Mens design skal fortsette å være salgsargument, tilføres plusskontoen ledende plassforhold, moderne teknologi og bedre kjøreegenskaper, sier Kia når helt ny Ceed lanseres. Vi har prøvekjørt for å finne ut mer.

Tekst og foto: David K Andersen

Ved siden av at bilen er helt ny, og at apostrofen i navnet er borte, har også andre ting forandret seg med Ceed. Det ene at SUVer og crossovere stadig stikker av med kompaktklassens, eller Golf-klassens om du vil, markedsandeler. Både i Norge og Europa. Her hjemme tar selvfølgelig elektrifiserte biler også salg som tidligere gjerne gikk til biler som dette.

Men det betyr ikke at kompaktklassen er på vei ut – den er fortsatt enorm ute i Europa, og betydelig også i Norge. Derfor legger Kia, som alle andre, fortsatt ned mye energi når nye modeller utvikles. Ceed er på mange måter grunnpilaren for Kia i Europa, og det skal den fortsette å være.

En annen ny ting, er selvfølgelig at Kia i det Herrens år 2018, ikke lenger er en underdog. Bilene er selvfølgelig fortsatt rimelige og velutstyrte, men det er ikke lenger sånn at man blir overrasket over hvor bra en Kia faktisk er.

Nei, nå er Kia på nivå med resten av gjengen, og både det og ekstra press på kompaktsegmentet som nevnt over, betyr én ting: Nye Ceed må være kjempebra, noen annen mulighet har den ikke.

Stram design

Lengden beholdes fra før, men designen forandres betraktelig. Mens utgående modell hadde stigende linjer langs sidene, har nye Ceed rette linjer. I tillegg er hele kupéen flyttet litt bakover, sånn at du får den typisk moderne, tyske looken, som viser mer muskler med lenger panser og bredere profil. Så er også Ceed et par cm lavere og et par cm bredere enn før.

Ikke så rart det blir slik egentlig, Ceed er som den alltid har vært, en ren europeisk bil. Den utvikles her, testes og justeres inn her og bygges her.

Kia sier de ønsker å skille seg ut blant konkurrentene med designen på den nye bilen, men akkurat der er jeg usikker på om jeg er enig. For mens utgående Cee’d hadde friskere linjer og mer moderne uttrykk enn de fleste av konkurrentene da den kom tilbake i 2012, synes jeg nye Ceed er forholdsvis konservativ i utseendet.

Ikke at det nødvendigvis er feil, bilen tar seg meget godt ut fra alle vinkler, og fremstår både moderne og som allerede nevnt, betydelig mer muskuløs enn før.

Fronten er forresten det mest vellykkede elementet i mitt hode – den trekker paralleller til Stinger, som jo er en innmari tøff bil, og den har kule detaljer. Blant annet annet de fire punktene i frontlysenes LED-signatur, som er en slags videreutvikling av forrige generasjons fire lyspunkter ytterst nederst, som du kanskje husker (GT-versjonen hadde blant annet disse).

Baklyktene på sin side, minner meg om Opel Astra, men det er på langt nær noen krise. De er selvfølgelig LED, og i motsetning til mange andre biler, også tent konstant i dagslys.

Ryddig på innsiden

Når jeg åpner døra og hopper inn første gang, er god kvalitetsfølelse i interiøret første inntrykk. Mens enkelte later til å spare inn stadig mer, ved å øke andelen hardplast i interiøret, er det her utstrakt bruk av myke materialer. Når det hele virker solid og godt sammenskrudd i tillegg, blir inntrykket litt påkostet – her er det fint å være.

Heldigital instrumentering ala eksempelvis Golf kommer først neste år, men hva du ser her funker også utmerket godt. Speedometer og turteller har kule innfatninger og er tydelige og lettavleste. Mellom dem har du en informasjons-skjerm for kjørecomputer, medieavspilling eller annen informasjon du selv velger.

Infotainmentskjermen står opp på midten av dashbordet og måler 8 tommer. Som før er den berøringsfølsom, og oppløsningen er fin, selv om det er litt igjen til de glassaktige skjermene enkelte andre bruker.

Først og fremst er førermiljøet slik vi er vant til fra Kia, superenkelt å forholde seg til. Alle knapper og brytere er plassert i grupper i henhold til funksjonsområde, og ting som nesten kan kreve instruksjonsbok-lesing hos andre, som for eksempel å lære seg kjørecomputeren, eller å gjøre preferanse-justeringer via infotanmentsystemet, er her superenkelt og intuitivt. Toppscore der altså.

Og som vanlig er utstyrsnivået høyt. Skinnsetene kommer med kjøling, og du har varme i både bakseter, forseter, ratt og nå også frontrute. Et JBL-lydanlegg med 7 høyttalere og 320 Watt er tilgjengelig, det samme er adaptiv cruisekontroll som fungerer helt ned til 0 km/t: Sammen med aktiv styring, har Ceed autonom kjøring på nivå 2, og selv om du må holde i rattet (fordi det er ulovlig å ikke gjøre det), følger bilen automatisk køen selv om den stopper helt opp. Behagelig og sikkert, en funksjonstest under prøvekjøringen bekreftet dessuten at systemet fungerer utmerket godt.

Automatisk parkeringshjelp, enten du skal lukeparkere eller rygge inn i på-tvers-luker, er på plass, systemet kan også kjøre bilen ut igjen for deg. Du har også trådløs lading for mobiltelefon, Apple Carplay og alt det andre som hører med i nye biler i dag. Videre er sikkerhets-systemene komplette.

Størst innvendig

Når setet skal stilles inn før kjøringen starter, fortsetter plusspoengene å komme. Justeringsmulighetene er nemlig svært gode for både sete og ratt, så her kan både jeg, som liker å sitte lavt og dra med rattet ut, like meg like godt som du som heiser setet på topp og er rett i ryggen som en general.

Setene i seg selv, vi testet både stoffseter og skinnseter (du kan velge mellom to stoffseter, to delskinnseter og ett skinnsete), er gode på alle måter, men samtidig uten å matche eksempelvis Astras glimrende AGR-seter.

Og så var det plassen da. Om vi starter bakerst, byr nemlig Ceed i denne kombien på hele 395 liter. Bare Peugeot 308 kan matche det målet, men i den går bagasjerommet på bekostning av baksetet. Ceed har nemlig hele 10 cm mer benplass enn 308en, så her kan selv godt voksne sitte romslig og komfortabelt over tid.

Etter hvert kommer også stasjonsvognutgaven, og den gjør storeslem: 625-liters bagasjerom danker til og med ut plasskongen Skoda Octavia. For ikke å snakke om at det er betydelig større enn i biler som BMW 5-serie og Volvo V90. Imponerende og med potensiale til å gjøre Ceed stasjonsvogn til et superattraktivt familiealternativ for en grei penge.

Under panseret

1-liters treeren vi kjenner fra før, med 120 hestekrefter, tar plass i innstegsmodellen, i starten bare sammen med manuell girkasse. Litt avhengig av hvordan prisingen i Norge ender opp (den er foreløpig ikke klar), er fort denne motorversjonen det beste valget for alle unntatt de som ofte kjører med fullastet bil.

Den lille 1-literen drar nemlig ganske fint fra bunnen av og opp til ca 5 500 omdreininger. Deretter får den et slags ekstra turbokick, og sparker skikkelig fint ifra hele veien opp mot rødmarkeringen. Sammen med manuelt gir som er svært direkte, presist og trivelig å operere, blir pakken svært god.

Det er imidlertid med trøkk i 1,4 turboen på 140 hestekrefter. Effekt- og momentregisteret er veldig bredt, så den drar på godt uansett turtall, og den er svært raffinert i gangen. Med den motoren klarer Ceed sprinten 100 km/t på 9,2 sekunder med automat, eller 8,9 med manuell.

Ekstra pluss for DCT-automaten, Kias dobbeltclutch-kasse, tilsvarende Volkswagens DSG. Den hadde nemlig litt igjen til de beste i forrige generasjon, men her virker det som om Kia har lagt mer jobb i kalibrering og optimalisering. Den fungerer i alle fall svært godt sammen med 1,4-literen: Girskiftene er raske og presise samtidig som de er tilnærmet umerkelig myke.

Kanskje mindre interessant for mange nordmenn, er det at en helt ny 1,6-liters dieselmotor har premiere i Ceed. Men kjører du mye, eller bor på landet, er det tross alt fortsatt diesel som gjelder for mange, også i Norge.

CRDi-motoren kommer i to utgaver: 115 eller 136 hestekrefter. Vi testet sistnevnte med manuelt gir, og den kunne by på godt gammeldags dieselsug under fullt pådrag. Og selv om den ikke gikk særlig stillegående fra utsiden, opptrådte den raffinert, rolig og relativt vibrasjonsfritt fra førerplass.

