Test: Volvo V60 D4 og T6 AWD

Volvo solgte flere biler enn noen gang i 2018, og med moderne design og riktig motorisering, vil populariteten fortsette. Vi tok en test med den nye V60, og lot oss begeistre.

Påkostet og folkelig
Det er en ny folkebil Volvo har kommet med. Nye V60 er stor nok for hytteturer, fin nok for beste vestkant, og fornuftig nok for oss på bygda. Men har den blitt for dyr?

En Volvo V60 får du for under 500 000 kroner, men det er tvilsomt om noen velger en slik bil. Innstegsmodellen er en 150 hk diesel med framhjulstrekk og manuell girkasse. Ingen vil ha det når man kjøper bil i premiumklassen, og det er liten tvil om at Volvo er premium.

Testbilene har alt utstyr, 8-trinns automat, skinninteriør, stoler med massasje og ventilasjon, 19″ aluminiumsfelger på vinterhjulene, Four-C Chassis, premium lydanlegg fra Bowers & Wilkins, el glasstak og alt annet man kan tenke seg. Dermed koster testbilene 755 000 kroner for D4 og 909 000 kroner for T6. Firehjulsdrift mangler på D4

Man opplever seg som spesiell bak rattet på V60, og flere snur seg etter deg. Vanlige kommentarer er også at V60 har blitt meget fin, men når de hører prisen, steiler de. Likevel kommer den til og bli en storselger, særlig om de gunstige avgiftene på plug-in hybrider holder seg. For det finnes nemlig en T8 som har hjelp av en el-motor.

Større enn man skulle tro
Det er lite å klage på, da man har satt seg inn. Du blir vant til de litt harde setene, og etter noen dager føles de mer komfortable enn sportslige. Likevel har du god nok støtte til utflukter langs svingete veier. Det avanserte Four-C Chassis bidrar til fine kjøreegenskaper. Om du ønsker enda bedre støtte for sportsturene dine, så velger du R-Design utgaven.

I baksetet har man mer plass enn man tror, og jeg har omtrent 20 cm fra knærne mine og fram til min egen sittestilling bak rattet. Dette er bra, og bredden er god nok til å klemme tre voksne i baksetet, men da blir det trangt. Den i midten lider litt over dårlig passform på sitteputen, og sitteputene på hver side heller litt skrått innover. Skinnet bidrar til at baksetet oppleves glatte, men i framsetet er ikke dette noe problem.

Helt bakerst får bagasjen den samme fine standarden som resten av de reisende har. Lasterommet, som rommer 529 liter med bagasje (1364 med baksetene nede), er lettlastet og med muligheter for å legge ned setene 40:60. I midten har du i tillegg en skiluke, noe som er en klar fordel for oss nordmenn.

Bilder eksteriør Volvo V60 D4
Foto: David K Andersen

1 av 9

Støy?
Med store hjul (19″) blir det litt mye støy på dårlig veier, men så fort man befinner seg på fin asfalt, oppleves V60 som stillegående. Man hører litt dieselknatring ved gasspådrag, og på tomgang er det enkelt å vite hva som befinner seg under panseret, om du står på utsiden. Ikke veldig sexy, men dønn ærlig. Bensinmotoren derimot, er livlig og brummer svakt på en barsk måte. Den oppleves mer kultivert enn D4 og kler absolutt denne type bil. Likevel bruker den såpass mye mer drivstoff, så om du kjører langt, kan diesel være tingen for deg.

For dieselmotoren på 190 hk er akkurat passe i en slik bil, og man har nok effekt til forbikjøringer og bra med kraft til å dra tunge lass. Bensinmotoren har mer enn nok kraft med sine 320 hk, og de fleste øvelser gjøres med den største selvtillit. Forbikjøringer gjøres i en fei.

Nydelig automatkasse
Automatkassen med sine 8 trinn responderer godt i begge utgavene, men er litt raskere ved gasspådrag i T6. Den oppleves eksemplarisk, og med innstillinger som Dynamic, Comfort og Økonomi, kan man velge hvor kjapp girkassen skal være. Kjøremodusene setter også føringer for hvordan styring, motorrespons og fjæring skal oppføre seg. Manuell giring er mulig med girspaken i eget spor, men hendler bak rattet mangler testbilene.

Interiøret har fått et løft
Interiøret i Volvo V60 er av god kvalitet, og testbilene i utstyrsvariant Inscription oppleves helt klart premium. Her er det mye skinn, både på dashbord, i dører og ratt i tillegg til setene. Stoffet på gulvet er også av høy kvalitet og slikt interiør fortjener matter som står i stil. Her er gummimatter fy, fy!

Det digitale i interiøret har også en god kvalitetsfølelse, og den stående skjermen i midten i dashbordet har god oppløsning. Den er også lett å betjene og man har alt av tilkoblingsmuligheter.

Topputstyrte testbiler
Av utstyr har man mye som standard, og sikkerhet har alltid vært i førersetet hos Volvo. Det å ha en høy komfort bidrar til avslappende fører. Dette er igjen med å øke sikkerheten bak rattet. Derfor er det en god blanding av komfortutstyr man daglig bruker, førerassistenter man har for hånd når det trengs og sikkerhetsutstyr man forhåpentligvis aldri får kjennskap med. Det kan nevnes førsteklasses adaptiv LED-belysning, adaptiv cruise control, Clean Zone m/ Air Quality System, elektrisk førerstol med minne, elektrisk nedfelling av bakseter og nakkestøtter, elektrisk styrt bakluke, 4-soner klimaanlegg, head up-display, el oppvarmede spylerdyser i viskerblader, premium stereo fra Bowers & Wilkins, vingleassistent, filskiftevarsler, bremseassistent, autobrems, skiltgjenkjenner og mye mer. Som du skjønner er det godt utstyrte biler, og om du velger å kjøpe en V60, er en del av dette standard.

