Overraskende og svært gledelig, legger regjeringen opp til bortfall av engangsavgift på importerte biler eldre enn 20 år. Her er vår guide til bilentusiastenes beste nyhet på lenge.

Av David K Andersen

Skal jeg svime av, eller er dette en spøk? Heldigvis skjedde ikke det første, selv om det var like før. Og dette er ingen spøk.

I regjeringsplattformen fremlagt av H, V, Frp og Krf, fremgår det at engangsavgiften for biler over 20 år vil fjernes.

Det vil selvfølgelig skje mot protester fra flere kanter, blant annet har allerede Bilimportørenes Landsforening (BIL) kommet med kritiske utspill til regelen. Vi kan antagelig vente det samme fra miljøbevegelsen.

Argumentene faller imidlertid raskt unna i og med at de motorsterke bilene, hvor det er noe å hente, besitter en del egenskaper som gjør dem lite egnet til normal bruk.

En 20 år gammel Mercedes eller Jaguar med V8, er så dyr i drift, og ikke minst fort betyr betydelige vedlikeholdskostnader, at de tross redusert anskaffelsespris, selvfølgelig også i fremtiden vil forbli hobbybiler. Sånne brukes på kveldsturer eller treff om sommeren, og utgjør dermed ikke noen merkbar forskjell for totale utslipp.

Fordelene for oss entusiaster er imidlertid betydelige, om enn ikke akkurat slik du kanskje tror. Vår gjennomgang med inndeling i tre grupper, viser det.

1. Pris
Premium og sportsbil

Det er selvfølgelig mest å hente på motorsterke biler med alder 20 til 30 år, kort og godt fordi det er de du per i dag må betale mest engangsavgift for å få norske skilter på.

Men det er bare innkjøpsprisen som reduseres for disse, og ikke nødvendigvis så mye som du tror. Moms må selvfølgelig fortsatt betales, og du vil ikke få prisfordelene på forsikring og årsavgift veteranbiler over 30 år har (usikkert pr nå?). Dessuten koster det selvfølgelig noe både å kjøpe, hente, fortolle og registrere en bil fra USA eller Tyskland.

Vi har ikke tatt bryet med å regne på hva engangsavgiften for bilene i denne artikkelen er i dag, da vi anser den irrelevant i sammenhengen. Det som er interessant, er hva en, si BMW E39 M5, koster å kjøpe brukt i Norge nå, og hva den koster i Europa.

Nettopp den bilen, er definitivt en av vinnerne. Mens du typisk må betale rundt 300 000 kroner for et greit eksemplar i Norge, vil du finne tilsvarende bil for 100-150 000 kroner mindre i Tyskland.

Omtrent samme forhold vil gjelde for innstegsmodellene av Porsche 911 996, mens det blir mer å hente på pris jo større motor du finner i 911en. En 996 Turbo koster fra en halv million i Norge. Fra Tyskland, kan du kjøpe tilsvarende bil for opp til 200 000 mindre.

Sånn kan vi fortsette å ramse opp for en rekke modeller fra de tyske premium-merkene, du finner jo lett ut av dette selv ved å sammenligne priser mellom hva som ligger på Finn.no og Mobile.de. For din drømmebil.

Enda dyrere og mer sjeldne biler, som Ferrari og Lamborghini vil selvfølgelig også bli mer attraktive, men ikke nødvendig for alle modeller. Husk at det Europeiske markedet skiller mye mer på tilstand og historie enn det norske, og det prises betydelig mer i tråd med fremtidens forventninger til den enkelte modell.

Med det, mener vi at prisforskjellen på eksempelvis en helt grei BMW E36 M3 og en lite kjørt og veldig pen spesialutgave av samme modell, er mye større enn i Norge.

Enkelte bilmodeller, produsert i rimelige antall, men foreløpig lite populære i bruktmarkedet i Europa, som for eksempel Maserati 3200 GT eller Jaguar XKR, er imidlertid gjerne svært rimelige i Tyskland, men nokså dyre i Norge. Her kan du nå få deg en skikkelig rå bil til helt andre priser enn før.

Amerikanske biler

På enkelte biler fra 90-tallet, som det allerede enten er nok av til å mette markedet i Norge, eller er lite ettertraktet, er det veldig lite å hente på import. Dette gjelder eksempelvis vanlige pickuper fra 90-tallet, som det både er nokså mange av i landet, og som holder seg brukbart i pris i USA. Andre 90-tallsmodeller, si Chevrolet Alero, Ford Taurus eller Chyrsler New Yorker, er så lite ettertraktede i Norge at de allerede er veldig rimelige.