Forbruket starter helt nede på 0,38 liter pr mil ved bandet kjøring, så dette er virkelig en sparegris. Enda litt lavere vil det nok droppe når Kia neste år kommer med en såkalt mild hybridversjon. Det betyr 48-volts elektrisk anlegg med mulighet til å spare ekstra drivstoff og senke utslipp ytterligere. Kommer både på diesel og bensin.

Seriøst chassis

Ceeds kanskje største fremskritt, er måten den kjører på. Kia har med denne bilen tatt oppgaven langt mer seriøst enn tidligere, de har blant annet testet betydelig både på tyske veier, engelske småveier (kjent for å kreve maksimalt av chassiset) og på Nürburgring. Alt under ledelse av tidligere BMW-M mann, nå cassis-guru hos Kia og Hyundai, Albert Biermann.

Jeg er foreløpig usikker på om Ceed matcher de aller beste på kjøreglede, en nøyere test hjemme i Norge er nødvendig for å finne ut, men at måten denne bilen kjører på imponerer, er det ingen tvil om.

Karosseriet er stivere og lettere enn før, og med avansert multilink bakhjulsoppheng, og Michelin Pilot Sport 4-dekk, klistrer Ceed seg seriøst godt til asfalten. Hverken ujevnheter eller svært høy fart kunne sette den ut av balanse i svingene (vi testet på lukket bane).

Spesielt styringen er forbedret, dette er som en annen verden sammenlignet med bare 3-4 år gamle biler fra Kia. Den er svært rask og presis, og så er vektingen (motstanden i rattet, for eksempel når du styrer inn i svingen) opp mot perfekt.

Til og med litt føling med underlaget er på plass, iallfall var det svært enkelt å plassere bilen presist i racinglinjen på banen, og å kjenne på hvor mye veigrep som er tilgjengelig og dermed hvor fort det er mulig å kjøre.

For deg som har planer om å kjøpe en Ceed, er selvfølgelig ikke banekjøring direkte relevant, men det har noe å gjøre med dybden i chassisets kunnskaper. For teknikken bak, og måten det hele er optimalisert på via betydelig testing, gjør også den vanlige kjøreopplevelsen mer behagelig og tilfredsstillende. En bil med så kompetente kjøreegenskaper og fin kjørefølelse, skaper kontroll og trygghet, særlig under vanskelige forhold som for eksempel vinterføre. Dermed oppnår du mer komfort og sikkerhet i kjøringen.

Komforten på sin side, er typisk tysk: Ceed er rimelig stillegående, og den er presis og bestemt over humper i veien. Det betyr at den ikke bare svelger unna alt som er ujevnheter uten å sende dem videre inn i kupéen, slik eldre franske biler er kjent for, men at den tar dem unna og isolerer dem slik at de merkes, men ikke på plagsomt vis.

Konklusjon

Det er tydelig at Kia satser knallhardt på å stikke av med markedsandeler i Europa med denne nye modellen. Ingenting er halvveis gjort, alt skal være optimalt og konkurransedyktig. Man vil ikke lenger være nesten like bra, man vil være minst like bra, gjerne best. Dermed får jeg svelge et i overkant forsiktig design, og slå fast at plass-, utstyrs-, teknologi- og sikkerhetsnivå i denne bilen, sammen med imponerende gjennomarbeidet chassis, gjør nye Ceed til en seriøs nøtt for Golf og ikke minst kommende nye Ford Focus.

Data:

1.0 T-GDI: R3 turbo bensin 998 ccm, 120 hk v/6 000 o/min, 172 Nm v/1 500 – 4 000 o/min, 0-100 km/t 11,2 sek., toppfart 190 km/t, forbruk 0,54 l/mil, utslipp 122 g/km.

1.4 T-GDI: R4 turbo bensin 1 353 ccm, 140 hk v/6 000 o/min, 242 Nm v/1 500 – 4 300 o/min, 0-100 km/t 8,9 sek. (9,2 med DCT), toppfart 210 km/t, forbruk 0,55 l/mil, utslipp 125 g/km.

1.6  CRDI: R4 turbo diesel 1 598 ccm, 136 hk v/4 000 o/min, 280 Nm (320 med DCT automat) v/1 500 – 3 000 o/min, 0-100 km/t 10,2 sek. (9,9 med DCT), toppfart 200 km/t,  forbruk 0,4 l/mil, utslipp 104 g/km.  

Lengde 4 310 mm, bredde 1 800 mm, høyde 1 447 mm, akselavstand 2 650 mm, egenvekt fra 1 222 kg, tilhengervekt 1 000 – 1 500 kg, bagasjerom 395 liter.

Våre bilder:

Bilder fra Kia: