkeflytter med seks hjul i gul plast».
Toppfarten var maksimalt 80 kilometer i timen ved strøm eller bensin, og 110 kilometer i timen med begge motorene i drift.0-100 var knapt mulig å måle, men 0-65 km/t tok rundt ett minutt med bensinmotor, 36,4med elektromotoren og 21,9 sekunder i hybridmodus.
Den var da heller aldri tenkt for motorvei, men snarere en bil som skulle skli rundt i byen med lavt forbruk.
Nå ble aldri utslippet fra B&S-motoren noen gang målt, men bilen skulle komme ned på et forbruk på 0,32 om man brukte de to motorene optimalt. Rekkevidden med elektrisk drift lå mellom 40 og 85 km, mens en full opplading tok mellom 6 og 8 timer.
«Dette er hva du får når du mikser en traktorklipper og en golfbil, skrev Car and Driver, som likevel mente det var et konsept som hadde en fremtid.»
