Test: Jeep Compass 2.0 Multijet Limited

Siden Jeep er Jeep – på mange måter SUVens opprinnelse, er det litt rart at halve Europa kjører rundt i oppjekkede personbiler, gjerne uten firehjulsdrift i det hele tatt, og ikke nettopp i Jeep. Det vil nye Compass gjøre noe med.

Tekst og foto: David K Andersen

Det har som innledningen antyder vært vanskelig for Jeep å finne fotfeste i Europa med de mindre SUVene sine. Situasjonen hjalp betraktelig med introduksjonen av lille Renegade i 2015 – en virkelig kul sak som fint kombinerer Jeeps røffe tøffe arv med mer hverdagslige kvaliteter.

Folksomt segment

Nå er det størrelsen over som skal tas, nye Compass er våpenet. I og med at konkurransen spenner helt fra biler som nye Volvo XC40, Jaguar E-Pace og BMW X2 og til folkebiler som Toyota RAV4, Skoda Karoq og Mazda CX-5, er det litt av hvert å bryne seg på for amerikaneren.

Prisen plasserer den nærmere siste gruppe. Rundt halvmillionen gir 170-hesters dieselmotor, firehjulsdrift (såklart) og 9-trinns automat. Masse utstyr følger også med. Her har du alt fra skinn til adaptiv cruise, fra stor moderne infotainment til elektrisk bakluke.

Design

Tradisjon og moderne design mikses utvilsomt godt på Compass. Så lenge du har fronten i sikte, er det umulig å tro at dette er noe som helst annet enn en Jeep. Etter en noe friskere tilnærming med Cherokee, er de nå tilbake med den mer tradisjonelle grillen (kommer også på faceliftet Cherokee). Den som spiller helt tilbake på Willysen fra andre verdenskrig, den de aller fleste av oss på ett eller annet vis forbinder med merket. Selvfølgelig er det hele innrammet på moderne vis med LED-lys og det som skal være i dag.

Bakenden er langt mindre tradisjonstro. Den drar elementer rundt C-stolpen, kjent fra Renegade og Cherokee videre, og plasserer de fint på Compass. Bilen har karaktér i begge ender, er enkel å skille fra mengden og samtidig moderne i alt. Den fremstår mer høy og smal enn mange av konkurrentene, men jeg regner med det er med vilje – for å fremheve offroadegenskapene.

Interiør

Innvendig er jeg ikke like overbevist av designspråket. Alt ser fint ut, det er ikke noe med det. Samtidig er dette et merke jeg tenker har muligheten til å dra ting litt lenger, det har de ikke gjort. Formen på dashbordet og måten ting er lagt opp på, er helt konvensjonell, og bilen skiller seg ikke nevneverdig fra andre lignende biler – det føles litt forsiktig.

Funksjonen er det imidlertid ingenting i veien med. Instrumentene er tydelige og lettleste, antallet knapper begrenset og omtrent alt der du forventer å finne det.

Det mest spesielle er kanskje infotainmentsystemet med skjerm på hele 8,4 tommer – Uconnect. Litt flere funksjoner enn vi er vant til er inkludert her, for eksempel deler av klima-anlegget med luftfordeling, varme i seter og ratt og så videre.

Det funker imidlertid overraskende bra, for eksempel skjønner bilen at du gjerne vil ha på varme i ratt og seter når det er kaldt, så det første som skjer når du starter, er at du kan skru på dette med store knapper på skjermen. Smart.

Til forskjell fra mer eller mindre alle andre, lar dessuten Jeep deg beholde hovedmenyvalgene konstant nederst på skjermen, uansett hva annet du har framme. At den er stor og ikke minst firkantet, og ikke i widescreen-format, tillater dette. Dermed har du litt mer å forholde deg til framme hele tiden, men det venner du deg raskt til, og jeg finner løsningen god.

Liker, gjør jeg også at skjermen er plassert så langt inn i kupéen at det ikke er nødvendig å lene seg forover for å betjene den – meget bra. På den negative siden, kunne den godt vært plassert noe høyere, slik at du slapp å ta blikket fullt så langt ned når du ser på den.

Kvalitetsfølelsen i interiøret er fin med myke materialer på alle høyere-liggende flater. Bedre enn mange SUVer på samme størrelse. Avstanden til eksempelvis Volvo XC40 er imidlertid fortsatt tydelig merkbar, men jeg synes Jeep kommer greit unna med dette, det er tross alt en rimeligere bil.