Spørsmålet blir om man trenger alt dette utstyret, og om man ser bort fra det som man ikke sparer på, slik som sikkerhetsutstyr, så er det noe utstyr jeg kan stryke fra lista. 19″ vinterhjul er pent, men kanskje ikke noe jeg prioriterer. Litt voksen, gretten gubbe bruker pengene på noe annet. Elektrisk styrt glasstak forsvinner også fra list. Om du vil spare 30 000 kroner, velger du standard stereo. Likevel er det lett å venne seg til alt det påkostede, og da kan det bli forholdsvis dyrt å kjøpe en V60.

Bilder eksteriør Volvo V60 T6 AWD
Foto: Vegar Bjørge

1 av 11

Fine kjøreegenskaper
Og på veien oppfører V60 seg eksemplarisk. De 320 hestene spenner villig i fra, og med sportchassis er svinger et gode. Selv om vinteren har lagt sin elsk over bygdene innafor, så får jeg likevel smakt på sportsligheten. Styringen er fin, og det er lett å vite hvor man har hjulene til enhver tid. Med firehjulsdrift er det ekstra godt med grep, og selv på glatt underlag føler man seg trygg. Understellet svarer godt til styringen, og i sportmodus er girkassa hissig nok til at man tenker sportsbil. Hendler bak rattet mangler, men man har muligheter til å gire manuelt ved å flytte girstanga til venstre. Jeg lar den gire selv, og det gjør den meget presist.

I komfortmodus er det bare kos som gjelder. Den aller beste musikken spilles fra stereoen, og cruise controllen settes på 90 km/t. Dermed følger bilen fint trafikken foran. Ved litt uoppmerksomhet, tar bilen hånd om styringen. Kaffekoppen er passe nærme og tankene lar jeg fly avgårde. Dette kunne jeg levd med.

For å gi dieselen en sjanse, blir det også noen sportslige mil bak rattet i den. Den er utstyrt med C Four Chassis, noe man lærer seg å sette pris på, men som man også kan klare seg uten. Dieselen er ikke like sportslig, men kraften er god, og girkassa er noe mindre temperamentsfull. Den fine styringen er på plass, og kjøreegenskapene er nesten like gode. Jeg merker likevel mangelen på firehjulsdrift. Her er jeg ikke like trygg i det jeg setter opp tempoet på snøbelagte veier.

I komfortmodus er det ikke mye å utsette. Den går på enda lavere turtall enn sin bensinsøster, og man kan nyte musikk og stole på hjelpesystemer i samme utstrekning som i T6’en. Likevel er det noe annet med draget i den fantastiske bensinmotoren som gjør at jeg ikke koser meg like mye. Det er nemlig lov å brumme litt, selv i komfortmodus.

Vinterbil?
V60 har rattvarme med tre trinn og varmen er jevnt fordelt på hele kransen. Dette gir god komfort, og man kan skru ned trinnvis etterhvert som man får ønsket varme. Setene foran og bak fås også med varme, og her er det muligheter for å stille den inn i tre trinn. Kupeen blir fort varm, litt raskere i bensinbilen enn i dieselbilen.

Med firehjulsdrift får man bedre framkommelighet enn med forhjulstrekk. Likevel opplevde jeg gode vinteregenskaper med dieselmodellen som kun dro foran. Er det noe man kan klage på så er den ganske lav, og blir gåendes fort å «subbe» når det kommer litt snø. Volvo V60 er en brukbar vinterbil, men det er selvfølgelig andre modeller i 60-serien som takler snø bedre.

Familibil?
Selvfølgelig er det en familiebil, og V60 er som sagt større enn man skulle tro. Fire personer får god plass i bilen, og barn sitter meget godt bak, selv om de minste sliter med å se ut gjennom sidevinduene. Det kan være slitsomt for eldre personer å gå ut og inn av baksetet. Setene bak kan man få elektrisk nedfellbare, og bagasjeluken er også elektrisk. Den kan også åpnes med å vifte med beina under støtfangere.

Interiørbilder Volvo V60 D4
Foto: Vegar Bjørge

1 av 9

Konklusjon
Etter noen dager skal man prøve å konkludere, og første inntrykket er nærmest perfekt. Jeg finner minimale feil, og får meg noen aha-opplevelser. Plassen overrasker, komforten er som i klassen over uten at sportsligheten må vike. Det var smart å kjøre to forskjellige utgaver, og jeg kan klare meg med diesel. Likevel er bensinutgaven best, og firehjulsdrift er å foretrekke. I hvert fall om jeg får velge.

Jeg brukte mye tid på å finne noen feil på Volvo sin nye yndling, men det ble bare småpirk. For eksempel har jeg nevnt at det er litt kronglete å komme ut av baksetet som voksen, men de som er på alderen min har en XC60 de kan velge. Glatte skinnseter bak slipper du også unna, om du bare sitter i førerstolen. Ja, og det var vel det hele når det kommer til minuser. Kan også nevne at det koster å utstyre V60, men konkurrentene er ikke noe særlig bedre.

Jeg nyter en tur til bak rattet og velger T6-utgaven. Jeg kan nemlig leve med litt høyere drivstoffutgifter, om jeg har råd til å gi 909 000 kroner for en Volvo V60. Bak prisen skjuler det seg en diskret eleganse få andre matcher. Det er ikke slik at du ikke blir lagt merke til, men folk vet du er fornuftig, fordi du kjører svensk kvalitet. Det kan jo ikke være feil.

Interiørbilder Volvo V60 T6
Foto: Vegar Bjørge

1 av 5