Toyota gir Aygo midtlivsoppdatering med fornyet utseende og bedre utstyr. Mer moro bak rattet står også på menyen, i bilen som er et bedre alternativ til elbil enn du tror.
Tekst og foto: David K Andersen
Vi snakker ikke småbil her, om du trodde det. Aygo tilhører det såkalte A-segmentet, altså klassen under de mer kjente småbilene som for eksempel Toyota Yaris eller Ford Fiesta. Det betyr tre ting: Aygo er mindre, enklere og billigere, med alt hva det fører med seg av fordeler og ulemper.
Etter første prøvekjøring, er det nettopp fordelene og ulempene som dominerer inntrykket, men før vi tar det; la oss se på oppdateringene.
Nyhetene
Med salg på oppunder 90 000 biler i året her i Europa, er Aygo en bit unna merkets mest solgte modeller, men er likevel en viktig modell med betydelig volum.
Som bilprodusenter gjerne gjør når de skal utvikle nye modeller eller oppdatere de eksisterende, har Toyota spurt kundene om hva de synes om bilene sine. Kul, både å se på og kjøre, bra utstyrsnivå for klassen og fornuftig økonomi i bilholdet, er høydepunktene.
Og det er de tingene Toyota har valgt å forbedre ytterligere med denne oppdateringen.
Du har kanskje lagt merke til det, men Aygo har X i mer enn utstyrsnivåene (som det er hele 7 av), den har bokstaven i både front og bakende. Du ser den i vangene som starter ytterst nede i fronten og trekker opp mot Toyota-logoen i midten, før de forsvinner opp og ut igjen i lyktenes framkant. Lyktene er forresten helt nye, med tydelige LED kjørelys.
Det samme skjer bak, Xen fremkommer i karosserilinjene nederst og forsterkes i LED-signaturen i de nye baklysene.
Med mindre du er en ekte Aygo-entusiast trenger du muligens å se den gamle og nye bilen ved siden av hverandre for å se forskjellen. Ikke så rart, Toyota sier de har forsterket allerede eksisterende inntrykk ved å gjøre designet mer tredimensjonalt.
Vi synes endringen funker fint, den kompletterer og moderniserer et design som funket fint fra før. Små biler som dette skal se litt lekne ut, og gjerne ha særpreg. Aygo scorer bra der.
Innvendig har kombiinstrumentet rett foran deg fått nytt utseende, og du får et nytt infotainmentsystem med 7-tommers skjerm. Apple Carplay er på plass, og du får den med ryggekamera.
To nye typer setetrekk er også å få, og så er det mer karosserifarger å se i interiøret. Nettopp det, er et viktig poeng med Aygo, og nå har du enda flere muligheter: Her kan du skreddersy farger, detaljer og utstyr så du får en bil som forhåpentligvis tydelig viser dine preferanser både utvendig og på innsiden.
Tydelige fordeler og ulemper
Mens mer eller mindre alle biler i dag relativt vellykket forsøker å utføre alle typer oppgaver godt, er det annerledes i A-segmentet. Bilene er så rimelige at det rett og slett ikke er mulig å være like bra på alt.
I motsetning til hva man skulle kunne tro, medfører imidlertid akkurat det, større fordeler enn ulemper, spør du meg. Resultatet er nemlig biler med personlighet, de er morsommere og lettere å like enn de velsmurte småbilene i klassen over som skal gjøre alle til lags.
Blant de selvsagte minuspunktene i Aygo, er naturligvis plassforholdene. Ikke med tanke på størrelsen, sånn sett er det ikke noe å utsette. Men sånn generelt, er det for eksempel ikke komfortabelt for fire voksne å reise på tur i denne bilen. Ikke heller bagasjen er mye å skryte av: 168 liter er det plass til der.
På den annen side, holder størrelsen utmerket til kortere turer med fullproppet bil, så da er uansett nytten gjort. Det er jo tross alt fullt mulig å sitte i baksetet, særlig om føreren trekker frem setet sitt noen centimeter. Og skolesekker, gymbager og jobbvesker får fint plass i bagasjen.
Sittestillingen foran er ikke optimal. Rattet har ikke justering i lengderetning og befinner seg dermed for langt unna, i alle fall for de over 170 eller så. Dessuten er det nokså smalt, så selv i forsetet må du regne med litt kroppskontakt med makkeren. Men det er kanskje bare hyggelig.
Setene er ikke så store, men relativt komfortable. Gode nok til en 20-milstur i ny og ned, om ikke daglig.
Kvalitetsfølelsen er enkel, det aller meste er utført i hardplast. Antagelig solid, men ikke eksklusivt. Synlig karosseri-stål, eksempelvis i dørsidene er vanligvis et minus, men når det er fargekoordinert med eksteriøret, og den fargen gjerne er av det sprekere slaget, blir momentet mer av et oppfriskende plusspoeng.
Når vi kaster oss ut på veien og starter kjøringen fortsetter trenden med tydelige fordeler og ulemper. Førstnevnte, er det imidlertid fler av her enn i avsnittene over.
