Prøvekjøring: Volkswagen T-Cross

Volkswagen ankommer det populære selskapet for små SUVer forholdsvis sent. Men kanskje desto bedre? Vi har kjørt T-Cross for første gang.

Tekst og foto: David K Andersen

På en måte er det litt rart, at ikke disse minste SUVene har kommet litt før. Biltypen har tross alt vært i eksplosiv vekst i mange år nå, så at også småbil-segmentet trenger høyreiste alternativer, kommer ikke som noe sjokk.

Nissan Juke og Renault Captur var tidlig ute, og så har det tilkommet en hel flokk de siste par årene. Citroën C3 Aircross, Peugeot 2008, Opel Crossland X, Kia Stonic, Hyundai Kona, Mazda CX-3, Seat Arona – listen er lang.

Enda lenger blir den nå, når giganten Volkswagen slipper sitt bidrag. Vi så bilen allerede i fjor høst under et arrangement i Amsterdam, men nå har vi altså kjørt den for første gang.

Kul design, friske fargealternativer og store valgmuligheter på felger og andre detaljer er typisk for disse bilene, så også er tilfellet i T-Cross. Den kommer i 12 ulike farger, med en rekke alternativer for felgene, ikke bare på størrelse og design, men også farge. I tillegg kommer R-Line eksteriørpakke, som endrer flere detaljer i utseendet.

På innsiden er det likeledes friskt, i alle fall om du vil. For om den oransje kontrastfargen i testbilens dashbord blir i meste laget for deg, betyr ikke det at du behøver å gå for et kjedelig sort alternativ. Det finnes et antall ulike paneler å velge mellom, utført i forskjellige mønstre og teksturer.

Utstyrsnivået er høyt, i alle fall om du velger det øverste av de tre nivåene som blir tilgjengelig i Norge, Style Exclusive. Der følger digitale instrumenter (Active Info Display), 18-toms hjul, R-Line eksteriør, ryggekamera, keyless, automatisk fjernlys og mye mer med. Prisen er 339 000 kroner. Startpris for Life-utgaven er 283 700.

Alle utgaver har omfattende aktive sikkerhetssystemer som standard. Vi snakker autobrems med fotgjengerleser, filholder og adaptiv cruise med køfunksjon. Meget bra i denne klassen.

Drivlinje kan du ikke velge, 1-liters 115-hesters bensinturbo med tre sylindre og 7-trinns DSG automat er standard.

T-Cross er 12 cm kortere enn T-Roc, men 5,4 cm lenger enn Polo. Den er også 13,8 cm høyere enn Polo, og det har Volkswagen utnyttet effektivt. Baksetet, delbart 60/40, kan skyves 24 cm forover/bakover. Det skal gi valget mellom romslig baksete eller stort bagasjerom. Sistnevnte varierer fra 380 til 455 liter. Med nedlagt baksete tar den 1 281. Tallene er på nivå med T-Roc, som er imponerende.

Å vinne plass-runden i denne klassen er ikke så lett. Flere av konkurrentene er betydelig trangere enn T-Cross, men samtidig kjemper den mot en trio PSA-doninger som nesten kan kalles flerbruksbiler.

Vi kjørte overraskende enkelt en solid håndfull mil med fire voksne i bilen, hvor baksetepassasjerene hadde det fint, uten at vi foran var nødt til å trekke setene langt forover.

Bagasjen kom dessuten med – riktignok med et nødskrik, siden baksetet sto i bakerste posisjon. Hattehyllen måtte løsnes for at fire flykofferter skulle få plass, som du ser på bildet. Senere forsto vi at hyllen kan plasseres under det flyttbare bagasjeromsgulvet når den ikke er i bruk.

Bestiller du Beats-anlegget på 300 Watt, går forresten litt av plassen i reservehjulsbrønnen med. Anlegget låter for øvrig typisk Beats; masse trøkk, men ikke spesielt raffinert lydbilde.

Fra førerplass kjenner du som er Volkswagen-vant deg lett igjen både på utseende, teknologi og følelse.

Det er imponerende luftig for biltypen der inne, den oppleves ikke så liten som utseendet indikerer. Sittestillingen er svært fleksibel, med rikelige justeringsmuligheter for både sete og ratt. Setene er dessuten store nok, og passe faste i stoppingen.

Rattet, som er nytt og debuterer i T-Cross, fortjener dessuten å nevnes. Det er tykt og godt å holde i, har fin kvalitet i skinnet, mye stiligere design enn tidligere, og tydeligere og bedre knapper.

Den digitale instrumenteringen er ikke spesielt fancy i grafikken, men desto mer lettlest og brukervennlig. Dette er Volkswagen gode på, og det skussmålet gjelder i enda større grad infotainmentsystemet med 8-tommers skjerm.

Hvis du sveiper gjennom interiørbildene her, ser du at forskjellen er nokså stor mellom det farge-koordinerte og det mørke. For noen kan det selvfølgelig bli i meste laget med en sånn oransje farge, kanskje spesielt det skråstripede panelet foran passasjeren. Jeg synes det er tøft og passer biltypen godt.

Dessuten er fargene eksepsjonelt stilig integrert i setene, hvor kombinasjonen av sort, oransje og lyst grått gjør seg særdeles godt.

1 av 6

På veien gjør ikke uventet drivlinjen en svært imponerende jobb. Kreftene i denne lille 1-literen kommer tidlig, som gjør at automaten kaster neste gir inn før turtelleren har rukket å bevege seg særlig mye.

Det skal gi lavt forbruk, og selv om du skjønner at det er en tre-sylindret motor på både lyd og vibrasjoner, gir denne drivlinjekarakteristikken inntrykk av at du har godt med krefter i bakhånd.

Skulle du ønske å utnytte alle, og tråkker gassen i gulvet, brukes selvfølgelig hele motorens register, og du får kvikk akselerasjon. 0-100 km/t går på 10,2 sekunder og vi savner på ingen måte noe kraftigere motoralternativ.

Kjøreegenskapene er trygge og forutsigbare, men T-Cross oppleves mye mer som enn SUV enn den sportslige storebroren T-Roc. Kanskje ikke så rart, den er høyere og smalere.

Dessuten har som utseendet tydelig sier ifra om, Volkswagen her vektlagt en litt røff, SUV-aktig stance.

Komforten er jevnt over høy, med hva som oppleves som lavt støynivå for biltypen og demping som er fast, men uten å la ujevnhetene i veien spre seg til passasjerene på plagsom måte.

En kul ting med Volkswagens komplettering av SUV-programmet, er at de klarer å gi alle de fire modellene sin egen identitet. Touareg leverer overflod av luksus, komfort og teknologi, Tiguan er både i kort og lang utgave den daglige arbeidshesten for familien, mens T-Roc er lav, bred, stilig og ekstremt velkjørende.

Istedet for å kopiere en av de større SUVene, gis også T-Cross egen stil. Utseendet kombinerer tradisjonell høy og røff firehjulstrekker (selv om den ikke kommer med det), med morsomme og tøffe detaljer som det sorte tverrgående baklys-opplegget og friske farger.

Den krysningen av motstridende elementer, går igjen i flere ting. Som at plassforholdene er svært gode til tross for yttermålene. Og at interiørdesign og følelse er veldig typisk Volkswagen, samtidig som den går litt bananas med fargene.

Det er nesten litt sånn at Volkswagen prøver å være crazy, men bare delvis får det til. Merkelig nok, tror jeg akkurat det er T-Rocs største styrke.

Er du ung, bor i by og vil skille deg ut i noe kult, kan du kjøre oransje eller turkis med fargekoordinerte felger og interiørdetaljer. Er du godt voksen og vil ha en lettkjørt praktisk bil som er lett å gå ut og inn av, kan du tone ned samtlige skrikende elementer.

Og enten du er den ene eller den andre, får du en smart liten bil med stor fleksibilitet, og ikke minst dette: Den fulle Volkswagen-opplevelsen – altså den solide trygge kjørefølelsen, den glimrende ergonomien og nesten alt utstyret på både komfort og sikkerhet, vanligvis forbeholdt større og dyrere biler.

Galleri:

1 av 13

Data: