Test: Mercedes-AMG C43T 4Matic

Med mellom-modellen C43 prøver Mercedes å kombinere daglig komfort med AMG-brutalitet – til overkommelig pris.

Tekst og foto: David K Andersen

Det med overkommelig pris er selvfølgelig relativt. Testbilen koster over 1,3 millioner kroner ferdig utstyrt. Velger du bort luksus i sus og dus, kan du nesten komme under millionen. Og det er kanskje ikke så ille for en familievennlig doning som ler bort 0-100 km/t på 4,8 sekunder.

Dette er altså krysningen av en vanlig C-klasse stasjonsvogn og fullblods-AMGen; 63S med 510 hester. For gapet er tross alt ganske stort mellom en C400 og den. Som S4 gjør for Audi, fyller C43 hullet for Mercedes.

I tillegg til mer overkommelig pris, skal den være lettere å leve med i hverdagen, samtidig som en bit av sport og råskap fra verstingen beholdes.

Å lykkes med det konseptet er ikke nødvendigvis enkelt. For hva om det du sitter igjen med er en dyr 400? Sånn at du endte opp med å betale en solid slump ekstra, samtidig som savnet etter 63 fortsatt var der?

Det siste vil selvfølgelig alltid til en viss grad eksistere – har du først kjørt en bil med AMGs looney tunes V8er, er det liksom ingen vei tilbake.

Merk deg forresten at denne bilen har eksistert en stund, men nå fått facelift. C43 dukket første gang opp i 2016, da den kom med 367 hester. Nå har den altså fått 23 til, imidlertid uten å bli raskere til 100 km/t.

Hva midtlivsoppdateringen ellers innebærer, kan du lese mer om i testen av C200T 4Matic her. I tillegg til utvendige detaljer, dreier det seg hovedsakelig om heldigital instrumentering og bedre infotainment, som sammen med andre detaljer gir betydelig modernisert inntrykk fra førerstolen.

AMG-detaljer

Det gjør også det nye AMG-rattet. En kombinasjon av sporty design og teknologi det sannsynligvis ikke finnes maken til. Senteret med airbagen er ultrakompakt, og koblet til kransen med sølvfargede spiler. Rattets flate underside møtes av doble, mens høyre og venstre er fulle av tommel-kontroller.

Med rød markering i topp, og perforert skinn i gripeområdet, er nappa-skinnet en drøm å holde i. Og ved hjelp av de små touch-paddene på hver side kan du nesten styre alle funksjoner i bilen. Cruisekontrollen er dessuten nå flyttet opp på rattet, sånn at bare den elektriske justeringen er igjen på hendel til venstre (sammen med lys-spaken).

En stor greie til, sladrer som at dette ikke er en vanlig C: AMG Perfomance-stolene. Blant de mest ekstreme du kan tenke deg hva gjelder sidestøtte – å ikke holdes på plass i svingene her, er teknisk umulig.

De er dessuten overraskende komfortable, fordi du sitter nede i dem, innenfor sidestøtten – ikke halvveis på den. Sportsstoler kommer ikke bedre enn dette. På den annen side gjør de det lite enkelt å stige ut av bilen. Du skal ikke bare opp fra en forholdsvis lav bil, men må også forsere de store sidevangene.

Utstrakt bruk av skinn med røde kontrastsømmer i både stoler og paneler, samt et eget AMG-valg for instrumentene (Supersport) med stor turteller i sentrum, avslutter det spesielle. Resten er vanlig C-klasse, og bare i kraft av det, et hyggelig sted å befinne seg. God design, høy kvalitetsfølelse og betydelig modernisering med de større digitale flatene som kom med faceliften, sørger for det.

På utsiden avslører flere detaljer, om ikke hver for seg så hvertfall sammen, at dette ikke dreier seg om en helt vanlig C-klasse stasjonsvogn. Fire eksospotter, endringer i fronten, bremsene, lavere karosseri og den type ting.

Siden C i utgangspunktet ser temmelig fet ut, og denne uansett ikke er ment å gå for langt, anser vi designoppgraderingene for å være akkurat passe diskrete.

Lyden

Trykker du imidlertid på knappen til høyre for infotainmentkontrollen, merket med et par eksosrør, og gir på, kan du bare glemme alle relasjoner til ordet diskret.

Nå skal det sies at V6, med introduksjonen av de nye rekkesekserne, etterhvert er på vei ut fra programmet hos Mercedes. Og vi elsker NASCAR-lyden i AMGs V8ere. Men jammen er det noe å si for denne V6eren også.

For der Audi S5 og BMW 340i med alle spjell åpne har særdeles hyggelig lydbilde, brøler Mercedesen til så du får gåsehud. Den skarpe V6-sangen er ren racing, og av typen som trenger gjennom marg og bein – i sammenhengen positivt ment. Selvfølgelig avsluttet med smell i potta for hvert girskift.

Lyden er så rå at selv om den må se seg slått av Audi RS3-femmeren, foretrekker jeg på sett og vis denne over V8erne med 63 på bakluka.

Videre er sannhetsgestalten i indikasjonene for hva som skjer under panseret skyhøy. For akkurat som med lyden, er selve motoren et par hakk råere enn du forventer. 0-100 km/t på 4,8 sekunder sier selvfølgelig det meste: Hold deg fast.

Motoren er bare helt topp. Momentet på lavere turtall, effekten på høyere, gassresponsen og det hele. I motsetning til V8eren, har denne turboene på utsiden, og de har blitt større med faceliften, men vi har problemer med å se responsutfordringer av den grunn. Her er rett og slett C43 hakket vassere enn konkurrentene. Litt mer brutal – akkurat sånn en AMG skal være.

Du kan imidlertid skru av brutaliteten helt ved å vippe kjøreprogramvelgeren tilbake i Comfort. Da lukker spjellene i eksosanlegget, demperne slapper av, styringen får mindre motstand og gassresponsen, og girskiftenes tidspunkt og karakteristikk, normaliseres.

Å få forbruket til å bedres i stilsvarende grad, er imidlertid vanskeligere. Men vi synes pluss/minus literen på mila er innafor, alt tatt i betraktning.

Kompromiss

C43 er med andre ord suksessrik i å gjøre hverdagen mer behagelig enn full pakke-AMGene. De må være så råe i Sport+ eller Race at gapet ned til et Comfort-nivå, av normal høy Mercedes-standard, blir i lengste laget. Med litt mindre råskap på topp, treffer C43 bedre her.

C-klasse er som vi før har snakket om, god på å formidle veigrep og følelse av hvor du har bilen og hva den holder på med, via ratt og sete. Særlig utmerker den seg på glatt og vanskelig føre, hvor god kontroll over bilen betaler seg med både komfort og kjøreglede.

På bare veier, og med skjerping av chassiset, blir imidlertid grensene for hvor fort du kan kjøre i svingene flyttet så langt ut i det blå at du sjelden klarer å finne dem uten å sette livet på spill.

Dermed må lek langs svingete veier baseres på respons og følelse fra styring, motor og gir, og ikke nødvendigvis på balanse og tilbakemeldinger fra karosseriet. Der sliter C litt, med sin typiske solide og antydningsvis tunge Mercedesfølelse, om det sammenlignes med en Alfa Giulia eller BMW 3-serie. De føles lettere og mer lekne på veien i moderate hastigheter.

Det betyr langt ifra at det ikke er underholdende å fly fra sving til sving i C43, dette er en kjøremaskin av dimensjoner. Men den voldsomme motoren spiller en viktigere rolle for totalbildet her enn hos andre – den står for en større andel av kjøreglede-bildet.

Om du vil savne en 63 i svingene, er umulig å svare på uten å kjøre de to mot hverandre. Men med enda skarpere chassis, større hjul og det hele, er det naturlig å tenke at den ved siden av å være det typiske verktøyet for banebruk, også er noe mer presis og rik på tilbakemeldinger generelt.

På den annen side er selvfølgelig C43 så ekstremt kompetent at det er vanskelig å forestille seg noen form for savn av enda bedre kjøreegenskaper. Vi tror dette kompromisset er nokså optimalt for de aller fleste.

Konklusjon

Motoren er stjerna i denne pakken. At Mercedes har valgt å dytte en såpass heftig sak inn under panseret er et sjakktrekk som både får den til å stikke ut blant lignende biler, og deg til å glemme at det finnes enda råere utgaver. Ikke like skarp i svingene eller på banen som en 63, men det tar du igjen på komfort-siden. Det er sjelden vi opplever en bil som føles så lett å leve med i det daglige men samtidig så spesiell å kjøre.

Galleri:

1 av 32

Data: