En ny Focus ST fanger interesse og ikke bare blant Ford-entusiastene. Focus har vært med på å sette premissene for hvordan GTI-biler av 2000-tallet skal være. Den nyeste viser veien videre.
Focus ST er rå nok til å ta den med ut på banekjøring, men likevel ikke mer hardbarket enn at du kan hente ungene i barnehagen på samme turen.
ST kommer med både bensin og dieselmotor, manuell og automatkasse, og som kompakt og stasjonsvognutgave. Hva du velger er opp til behovet, men om banekjøring er å foretrekke, bør bensinutgaven og manuell girkasse stå høyeste i kurs. Jeg forstår deg også godt om du da også skipper ekstra bagasjeplass, men det er alltid kult med stasjonsvogner som leker seg blant sportsbilene.
Focus ST skiller seg ut fra andre Focus-utgaver med større spoilere, større hjul, doble eksospotter og sportsligere interiør. I tillegg kan du få den i spesielle farger. Lanseringsfargen til denne versjonen av Focus ST er Orange Fury, en farge som du også kan bestille til Mustang. I tillegg er Performance Blue kun mulig å få på Ford sine Performance-modeller.
Alle Foto: Ford
La oss ta litt om det praktiske først, for Ford Focus er uten tvil blitt en ganske stor og praktisk bil. Den passer godt for den lille familien, uansett om du velger kombiutgaven eller stasjonsvogna. Går du for den siste, kan du i tillegg reise på seriøse utflukter.
I ST-utførelse har du de samme mulighetene, bare alt blir mye morsommere. Bensinutgaven, med sine 280 hk, har alltid krefter til overs uansett hva slags utfordringer du utsetter den for. Er det langkjøring på kontinentets motorveier, eller som vi gjorde, fjellveier sør i Frankrike, skal du være mer enn tøff for å ta ut hele potensiale i bilen.
Stabiliteten i høy hastighet er imponerende, mens kjøreegenskapene slår det meste av det man møter på fjellturer. Ford Focus har en fantastisk fjæring og dempere der de bakerste er justerbare.
Vi kjørte Focus ST i fjellene rundt Nice i Frankrike, og fikk testet både komfort og sportslighet. Motoren er den velkjente 2,3-literen du finner i både Focus RS og Mustang. Den er kjent for sitt voldsomme drag, og hele 420 nm kan hentes mellom 3000 og 4000 omdreininger. Dette gjør at man egentlig ikke trenger og gire i tide og utide, men den klarer seg godt i 6 gir i lave hastigheter.
Likevel er girkassa så presis i bruk at man leker seg gjennom girene etterhvert som sving glir over i rettstrekke og igjen forsvinner rundt en hårnålssving. Fantastisk i en Focus ST, og jeg kan ikke huske sist jeg hadde det så morsomt.
Den presise styringen bidrar også til økt morofaktor, og det er enkelt å vite hvor man til en hver tid hvor hjulene på Focusen er plassert i veibanen. Den elektroniske servoen er ca 15% raskere enn på standard Focus. Du kan faktisk kjøre med nærmest millimeter presisjon, og enkelte steder bidrar det til at du sneier svingen så mye på innsiden at det meste av hjulet toucher gruskanten. Fantastisk følelse når du i tillegg gjør det med vilje.
Smilet kommer også fram hver gang gassen trykkes i bunn og de to pottene i bakenden får synge i fri dressur. Focus ST gir fra seg en nydelig støy, som står godt i stil med den raske akselerasjonen. Sprinten til 100 går unna på 5,7 sekunder. Ganske kjapt med andre ord, og en øvelse det er vanskelig å gå lei.
En del av kjøreopplevelsen er også bremsene, som er herlig enkle å dosere riktig. Du kan kjøre meget effektivt på veier med skarpe svinger, harde nedbremsinger og forskjellige partier med s-kombinasjoner som trenger en følsom bremsefot for å få flyten. Bremsefoten min er det så som så med, men bak rattet på Focus ST føler jeg meg som verdensmester. Bremsene er like eksakte som styringen, og du lærer fort hvor mye bremsing som skal til for å ha riktig fart inn i neste sving.
Om du er ute etter en underholdende familiebil som er morsom å kjøre, bør Focus ST stå høyt i kurs hos deg. Den er litt stivere og bråker litt mer enn andre Focus-modeller, og i tillegg sitter du litt trangere i Recaro-stolene, men for noen er dette selvfølgeligheter med en familiebil, og da bør også Focus ST være noe for deg.
Med de valgmulighetene du har, er det også enklere å finne ST-utgaven som passer ditt behov, og har du alltid mye å drasse på i tillegg til at du kjører mange turer på motorvei, er kanskje en Stasjonsvogn med dieselmotor å foretrekke? Jeg fikk ikke tid til å teste en slik utgave, men ble fortalt at den også har mer enn godt nok ork fra lave turtall til å oppleves som ganske så sprek. Motoren på 2,0-liter leverer 190 hk, men kunne med fordel hatt noen flere. Ford har en utgave av denne motoren som leverer 240 hk, og den burde vært mulig og hatt i ST. Kanskje man da måtte ha droppet manuell girkasse, og det er derfor valget ble som det ble hos Ford. Dieselutgaven drar 1800 kg på tilhengerfestet mot bensinutgavens 1600 kg.
Uansett hvilken utgave du velger, så får du en familiebil de fleste snur seg etter. Den skiller seg nok fra resten av Focus-familien til at man ser at den er spesiell, og den er stikker seg ikke mer ut enn at man fortsatt kan være den anonyme mannen i gata.
Prisen for ST starter på kr 450 400,- for dieselversjonen, mens du må betale kr 555 000,- for bensinversjonen. Stasjonsvogn koster ca 14 000 kroner ekstra, mens automatgir kommer senere på året og er enda ikke priset.
Jeg har ikke tatt med noe om alt utstyret som er inkludert i prisen. Det er en hel del, og Focus ST fremstår som en særdeles godt utstyrt bil. Likevel er ikke utstyret så nøye, når produktet er så riktig i forhold til oppgaven. Den skal nemlig underholde, og da handler det om underholdning på veien. Der skårer Focus til terningkast seks!