Toyota har skiftet ut demperne med oppgraderte versjoner, og servostyringen er omprogrammert for bedre følelse og mer lekenhet. Smart, bilen veier godt under tonnet, og det betyr muligheter for moro enten du er på svingete landevei eller freser rundt gatehjørner inne i byen.
I hvilken grad oppdateringene i chassiset funker, er det umulig å si noe om uten å kjøre den gamle versjonen side om side. Det er imidlertid enkelt å slå fast at dette er en kul bil å kjøre.
Den lave vekten hjelper til med responsen i understellet, og dessuten medfører forholdsvis enkel mekanikk, mer tilbakemeldinger til føreren på hva som skjer mellom asfalt og gummi. Aygo er morsom å kaste rundt svingene litt fortere enn du burde. Den oppfordrer deg på en måte til å gjøre det, og er villig og lekent med i prosessen. Akkurat sånn en liten bil skal.
Men du må ta litt fart. For selv om 1-liters treeren uten turbo har fått bittelitt mer effekt, er ikke 72 hestekrefter og 93 Nm all verden å skilte med. 0-100 km/t går på 13,8 så du henger jo fint med i trafikken, men noe fartsvidunder er dette ikke.
De små forbedringene som er gjort med motoren befinner seg imidlertid i form av mer moment fra bunnen av og mer effekt på toppen av registeret.
Imponerende nok, drar den lille 1-literen rent og vibrasjonsfritt allerede fra tomgang under belastning, så vi erfarte at du alltid kan kjøre på et høyere gir enn du tror. Og skulle du trenge maks fartsøkning, er lyden ganske kul, og motoren relativt turtallsvillig.
Den manuelle girkassen er ikke akkurat et under av presisjon, men likevel å anbefale. En bil som er morsom å kjøre som denne, blir enda litt morsommere når du girer på egenhånd.
Og selvfølgelig: Forbruket havner på plusskontoen. Vi testet Aygo i Danmark, og selv om topografien er pizza-aktig, hindret ikke det oss i å presse den opp i solide hastigheter på motorveien. Til tross for det, og noen mil med grei satsing mellom syklister og fotgjengere inn i København sentrum, klarte den ikke å bruke mer enn 0,55 liter pr mil.
Motorveikjøring funker greit, men der savner du power og lavere støynivå. Retningsstabiliteten imidlertid imponerende og den føles alltid stabil og trygg.
Fjæringskomforten er dessuten fin, også på dårligere veier. Imponerende for en så rimelig bil. Du har også moderne aktive sikkerhets-systemer på plass. I Toyotas verden heter de Safety Sense, og at systemet både før, og nå i forbedret versjon, er på plass i en så rimelig bil som dette, var sterkt bidragende til at Toyota vant «Safetybest»-prisen i år fra den europeiske Autobest-juryen som jeg selv er medlem av. Dette er sikkerhet til folket.
Smart elbil-alternativ
Prisene på oppdaterte Aygo i Norge er ikke riktig klare foreløpig. Vi regner imidlertid ikke med at de vil øke særlig mye sammenlignet med utgående versjon. Vi snakker fra rundt 150 000 kroner for enkleste modell og kanskje 185 000 for en topputstyrt utgave.
Når en VW E-Up starter på 220 000 kroner, betyr det at du kan kjøpe en god del bensin og kjøre et betydelig antall ganger gjennom bommen før elbilen lønner seg.
Nå sier vi ikke at du som daglig pendler ut og inn av byer med bomring nødvendigvis burde droppe elbilen. Men dette er sikkert: Har du ikke lademulighet hjemme, og ikke kjører bil hver dag, er dette med stor sannsynlighet et alternativ som både er rimeligere totalt sett, og dessuten mye enklere å leve med.
Konklusjon
Det bugner ikke over av nyheter i forbindelse med oppdateringen, men nok til at Aygo fortsatt føles fresh og moderne. Selv om den ikke er langtur-ekspert, duger den finfint til hytta eller ut på landet en gang i ny og ned. Til og fra jobb og i hverdagen, funker den lettkjørte og morsomme lille bilen optimalt. Dette er på ingen måte et dårlig forslag for deg som ikke kjører så innmari mye, det er så enkelt og rimelig bilhold du får. Og som sagt: Siden Aygo er så full av tydelige fordeler og ulemper som følge av biltypen, har den massevis av personlighet (også avhjulpet av kult design og mange tøffe farger og detaljer). Jeg tror dette er en bil du vil bli ganske så glad i.
Aygo kommer til Norge i månedsskiftet august/september.
Data:
Motor: R3 uten overlading, 998 ccm, 72 hk v/6 000 o/min, 93 Nm v/4 400 o/min. 0-100 km/t 13,8 sek., topphastighet 160 km/t, forbruk 0,38 – 0,41 liter pr mil ved blandet kjøring, utslipp 86-93 g/km. Egenvekt 840-915 kg, lengde 3 465 mm, bredde 1 615 mm, høyde 1 460 mm, bagasjerom 168 liter.