Plass

Seter og ratt har gode justeringsmuligheter til alle kanter, du kan nok sitte mer tilbakelent og personbilaktig i en del av premium-alternativene, men samtidig kan du senke setet nok, og ta med rattet såpass langt ut, at du føler du sitter i bilen og ikke på den.

Sittekomforten foran er ikke noe spesielt å skrive hjem om i hverken positiv eller negativ retning – dette er bra uten å utmerke seg. Sidestøtten er begrenset, slik den skal være i bil som dette, men samtidig nok til å holde deg på plass så lenge svingene ikke tas ukomfortabelt fort.

I baksetet er det ikke noe å si på plassen, store og små har nok, og tilgangen gjennom bakdørene er god. Sittekomforten er imidlertid ikke helt på topp, her er det antydning til benkefølelse.

Bagasjen svelger unna 438 liter og burde holde fint om det ikke er stasjonsvogn-aktige volum du er på jakt etter. Gulvet er forresten variabelt, så om du vil bli kvitt terskelen kan du heve det. Da minker volumet til 388 liter. Setene felles for øvrig enkelt 40/20/40, og bakluken åpnes elektrisk.

På og av veien

Noen utpreget svingmester, er ikke Compass. Den lener seg en del når det går unna og styringen innbyr ikke heller til aktiv kjøring, den er hverken blant de mest direkte eller har særlig veifølelse. Men det gjør ingen ting, for veigrepet og chassisets evne til å beholde det, selv når veien er dårlig og farten god, er det ingenting galt med. Og hvem kjøper en Compass for å grisekjøre på svingete veier? Kanskje ikke så mange.

Det betyr imidlertid ikke at moro bak rattet ikke er et alternativ. Her kan nemlig antispinn- og antisladd-systemer skrus helt av, og med fin balanse i bilen og ikke minst et firehjulsdrift-system som dytter nok krefter bakover ved behov, er veien til lek i snøen kort. Det skorter ikke på kjøregleden, som du kanskje ser på bildene…

Til vanlig er Compass forhjulsdreven, kreftene bakover kobles inn ved behov, via en elektrisk styrt clutch. Det skjer såvidt jeg kan merke raskt nok til at den føles firehjulsdreven det meste av tiden på glatt føre.

Om vanskeligere terreng skal forseres, kan du med et hjul velge snø, sand, gjørme eller stein. Du ser også at den har en knapp som heter 4WD low. Det betyr ikke lavserie, for det har den ikke, men at du låser bilen førstegir. 4WD lock, låser mellomakslingen.

Korte overheng gir krappe angrepsvinkler ved offroadkjøring, så sammen med drøye 20 cm bakkeklaring og muligheter for hjelp fra Select-Terrain, kommer du nok frem på litt vanskeligere steder enn mange av konkurrentene.

Komfort og motor

På dårlig vei, hvor chassiset virkelig må jobbe, føles hjulopphenget solid og bygget for å tåle en trøkk. Egentlig gjør hele bilen det, når jeg tenker etter. Den bryr seg liksom ikke noe om dårlig vei, og du føler ikke på at du bør være forsiktig for at ikke noe skal bli ødelagt.

Med den følelsen kommer også komforten, for her svelges selv store og skarpe ujevnheter fint unna uten å sende dem videre inn i karosseriet og til slutt frem til førersetet. Jeg sier ikke at komforten i Compass er på vei inn i rekordbøkene, men den er god. Og dessuten forsterket av svært lavt støynivå i kupéen.

Den kraftige dieselmotoren bidrar også til god komfort. 170-hesteren er både sterk på lavt turtall og glad i høyt. Det meste av tiden beveger sjelden turtelleren seg mye, motoren har jo 9 gir å spille på her. Men om du virkelig vil bruke hele registeret, er dette noe så sjeldent som en relativt turtallsvillig diesel.

På støy og vibrasjoner er den ikke ledende, spesielt ikke under hard akselerasjon. Til vanlig derimot, merker du ikke stort til den. Og jeg synes automatkassen gjør en fin jobb. Som med chassiset, gir også drivlinjen i Compass et kraftig og solid inntrykk.

Konklusjon

Jeep Compass slår ikke nødvendigvis de andre på pris, plass, utstyr eller andre målepunkter du finner ved å sammenligne på papiret. Her er den på nivå med konkurrentene – litt bedre på visse punkter, litt dårligere på andre. Istedet vinner Compass på at den er en Jeep, og da mener jeg ikke bare navnet eller utseendet: Den føles sånn å kjøre også. Litt kraftigere og røffere, bedre rustet for dårlige veier, og med litt større sjanser for å nå målet etter at veien har sluttet. Litt mer ekte SUV, med andre ord.

1 av 45

Data: