Designguru Gordon Murray har fått hjelp av F1-teamet Racing Point. Nå viser han frem det første bildet av supersportsbilen T.50.
Mannen som designet Brabhams F1-biler fra 1973 til 1986 var også involvert i McLarens F1-biler i 87 og 88.
Mest kjent er han nok likevel for den legendariske gatebilen McLaren F1 og selvsagt prestisjeprosjektet Mercedes-Benz SLR McLaren.
Den nye bilen fra Gordon Murray Automotive (GMA) er imidlertid mer enn bare en ny supersportsbil. T.50 er trolig den mest aerodynamiske gatebilen vi noen gang har sett.
LES OGSÅ: MCLARENS GRAND TOURER
I tillegg til å utnytte Racing Points avanserte vindtunnel på Silverstone, samarbeider GMA også med F1-teamets svært erfarne ingeniører.
Gedigen vifte
Kontrastene er enorme i Murrays design. Tydelige rene linjer kombineres med en gedigen vifte med en diameter på 40 centimeter bak på bilen. Denne bidrar til å presse bilen ned mot underlaget. Den kombineres med flere aktive aerodynamiske elementer under bilen., og noen svært beskjedne aerodynamiske detaljer oppe på på bilen.
SE MER HOS GORDON MURRAY DESIGN
Resultatet blir en bil med aerodynamiske egenskaper som går langt utenpå det vi har sett både hos hyper- og supersportsbiler så langt.
T.50 har seks ulike innstillinger som balanserer grep og fart. Det mest ekstreme – Vmax Mode – utnytter seg av teknologi som vi kjenner fra flere motorsportsgrener. Basis for denne er en 48-volts enhet for regenerering av energi som når den brukes, øker effekten til 700 hestekrefter.
20 millioner
Planen er å produsere 100 biler – til en pris på noe over to millioner pund – før avgifter.
Vekten er beskjedne 980 kilo, og bilen er utstyrt med en V12-motor fra Cosworth. Murray lover ekstreme turtall for en gatebil: 12.100 omdreininger.
Bakhjulsdrevne T.50 har en setelayout vi har sett fra Murray tidligere. Inspirert av en jagerflycockpit sitter føreren i midten, litt foran de to passasjerplassene. Instrumentene er i hovedsak analoge – plassert med ekstrem grad av førerorientering.
Tidens mest avanserte
T.50 tar aerodynamikk for gatebiler til helt nye nivåer. Den store viften øker hastigheten på luften som passerer under bilen, og presser den gjennom de aktive elementene og ut gjennom den store diffusoren.
Muligheten til å styre luftstrømmen under bilen så presist, bidrar også til at Murray har kunnet tillate seg å la luften passere mer eller mindre uforstyrret over bilen. Unntaket er luftinntak for kjøling av motoren, og noen små justerbare spoilere helt bakerst for å regulere luftstrømmen.
Det har gitt et ekstremt rent design uten forstyrrende elementer.
Kanalene som leder luften under bilen, gjør at man ikke trenger en «skjørt» slik vi kjenner fra andre prosjekter, som BT46B, der man også har brukt vifter.
Seks ulike innstillinger
For å optimalisere bilens egenskaper har T.50 seks ulike innstillinger for aerodynamikk
To av innstillingene krever ingen valg fra fører. I «Auto Mode» optimaliserer forholdet mellom grep og hastighet, det andre er «Brake Mode». Når denne aktiveres, dobles marktrykket for å øke stabilitet og grep – en funksjon reduserer som bremsestrekningen med inntil 10 mester fra 240 km/t.
De øvrige fire innstillingene kan velges av føreren.
High Downforce Mode sørger for 30 prosent mer marktrykk.
Streamline Mode reduserer luftmotstanden med 10 prosent for å øke bilens hastighet rett frem. Denne funksjonen bruker viften til å optimalisere luftstrømmen over den bakre delen av bilen.
Vmax Mode aktiveres ved å trykke en egen bryter. Den gir deg ekstra 30 hestekrefter i inntil tre minutter – ved å bruke regenerert energi.
Test Mode er den siste innstillingen – mest for show – slik at du kan demonstrere de ulike aerodynamiske innstillingene.
Fremover vil vi sikkert se flere biler av bilen. Den skal være klar for testing utenfor vindtunnelen i begynnelsen av 2020 – og planen er at den skal vises i all sin prakt i mai.
Vi gleder oss.
