Dacia Duster har vært med oss noen år, men den har ikke slått til slik den kanskje burde. Eller hva sier du til en ganske stor SUV til under 200 000 kroner. Ja, den er ny, selvfølgelig, og nei, til den prisen får du ikke firehjulsdrift. Legg på 68 000 kroner, så får du en bil som trives i terrenget.
Tekst og foto: Vegar Bjørge
Dacia Duster har fått design-oppgraderinger som gjør den litt mer moderne. Utseendet er tøft og oser av respekt. Det er en kompis du kan ta med ut i terrenget. Fronten har blitt både penere og tøffere, og her er det nå LED kjørelys. Bakenden har også fått nye LED-lykter. Forandringene er tydelige, men likevel ganske små. Langs sidene finner du dekaler med 4WD, på bilen som drar i alle hjørnene.
Innvendig har testbilen fine seter med god komfort. Seteputen er i korteste laget, men setet oppleves komfortabelt. Innstillingsmulighetene er ok, men man kunne godt hatt muligheter til å løfte det litt i framkant. Rattet kan man dra til seg og flytte opp eller ned.
Baksetet har god nok plass for 3 store barn, og man sitter også godt som voksen selv om setene er litt korte. Midtplassen er hard, men barna klager svært sjelden. Ettersom bilen er høy, er oversikten god uansett hvor man sitter.
Bagasjerommet er stort nok for en real handletur, men kanskje litt lite for en langferie med hele familien. Uten reservehjul får man plass til en del under bagasjeromsgulvet. Det går rett inn i forhold til lasteterskelen, så man slipper å ødelegge ryggen når man skal ha tunge ting ut av luka. Baksetene kan deles 60:40 om man ønsker.
Ute på veien er Duster fin å kjøre. Man sitter høyt og har god oversikt. Det er tydelig at tyngdepunktet også er høyt, og man merker godt at det er en SUV. Det blir litt gynging, man hiver den ikke inn i svingene. Understellet og fjæringen takler ujevnheter på en god måte, og det er tydelig at Duster skal oppleves som komfortabel fremfor sportslig.
Og det er egentlig betryggende. Duster er så ærlig som en bil kan være. Du får nemlig en høyreist sak som klarer seg bedre som skogsbil enn baneracer. Det er langt fra stylingsett fra M Sport og AMG. Du finner ingen antydning til spoilere, og selv hjulene viser mer gummi enn man er vant til. Det man legger merke til, er skliplater som maser om å bli testet, og skjermer som har plass til mer møkk enn en gjennomsnittlig møkkakjeller.
Dacia har også tatt terrengegenskapene på alvor, og man har muligheter for å låse driften så den drar fast på alle fire hjulene. Vanligvis går den på automatikk, og kobler inn bakhjulene ved behov. Man har også Hill Descent Control som gir deg muligheter til å kjøre ned ekstra bratte bakker. Korte overheng, og god bakkeklaring, er med på at bilen fungerer som terrengbil på en imponerende måte.
Girkassa er også bearbeidet så den skal fungere i terrenget. Skal man ha en fullgod terrengbil, er lavserie noe man ikke kommer utenom. I stedet for å ha masse gir å holde styr på, har Dacia konstruert førstegiret så lavt, at det nesten ikke er i bruk. Bare i skogen da. Andregiret duger til å kjøre i gang med, og tredje er også ganske lavt. Når man når 60 km/t, har man brukt opp de tre første. Litt uvant i starten, men man vender seg til det.
Styringen er lett, fin i byen, helt sikkert godt duganes i terrenget og ganske så bra på landeveien. Støyen har blitt forbedret, og Duster oppleves som stillegående, som igjen gir pluss på komfortkontoen. I høyere hastighet gir motoren litt lyd fra seg, men det kan vi tåle fra dieselmotoren på 1,5 liter. Man kan også få en 1,2 liters bensinmotor på 125 hk, men jeg tror dieselalternativet er best for de som ønsker terrengkjøring.
Sikkerheten er viktig, og den er også tatt godt hånd om i Duster. Selv om det er biler som har flere hjelpesystemer, får man en hjelpende hånd til både det ene og andre. Cruisehjelp er nå på plass, i tillegg til blindsonevarsler. Ellers er det airbager både til hode og kropp, uansett om du sitter foran eller bak.
Dacia-importøren prøver å være like ærlig som bilen, og sier at den største kundegruppen er bruktbilkjøperne. Det er mengden som ønsker seg en SUV som ser bra ut, har god kvalitet, kan kjøres på vanskelig hyttevei og har god nok plass til familien på 4 pluss litt turbagasje. Den topper nok ikke alle valgkriteriene, men du skal på noen år gamle biler, hvis du skal dekke alle disse behovene, til samme pris.
Største konkurrenten til Dacia Duster er da kanskje et par år gammel Nissan Qashqai eller en Kia Sportage. Felles for disse bruktbilene er at man må leite for å finne eksemplarer som selges for under 300 000 kroner, om man da vil ha noen som ikke er for gamle. Styrken til Duster er selvfølgelig prisen, som er vanskelig å få til å gå over 300 000 kroner. Man har da en helt ny bil, med full garanti i 5 år/100 000 km. Det teller faktisk en del.
De største minusene handler om følelser og at Dacia er ujålete. Den er så langt unna premium som det går an å komme, men likevel opplevde jeg lykke den uken jeg hadde den. Man kan også ta med møkkete bukseben på grunn av høy dørterskel som fort blir skitten.
Selvfølgelig får man det man betaler for, men i Duster så opplever jeg at man får litt mer. Jeg tror det er vanskelig å føle seg lurt når du har kjøpt denne. Man får en dønn ærlig bil, som er best på det den ser ut som: Terrengkjøring, og i tillegg så duger den også på så mange andre områder. Hold deg likevel langt unna Rudskogen og lignende steder. Der vil den nemlig ikke trives.
Teknisk Data:
Motor: 4 sylinder Diesel, 1461 ccm
Effekt: 110 hk / 260 nm
Lengde: 434 cm
Bredde: 180 cm
Høyde: 164 cm
Akselavstand: 268 cm
Bagasjerom: 411 – 1444 liter
Bakkeklaring: 21 cm
Vekt: 1427 kg m/ fører
Tilhengervekt: 1500 kg
0-100 km/t: 12,4 sek
Toppfart: 169 km/t
Forbruk: 0,47 l/mil
CO2-utslipp: 123 g/km
Pris fra: kr 199 900,-
Pris testbil: kr. 282 900,-
