Hjem Tester Test: Skoda Superb 2,0 TSI 4×4 Stasjonsvogn

Test: Skoda Superb 2,0 TSI 4×4 Stasjonsvogn

Når kan en familiebil bli betegnet som sportsbil, og hva må man forsake om man velger en sportslig stasjonsvogn med bra effekt og godt skyv?

Av Vegar Bjørge

Skoda Superb stasjonsvogn er en drømmebil for familier med behov for god plass. Med beinplass i megaklassen i baksetet, og rom nok til all mulig bagasje, er det lett å forstå at Superb er populær.

Blir den mindre bra i Sportline utførelse, og med mengder av pulver under panseret? Neppe, men vi måtte teste.

Sportsbil er nok feil å kalle Superb 2,0 TSI Sportline, men med en spurt til 100 på 5,8 sekunder, er det ikke så langt unna en sportsbils prestasjoner. Toppfarten på 250 km/t gir også muligheter for å følge en del av de mindre praktiske sportscoupeen et godt stykke på veien.

Man merker akselerasjonen godt når man tråkker pedalen i bunn, og det er nesten så man må sjekke tallene på nytt. Uten tvil går det fort nok, og skal man bruke bilen som familiebil, er det hester som er overflødige under panseret. Jeg er så heldig at jeg ofte kan kjøre noen turer alene, og da gjør det ikke så mye om jeg også kjører meg litt kvalm, eller bruker opp bensintanken litt for fort.

Det gjør heller ikke noe om man tar den mest svingete veien, eller om man holder litt for godt tempo i svingkombinasjonene. Og selvfølgelig er bilen godt likt med slike forhold. Styringen er presis og følger godt med også når tempo er høyt. Elektronikken slår til og gjør styrfølelsen hardere, noe som igjen gjør det enkelt å styre bilen presist dit du vil ha den. Helt sportsbil blir det ikke, og man får påminnelser om tyngdekraften da en lett liten roadster dukker opp i bakspeilet. Med fare for eget liv, er det bare å svinge av veien og gi tapt for den mye lettere og mindre bilen.

Sannelig er det greit med en pust i bakken uansett, og i mitt stille sinn tenker jeg at han skulle fått kjørt seg om jeg bare ikke hadde trengt en hvil. I bagasjerommet har jeg med smart turutstyr, noe roadsterføreren ikke kan tenke på en gang, og jeg kan nyte en stille stund ved vannkanten. Fluktstol eller seng, stormkjøkken eller matpakke, leksikon eller krimbok, og jeg har bare brukt en brøkdel av hva jeg har tilgjengelig av plass der bak. Det rare er at jeg dropper faktisk det meste og setter meg og hviler i baksetet. Ingen dum plass for litt avslapning, og jeg tenker i mitt stille sinn at nå hadde det vært ok med privatsjåfør hjem igjen. Alcantara interiøret har en fin finish, men likevel er det fastheten både bak og i førerstolen som imponerer. Innebygde nakkeputer er også et pluss.

Fordelen med Superb kontra en sportsbil, er at den kan brukes til det aller mest. En kosetur langs svingete veier hvor den får brukt sine sportslige egenskaper, en helgetur med svigemor og svigefar der den lusker seg avgårde i makelig tempo langs våre beste veier eller en langtur sørover i Europa med hele familien og ferieoppakning. En bedre allrounder skal du lete lenge etter.

Motoren i testbilen er en 2,0 liter TSI-motor med 280 hk, og den kobles sammen med en 7-trinns DSG girkasse, og kraften fordeles til de fire hjulene etter behov. Bakhjulene er nok mer i aktivitet når snøen kommer, men man kan også merke en viss forskjell ved heftig akselerasjon i forhold til en bil som bare drar foran.

Girkassen og motoren står godt sammen, og om man velger sports-modus, girer kassen effektivt og raskt ned. Man kan også bruke girkassen manuelt, enten ved at man setter den i sidesporet og bruker girveksleren, eller at man bruker padlene bak rattet, om man har krysset for dette i ekstrautstyrslisten. Ellers girer også kassen ganske så godt på egenhånd. Motoren har et herlig bitt allerede tidlig i turtallsregisteret, og holder bra øs langt mot rødt på 6500 omdreininger.

Undetstellet står også godt til motor og girkasse. I Sportline-utgaven er det stivet opp og senket med noen millimeter, noe man merker godt når man kjører fort i svingete partier. Derfor er også Superb i dette utførende litt lik en sportsbil, ihvertfall i nærheten, i oppførselen på landeveien.

Hva man ikke får med en Superb i forhold til om man har en sportsbil, er oppmerksomheten. Det er ikke altfor mange som snur seg rundt når du kommer i Superb, ikke veldig mange som mister haka heller, og det er ihvertfall bare et fåtall som er synlig misunnelige.

Hva du derimot får i forhold til sportsbiler er god plass, muligheter for komfortable kjøreturer, og det er faktisk muligheter også for morsomme utflukter langs svingete veier. Med muligheter for å velge flere kjøreprogrammer, kan man også kjøre ganske så billig. Forbruket kan gå så langt ned som 0,62 l/mil når man er forsiktig med gassen. Testperioden viste et helt annet forbruk, men vi var også ned på 0,64 l/mil på noen av våre turer. Ganske så bra. Ellers imponerer kjøremodusene med klare skiller. Sport er ganske langt unna Comfort, mens økonomi stryper motoren merkbart. Jeg velger veldig ofte Komfort, og da er Superb i sitt ess.

Superb Stasjonsvogn starter på 408 500 kroner, og har man lyst kan man bruke godt over 700 000 kroner, men da har man også mange hestekrefter, firehjulsdrift og masse utstyr. Testbilen koster 666 600 kroner. Om det er verdt det, er opp til hver enkelt, men man får en sabla fin og god bil. Nesten tysk premiumklasse!

Teknisk data:
Skoda Superb 2,0 TSI 280 HK 4×4 Sportline Stasjonsvogn
Pris fra: 408 500
Pris testbil: 666 600
Motortype: R4 Bensin Turbo
Motorvolum: 1984
HK o/min: 280 / 5800 – 6500
NM o/min: 350 / 1700 – 5600
0-100: 5,8 sek
Toppfart: 250 km/t
Forbruk blandet kjøring: 0,72 l/mil
Utslipp CO2: 160 g/km
Utslipp NOX: 19,1 g/km
Miljøklasse: E
Egenvekt: 1575 kg
Tilhengervekt: 2200 kg
Bagasjerom: 660 – 1950 liter
Lengde: 485,6 cm
Bredde: 186,4 cm
Høyde: 147,7 cm
Akselavstand: 485,6 cm