Som navnet antyder, oppstår Crossland ved at Opel legger flere forskjellige biltyper i samme gryte og rører om. Blir resultatet treff eller miss?

Tekst of foto: David K Andersen

-Hvordan er du fornøyd med elbilen, sier folk når jeg kommer kjørende i Crossland. Jaja, litt miljøkudos der altså, det får vi ta med. Men elektrisk er den ikke, derimot en miks av ganske mye annet, nærmere bestemt SUV, flerbruksbil, småbil, og kanskje litt kompaktbil.

Greia er selvsagt at folk ikke lenger liker rene flerbruksbiler. Av en eller annen grunn sluttet vi på et tidspunkt å kjøpe tidenes smarteste biltype. Separate bakseter som kan justeres i alle retning, felles vekk ned i gulvet eller tas helt ut? Nei takk. Enorm frontrute med panorama utsikt fra oversiktlig høy sittestilling? Nei takk. Bagasjerom i varebilklassen? Nei takk.

Ikke helt SUV

Neida, vi vil ha SUV vi, for det er kult – den skaper «ha-begjær». Selv skjønner jeg ikke noe av det, og jeg mistenker at Opel tenker litt på samme måten.

Når de skal erstatte Meriva, en bil som må sies å være en av de smarteste og mest komfortable små flerbruksbilene noen sinne, hopper de ikke rett over på en ren SUV, men drar istedet med seg en del av ideene om plassutnyttelse og fleksibilitet over i en bil som ser ut som en SUV på utsiden.

Men det er den altså ikke. For det første er ikke dette en offroader. Den har ikke spesielt chassis og firehjulsdrift tilpasset best mulig fremdrift utenfor veien. Du får imidlertid økt bakkeklaring, så fremkommeligheten i snø eller langs kjerrevei med høy grønn midtrabatt mellom hjulsporene, er ikke dårlig. Ei heller evnen til å klatre over kantsteiner inne i byen, om du skulle holde på med sånt.

For det andre, har Crossland betydelig mer plass og fleksibilitet på innsiden enn du skulle tro basert på ytre format.

Plass

Allerede i forsetene, forstår man at noe ikke er som det pleier å være i SUVer. Ikke bare har fører og passasjer mye plass å boltre seg på. Fleksibiliteten i sittestillingen er enorm. Du kan sitte høyt og rett opp og ned om du vil, med trone-aktig utsikt. Men du kan også senke setet langt ned, og ta med deg rattet ut – det har lang teleskopjustering.

Selv om dette er en såkalt BCUV (småbil + crossover), kan du altså sitte som i en typisk stor tysk personbil – lavt, langt bak og med rattet horisontalt og i fanget. Dere som leser testene mine til vanlig, vet jeg er opphengt i sånt, men jeg forventer sjeldent å få det som jeg vil i en liten crossover eller SUV som dette.

Forsetene har lårstøtte som kan trekkes ut og inn, og i tillegg til vanlig jekk opp og ned, kan du heve og senke fronten av setet elektrisk. Sidestøtten er veldig fin i ryggen mens seteputen muligens er i smaleste laget for de bredere og lengre, men alt i alt er dette som med sittestillingen: Uvanlig bra for en bil på denne størrelsen. Det hele toppes forresten med et nedfellbart og svært komfortabel armelene festet i selve seteryggen.

Crossland X er ikke særlig bred, så tre voksne bak blir intimt. To derimot, har det veldig fint. Lett å gå ut og inn, fint å sitte, og godt med plass til ben og hode. Siden førerplassen har så lang teleskopjustering på rattet, kan selvfølgelig sjåføren velge å sitte betraktelig lenger bak enn han egentlig trenger. Da skrumper benplassen bak tilsvarende, men vi kan ikke regne det på minussiden.

Baksetet er justerbart i lengderetning, med deling 60/40. I fremste stilling passer det best for barn, men da vokser samtidig bagasjerommet betydelig. Litermålet er 410 til 520, med andre ord veldig stort for biltypen, og i sin største form, en reell trussel for stasjonsvogner med helt andre yttermål og prisnivå enn dette.

Typisk Opel

Interiøret ellers er typisk Opel: Enkelt og greit tradisjonelt oppsett med analoge instrumenter, en lettforståelig informasjons-skjerm mellom klokkene og det typiske Intellilink infotainmentsystemet. Her er skjermen på 8 tommer, og har Apple Carplay og Android Auto.