Penger å spare, vil det både være på biler som er kraftig overvurdert i det norske markedet, typisk Cadillac STS, og på de tradisjonelle muskel-sportsbilene Chevrolet Corvette og Camaro, Ford Mustang og Dodge Viper. Vel og merke forutsatt at de er utstyrt med de større motoralternativene.

Det vil også være langt mer interessant å importere biler som typisk dekker et mer begrenset entusiast-marked i Norge. Jeg tenker for eksempel på Ford Crown Victoria, gjerne som ex sivil tjenestebil. Slike biler er svært rimelige i USA, men forholdsvis dyre å få skilt på i Norge.

Igjen: Sjekk de amerikanske bruktbil-sitene, husk på mer kostbar transport fra USA enn fra Tyskland eller Sverige, og sammenlign med Finn.no.

Ekstremt lavbudsjett

Med svært skrumpen lommebok, men ønske om noe spesielt, vil du få nye muligheter. Sleng deg på en lavpris-flight eller stikk en tur over grensa til Sverige, kjøp en Lexus GS300 til 20 000, en Fiat Cinquecento til 10 eller en Volvo S60 med stor motor for nesten ingenting, og kjør hjem. Momsen blir lav, reise- og transportkostnader likeså.

2. Tilgang og utvalg

Fordi de fleste andre bruktbilmarkeder priser etter tilbud og etterspørsel i henhold til hvor attraktiv en bil faktisk er, og ikke basert på kunstige avgifter, vil ikke alltid prisforskjellen mellom Norge og Tyskland eller USA være stor nok til at import nødvendigvis lønner seg.

Den store forskjellen 20-årsregelen gjør i den sammenhengen, er å gi det tilgang til bilmodeller som rett og slett ikke finnes til salgs i Norge, og ikke minst: Utvalget av den modellen du ønsker deg er mye større. Det betyr ikke bare at du faktisk kan få tak i den bilen du vil ha, men også at du kan få deg et bedre eksemplar og større utvalg på ting som farge og utstyr.

Eksempler på biler som ikke nødvendigvis er dyrere i Norge enn i andre land, men hvor utvalget er dårlig her, er gjerne biler i GTI-klassen og enkelte spesialmodeller. Enten du kikker på en Renault Clio RS, BMW Z3 M Coupé eller Honda Integra Type R, vil du ikke nødvendigvis spare så mye på import, men du vil kunne shoppe i et brede utvalg og få en bedre bil til samme pris.

I jakten på spennende biler fra slutten av 90-tallet, kom vi dessuten over sjeldenheter som TVR Tuscan, Bentley Arnage og Maserati Quattroporte. Bare en sjelden gang, dukker en av disse opp på markedet her hjemme. Nå kan du shoppe fra hele Europa og dermed slippe å vente på at noen skal finne ut at de vil selge sitt norske eksemplar.

3. Investeringsmuligheter

Mange nordmenn har importert yngre sportsbiler og andre kule doninger fra utlandet, men uten mulighet til å bruke dem. Man venter til bilen blir 30 år, så kan skiltene monteres. I mellomtiden støver de ned, står seg ihjel, og får kanskje en liten tur på prøveskilt en gang i året.

Årsaken til at dette gjøres, er ofte at idet bilene passerer 30 år, har de allerede begynt å stige i pris igjen.

Med 20-årsregelen, blir det mer interessante for entusiaster med følelse for fremtidens veteranmarked, å skaffe seg en bil man forventer vil stige i pris senere, mens den omtrent er på bunn prismessig.

Gjør man det er det såklart godt for både sjel og bil å kunne bruke den mens investeringsobjektet venter på fullt retro-comeback.

På dette feltet er vi langt fra eksperter, men det er naturlig å tro at en Aston Martin DB7 V12 fra 1999 kommer til å koste mer enn de 200 – 250 000 kronene den nå betinger i utlandet.

Det samme gjelder antagelig også så ulike biler som en Alpina B10 (E39) til 80 000 kroner, eller en Ferrari 360 til halvmillionen.

20-årsregelen vil med andre ord gi deg muligheten til full deltakelse i det internasjonale entusiastbil-markedet på like vilkår.

Galleri

I tillegg til å bo på Ebay, Mobile.de og Blocket de siste dagene, har vi logget oss på pressesidene til en del aktuelle bilprodusenter. Der har vi gravd litt i arkivene – kanskje du finner drømmebilen blant disse? Lykke til med drømming og shopping!