Utstyrsnivået er høyt i denne Premium-utgaven, med blant annet varme i frontrute og ratt, greit stereoanlegg, head up-display (på plate), stemningsbelysning, kjøling i hanskerom og to-soners klimaanlegg. Adaptiv cruisekontroll og mulighet for et mer påkostet lydanlegg, er antagelig det eneste du kan savne.

Det meste er naturligvis utført i hardplast, men toppen av dashbordet er mykt, det samme er kontaktpunktene for albuer. Alt fremstår som typisk tysk solid og godt sammenskrudd. Gule, eller kanskje er de oransjeaktige, kontrastsømmer i seter og ratt piffer opp litt, men ikke nok til å unngå at det hele blir litt mørkt og lite inspirerende. Et lite minus der altså.

På veien

Ute på veien finner Crossland et greit kompromiss mellom sport og komfort. Eller, det er vel ikke enorme mengder av noen av delene egentlig, men også vanskelig å plukke ut spesielle svakheter.

Styringen er direkte og har fin vekting. Retningsstabiliteten i høy hastighet er fin, og i svingene gjøres jobben sånn den skal. Veigrepet er godt, og den krenger ikke eller understyrer, selv om du presser på litt. Spesielt belønnende å kjøre aktivt, er Crossland imidlertid ikke.

Fjæringen er fast i fisken, på typisk tysk måte, så du har ikke fransk flyt over små ujevnheter tross bilens opphav hos PSA. Det er helt tydelig at Opel har utviklet sine egne fjærer og dempere for at Crossland skal oppleves som andre Opeler. Oppe i fart over større ujevnheter og på dårlig vei, er fjæringskomforten finfin.

Sikten er god, og selv om du kan velge å sitte lavt, er jo bilen tross alt relativt høy, så du har den typiske oversikten en SUV gir. Svingradiusen er dessuten liten, sammen med kamera bak og det hele, er Crossland lettkjørt og fin i byen.

Det største minuset er hjulstøy på grov asfalt – oppe i fart er det i grenseland irriterende. Litt synd i og med at resten fungerer så fint, men ok, dette er en forholdsvis liten og rimelig bil, man kan antagelig ikke forvente at alt er helt topp.

Automat

1,2-liters bensinmotoren med tre sylindre og 110 hestekrefter stammer fra PSA og er som kjent en svært trivelig bekjentskap. Her er det godt med krefter fra lavt turtall, og de holder stand gjennom registeret.

Forbruket er svært lavt, jeg lå på rett over 0,5 liter pr mil på landeveiskjøring og drøyt 0,6 på blandet kjøring.

Automatkassen har 6 gir og er av vanlig type med converter. Den girer rimelig raskt og mykt, og fungerer det meste av tiden meget bra. Den har det imidlertid med å gire opp eller ned litt i hytt og pine fra tid til annen, og av en eller annen grunn kan nedgiringer noen ganger være mer merkbare enn ønskelig.

Den er imidlertid på pluss-siden totalt sett. Ikke alle biler på denne størrelsen er å få med automat i det hele tatt, og ikke alle som kommer med automat er så bra som denne. I og med at slagene i den manuelle girkassen er forholdsvis lange, og at automat egentlig passer en crossover ganske fint, synes jeg Crossland passer fint med denne kassen.

Konklusjon

Dette segmentet, altså små crossovere, har fått mange tilskudd fra ulike merker det siste året – folk som før kjøpte småbil, går nå ofte for noe ala dette istedet, så pilene for biltypen peker oppover. Opels tilnærming skiller seg fra de fleste andre ved at den er mer praktisk: Innslaget av flerbruksbil i crossover-miksen, er sterkere. Dermed har du mer plass og bredere bruksområde – smart. Vi er ikke overbevist om den utvendige designen, og hjulstøy kunne vært bedre isolert. På den annen side setter vi stor pris på uvanlig fleksibel sittestilling og gode seter, samt utstyrsnivå.

Data:

Opel Crossland X 1.2T 110 hk AT6 Premium
Pris fra 254 900
Pris testbil 308 790
Motortype R3 bensin
Motorvolum ccm 1 199
HK o/min 120 5 500
Nm o/min 205 1 500
Sek. 0-100 km/t 11,8
Topphastighet km/t 187
Forbruk blandet l/mil 0,54
Utslipp CO2 g/km 123
Egenvekt kg 1 289
Tilhengervekt kg 840
Bagasjerom liter 410 – 1 255
Lengde mm 4 212
Bredde mm 1 825
Høyde mm 1 605
Akselavstand mm 2 604